Norske sparevaner skiller seg kraftig fra svenske og danske

Nordmenn sparer mest i bank, mens svensker og dansker sparer langt mer enn oss i aksjer og fond. Hvorfor er det slik?

– Jeg tror at vi har litt lav hverdagskompetanse på det å spare i aksjemarkedet. Der ligger nok våre naboer foran oss, medgir Wenche A. Martinussen, Storebrands konserndirektør for personmarked (toppbildet). 

Mens hver svenske i snitt har 211 000 kroner og hver danske har 214 000 kroner investert i noterte verdipapirer*, er den samme beholdningen kun 61 000 for nordmenn. Det viser statistikk fra SSB.

Våre naboer sparer med andre ord over tre ganger så mange kroner på børsen som oss nordmenn.

Syv av ti sparekroner investert «feil»

Martinussen påpeker at hele syv av ti norske sparekroner står på bankkonto. Ifølge tallene fra SSB sparer også nordmenn knepent mest i banken. Mens nordmannen har 235 000 kroner i bankinnskudd, har svensken og dansken henholdsvis 181 000 og 230 000 kroner på konto.

– Investerer du i et aksjefond eier du en liten del av mange selskaper og du får med deg verdiskapningen deres. Mange nordmenn tror nok at sparing i aksjefond er gambling, men det stemmer ikke. Statistikk viser at det over tid er det veldig smart å sette den langsiktige sparingen din i aksjemarkedet.

Infografikk_sparing_skandinavia@2x
BØRS ELLER BANK?: Infografikken over viser forskjellene mellom hvordan nordmenn, svensker og dansker sparer. Nordmenn ligger bak både svenskene og danskene når det kommer til sparing i fond og aksjer. 

Fond banker banken på avkastning

La oss se på et eksempel**. Si at du i 1999 hadde 100 000 kroner du ville spare. Hvis du satte inn pengene dine på en bankkonto, kunne beløpet vokst seg til 173 000 kroner ved starten av 2019.

Hadde du derimot lagt pengene i et globalt indeksfond, kunne du sittet igjen med hele 270 000 kroner ved forrige årsskifte. På oslobørsen kunne du forvente at pengene hadde vokst seg til 550 000 kroner.

Vi lever lenger, og vi får færre yrkesaktive. Det betyr at vi må ta mye større grep om vår egen langsiktige sparing.
- Wenche Martinussen, Storebrands konserndirektør for personmarked

På tross av «dot com»-boblen som sprakk i 2001, og en av de største finanskrisene i moderne tid i 2008, har børsen likevel banket banken på avkastning.

Historisk er det svært få tiårsperioder der avkastningen på børsen har vært mindre enn i en bankkonto. Aksjer har faktisk slått bankrenten i 33 av 35 rullerende tiårsperioder siden 1975. 

Det er kun tiåret mellom 1999 og 2009, samt tiåret mellom 2000 og 2010, hvor banken har vært best. Da slo banken aksjemarkedet med henholdsvis to og én prosentpoeng ekstra årlig avkastning. Til sammenligning slo aksjemarkedet banken med ti årlige prosentpoeng i den siste tiårsperioden.

Lurer du på hvordan du kan få råd til å spare mer? Les: Med disse enkle grepene sparer Torgeir 20 000 ekstra i året

aksjerogbank
LANGSIKTIG SPARING: Historisk sett er det mer avkastning å hente i aksjefond enn i banken. Aksjer har slått banken i 33 av 35 tiårsperioder siden 1975. Infografikk: Storebrand 

Egen bolig og kulturforskjeller

Martinussen tror at en årsak til at nordmenn henger bakpå svensker og dansker i aksjer, er at nordmenn er mestere i «boligsparing». 

– Nordmenn plasserer veldig mye penger i egen bolig. Mer enn tre av fire husholdninger i Norge eier boligen sin. Det er helt i europatoppen. Selv de med god økonomi i andre land kjøper ikke nødvendigvis hjemmet sitt, sier hun.

Les også: – Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

I tillegg kommer nordmenns relativt lave aksjekompetanse sammenlignet med våre naboer, tror Martinussen. Nordmenn har rett og slett ikke tradisjon for å spare i aksjer. 

– Vi har vært veldig trygge på at staten passer på oss. Vi forventer at staten kommer til å ivareta alle sine fremtidige forpliktelser og at vi ikke nødvendigvis trenger å spare langsiktig på egenhånd.

Les også: Dagens 30-50-åringer kan vente seg pensjonssmell

Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg.

– Sverige har gjennomgått store endringer i pensjonssystemet allerede – her har de vært i forkant av oss nordmenn. Det har gjort at flere svensker er bevisste på at de må ta ansvar for egen sparing. Nå er den norske pensjonsordningen også i stor endring. Dette håper jeg fører til at flere nordmenn får opp øynene også, sier spareekspert Martinussen.

Inflasjon spiser av sparepengene

Befolkningssammensetningen i Norge er nemlig også i endring. Mens det i dag er 2,6 arbeidstakere for å betale for hver pensjonist, kommer det i 2050 til å være kun 1,6 arbeidstaker per pensjonist, påpeker Martinussen.

– Vi kommer til å få utbetalt mindre pensjon enn foreldregenerasjonen. Vi lever lenger, og vi får færre yrkesaktive. Det betyr at vi må ta mye større grep om vår egen langsiktige sparing, sier hun.

Les også: Fire råd som hjelper deg å velge riktig spareform

Når det kommer til den langsiktige sparingen, er Martinussen klar på at den bør plasseres i aksjer.

– Vi bør ikke sette den langsiktige sparingen i bank, da får vi lite avkastning. Med rekordlave rentenivåer og inflasjon på over to prosent, taper sparepengene seg i verdi av å sitte på en sparekonto, avslutter hun.

*Noterte verdipapirer omfatter noterte aksjer, verdipapirfondsandeler samt sertifikater og obligasjoner.

**Grunnlaget for regnestykket: Ifølge SSB har bankrenten i snitt i disse 20 årene ligget på 2,78 prosent. I samme tidsrom har avkastningen for MCSI-indeksen i snitt vært 5,09 prosent, mens avkastningen på den norske OSEFX-indeksen i snitt har ligget på 8,9 prosent.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.