Disse samboerfellene må du se opp for

Her er åtte punkter norske samboere må kjenne til for å unngå en alvorlig økonomisk smell.

Storebrand arrangerer jevnlig en rekke seminarer og foredrag for våre kunder. Et seminar som har vært spesielt populært blant både unge og eldre Storebrand-kunder er «Den moderne familien – mine, dine og våre barn», der nettopp rettighetene til samboere – samt mangelen på dem – er et hett tema.

Les også: – Det gikk opp for meg at hun kunne sitte igjen uten noen ting

Vi har oppsummert de åtte viktigste punktene fra seminaret. Er du og samboeren din klar over dette?

1. Ikke alle familier er like etter loven

En moderne, norsk familie er ikke lenger bare mor, far og to barn. Du har samboere, ektefeller og folk som bor alene. Du har felles barn, særkullsbarn på den ene eller begge sider, eller ingen barn.

Uansett hvordan familien er sammensatt, finnes det visse arveregler i norsk lov som alle må følge. Disse slår på langt nær likt ut for alle – og spesielt dårlig stilt står samboerne.

2. Samboere kan sitte igjen uten noen ting

Når foredragsholder Tommy Christiansen, fagansvarlig og advokat i KAN Finans, forteller publikum om hvor få rettigheter samboere uten felles barn egentlig har etter loven, går det gjerne et gisp gjennom salen.

– Det er bare hvis dere har, eller venter felles barn, at samboere arver hverandre – med mindre dere oppretter testamente, sier Christiansen.

seminartommy_2_800x.jpg
ENGASJERT: Tommy Christiansen, fagansvarlig og advokat i KAN Finans, har gitt mang en seminardeltaker noen aha-opplevelser i løpet av vårens seminarrunde for kunder med pensjon i Storebrand. Foto: Mikael Lunde

3. Det er noe som heter arveklasser

Ifølge arvereglene opererer vi med tre såkalte arveklasser i Norge.

I den første finner du barn til arvelater, eventuelt barnebarn om barna ikke lever. Disse kalles livsarvinger. Finnes det ingen livsarvinger, går arven videre til andre arveklasse – der man finner far og mor. Lever ikke disse, går arven videre til bror/søster, og fortsetter eventuelt til nevø/niese.

Er det heller ingen i andre arveklasse, går arven til tredje arveklasse – der prioritert rekkefølge er besteforeldre, tante/onkel og fetter/kusine. Om ingen av disse finnes, er det til slutt staten som arver.

Det er antallet eksisterende arvinger som befinner seg i disse arveklassene som avgjør hvor mye gjenlevende ektefelle sitter igjen med. I dette regelverket ser man imidlertid svært tydelig hvor forskjellige rettigheter ektefolk og samboere har etter loven.

Det er bare hvis man har, eller venter felles barn, at samboere arver hverandre – med mindre man oppretter testamente.
- Tommy Christiansen, fagansvarlig og advokat i KAN Finans

4. Samboere med barn eller testamente arver ikke like mye som gifte

Dersom avdøde har vært gift og etterlater seg livsarvinger i arveklasse 1, vil gjenlevende ha rett på ¼ av arven – men minimum 4 G (grunnbeløp i folketrygden), altså like over 370 000 kroner i skrivende stund.

Er det gjenlevende i arveklasse 2, får ektefellen halvparten (men minst 6 G), mens ektefellen får alt om det bare er gjenlevende i arveklasse 3.

For samboere er situasjonen en helt annen etter loven:

– Det er bare hvis man har eller venter felles barn at samboere arver, om man ikke oppretter testament. Da er det også bare snakk om 4 G, og aldri mer – i motsetning til hos ektefeller, der det er et minimumskrav om 4 G, sier Christiansen.

Er du usikker på hvordan du og dine nærmeste er sikret økonomisk om du blir ufør eller i verste fall dør? Sjekk Trygghetsveilederen på storebrand.no

offset_221699_w800px.jpg
LAG EN SKRIFTLIG AVTALE: Ved samlivsbrudd kan det skje ting man bør forberede seg på mens man er venner. Vær smart – lag skriftlige avtaler. Illustrasjonsfoto

5. Samboere uten barn stiller bakerst i køen

Er det derimot ingen felles barn, har ikke gjenlevende samboer rett på noen ting etter loven. Dette gjelder også uavhengig av hvilken arveklasse eventuell gjenlevende familie – om noen – befinner seg i.

Det betyr at en fjern nevø – eller staten! – kan arve alt, mens en samboer gjennom svært mange år kan sitte igjen uten en krone.

Det finnes flere eksempler på at gjenlevende samboer ikke får beholde boligen.
- Tommy Christiansen, fagansvarlig og advokat i KAN Finans

Om samboere for eksempel har eid et hus sammen, vil den gjenlevende selvfølgelig beholde verdien av sin del av huset. Men det er likevel ikke noe garanti for at han eller hun får beholde selve huset:

– Det finnes flere eksempler på at gjenlevende samboer ikke får beholde boligen. Barn eller andre slektsarvinger vil gjerne ha pengene sine, og da opplever enkelte at de må selge huset om man ikke har sikret seg, sier Christiansen.

Les også: Hva skjer med familiens økonomi hvis du dør?

6. Gjelder også ved brudd

Også om samboere går fra hverandre, kan samboere uten avtaler oppleve «lite rettferdige» utfall.

Christiansen trekker frem historien om kvinnen som etter 16 år og to barn bare sto igjen med smuler etter et brudd

– Hun hadde betalt halvparten at alle utgifter hele veien, men Høyesterett kom likevel frem til at hun ikke eide noe av boligen. Det ble ikke noe eierskap eller penger tilbake av at hun hadde bodd der og betalt halvparten i 16 år.

7. Gode muligheter for å sikre seg

Om man føler at gjenlevende samboer bør arve litt mer enn loven tilsier, har man heldigvis gode muligheter for dette gjennom testament, samboeravtaler og livsforsikring, sier Christiansen.

– Bare det å vite hvordan situasjonen blir, er det første steget. Så må man se hva man ønsker å gjøre med dette. Det er jo ikke sikkert at man ønsker utfallet, for eksempel at huset skal gå til hans fetter uten at noe går til samboeren.

I en samboerkontrakt kan man for eksempel regulere eierskap og brøker ved et eventuelt brudd, men ikke bestemme noe om fordeling av arv. Da må et testament til, og dette må igjen oppfylle en rekke krav for å være gyldige. Og har man har behov for ekstra midler, er det smart å vurdere livsforsikring.

Les også: Hvis du ikke kan jobbe lenger, klarer du da å betale gjelda?  

8. Gjør noe med det!

Det finnes altså mange andre måter å sikre hverandre på enn å inngå ekteskap. Så lenge alle er klar over situasjonen, og gjør de nødvendige grep, kan samboere bli minst like godt sikret enn ektefolk – om ikke bedre, for eksempel ved å inngå gode forsikringsavtaler for liv og helse, eller lage skriftlige og bindende avtaler, gjerne i samråd med en advokat.