Slik finner du spareformen som passer deg best

Nordmenn er svært glade i å spare i bank, men de siste årene har også flere fått øynene opp for rente- og kombinasjonsfond. Hvilken sparing passer best for deg?

– Det har vært flere tilløp til urolig sjø i verdens aksjemarkeder de siste par årene. Det er i seg selv ikke unormalt. Men der svingningene er midlertidige, bør sparingen din være det motsatte, nemlig langsiktig, sier spareekspert og pensjonsøkonom Knut Dyre Haug Storebrand.

I likhet med de fleste andre spareeksperter har han et tydelig råd: Du bør plassere sparepengene dine andre steder enn i banken. De siste årene har vi i snitt fått under én prosent rente på innskuddene våre, ifølge statistikk fra SSB. Med en inflasjon som ligger og vaker rundt to prosent i året, taper vi altså – litt etter litt – på å ha pengene våre i banken.

– Med en inflasjon på to prosent, så vil en vare som koster 100 kroner i år koste 102 kroner neste år, sier Haug.

– Det viktigste målet for langsiktig sparing er at pengene blir mer verdt – de må slå inflasjonen, som et minimum. 

Det er imidlertid ikke tilfellet for store deler av sparebøssa vår. Nordmenn har over 1 200 milliarder kroner stående på ulike bankkontoer. Det utgjør hele 250 000 kroner per innbygger og over 70 prosent av all sparingen vår. Det er mange kroner som kunne vært ute i arbeid i stedet for å krympe år etter år.

Rente- og kombinasjonsfond er eksempler på spareformer som gir en høyere forventet avkastning enn banken, uten at du trenger å være redd for store svingninger i verdiene.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

Heldigvis finnes det flere gode og lett tilgjengelige alternativer.

– Det kan være mange gode grunner til å ha sparepenger i banken. En buffer på konto gir deg for eksempel frihet i det daglige, og er et langt bedre alternativ enn dyre forbrukslån hvis det dukker opp uforutsette utgifter. Men har du mer enn et par års sparehorisont så fins det bedre alternativer der ute. Rente- og kombinasjonsfond er eksempler på spareformer som gir en høyere forventet avkastning, uten at du trenger å være redd for store svingninger i verdiene, forklarer Haug.

Fire råd

Men hvilke alternativer finnes, og hva passer best for deg? Haug ramser opp fire hendige tommelfingerregler:

1) Ha en buffer for uforutsette utgifter
Sørg for å ha en buffer på et par-tre månedslønner i banken. Da har du råd til å finansiere verkstedbesøk eller ny oppvaskmaskin uten vanskeligheter.

2) Spar langsiktig i aksjefond
Har du en tidshorisont på fem år eller lenger, så anbefaler vi sparing i aksjefond. Her kan pengene dine jobbe for deg, og det er her forventet avkastning er størst over tid.

Les også: Hva sparer folk på min alder til pensjon?

KnutDyreHaug_forklarer_800x
HOLD DEG TIL PLANEN: Ta tiden til hjelp og la pengene jobbe for deg, råder Knut Dyre Haug i Storebrand. Foto: Kristian Skalland Moen

3) Spar med mindre risiko i rentefond eller kombinasjonsfond
Blir du nervøs og usikker når børsen svinger? Fordelen med rentefond er at de svinger mindre i verdi enn aksjefond, samtidig som de over tid har gitt høyere avkastning enn sparing i banken. Et alternativ er et kombinasjonsfond, som inneholder en blanding av aksje- og rentefond. Det gir høyere forventet avkastning, men også litt mer svingninger.

Les også: Hvilken fondstype bør du velge?

4) Snakk med en rådgiver
Sett deg inn i det du skal investere i. Det gjør det enklere å være trofast mot spareplanen din. En rådgiver vil gi deg god oppfølging og hjelpe deg å bestemme hvilken spareform som passer best for akkurat deg.

Rentefond mer populært ved børsuro

Så hva bør du da gå for? Rentefond eller aksjefond? De siste årene har vi hatt flere perioder med urolige markeder. Det har fått flere til å få opp øynene for rentefond. 

Å hoppe og sprette rundt er en svært usikker strategi.
- Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening

– Det har vært noen krusninger i overflaten, men ikke noe dramatisk. Når det er børsuro er det vanlig å se en økning i investeringer i rentefond, og at noe penger blir flyttet ut av aksjefond, forklarer Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening. 

Bernt-web-2017_800p_tiny
TENK LANGSIKTIG: Bernt S. Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening, anbefaler deg til å holde deg til spareplanen din. Foto: Irene Sandved Lunde / VFF

Han anbefaler at du holder deg til spareplanen din. Det betyr at dersom du aksepterer risikoen og setter pengene dine inn i et aksjefond, bør du bli værende selv når aksjeverdien faller. Dersom du ikke aksepterer risikoen, bør du heller ha pengene i banken eller investere i et rentefond først som sist.

– Å hoppe og sprette rundt er en svært usikker strategi. Da ender man gjerne med en mindre avkastning over tid.

Zakariassen forteller at det norske fondsmarkedet har en relativt høy aksjeandel sammenlignet med andre land. I Norge er rundt halvparten av penger i fond plassert i aksjer, mens andre land er langt mer rettet mot rentefond.

– Det er bra. På lang sikt er det i aksjefond vi forventer å få mest avkastning, sier han.

Føl deg frem!

Dersom du takler svingninger i markedet dårlig, så kan også en del av din langsiktige sparing være i rentefond, ifølge Haug. Det har normalt en lav risiko, og du kan over tid forvente å få høyere avkastning enn i banken.

Les også: Tre nyttige påminnelser når markedene svinger

– Synes du alt snakket om risiko og svingninger er for fremmed og du synes dette virker vanskelig, anbefaler jeg deg å snakke med en rådgiver. Dette er veldig nyttig og de fleste som gjør dette får et helt annet syn på dette med fondssparing. Og gjør dette før du gjør som så alt for mange av oss og heller la pengene stå stille på sparekonto, sier Haug.

Han understreker samtidig at mange forbinder aksjefond med vesentlig mer risiko enn det egentlig innebærer. 

– Mange tror at hvis de plasserer pengene sine i et aksjefond, så risikerer de at de aldri får se pengene sine igjen, at de kan bli helt borte. Det stemmer ikke. Selv under finanskrisen i 2008 falt ikke børsen med mer enn 50 prosent, og det tok ikke mange månedene før markedet hadde hentet seg inn igjen.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.