Dette må du vite om indeksfond

Hva er vanlige misforståelser om indeksfond, og hvem bør investere i dem?

Men helt først: Hva er et indeksfond?

Kort sagt prøver ikke indeksfond å slå markedet eller å plukke ut vinnerne på børsen, slik som aktive fond. I stedet er målet å gjenspeile utviklingen i en markedsindeks.

For eksempel: Er fondet et norsk indeksfond med for eksempel referanseindeksen til Oslo Børs, skal du forvente tilsvarende avkastning som utviklingen til Oslo Børs. Dersom børsen stiger med ti prosent, skal indeksfondet gjøre det samme.

Hva mer bør vi vite om disse fondene? Vi spurte Andreas Poole, som er porteføljeforvalter i Storebrand og jobber med indeksnær forvaltning og faktorfond.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med indeksfond er at de er billige i drift, forklarer Poole. 

– Siden målet ikke er å slå markedet, krever indeksfond mindre arbeid enn aktive fond. Dessuten er fondene ofte større, noe som gir stordriftsfordeler, sier han.

De årlige gebyrene til et indeksfond er gjerne mellom 0,2 til 0,4 prosent, mens gebyrene til aktive fond ofte ligger mellom en og to prosent. Over mange år kan forskjellen i gebyrer vokse seg veldig stor. Dersom du investerer 250 000 kroner i 25 år kan prisforskjellen mellom et indeksfond og et aktivt fond være på hele 171 400 kroner, ifølge en utregning av Forbrukerrådet (pdf).

– Med høye gebyrer starter du i minus, og forvalteren skal være veldig god for å klare å slå børsen og tjene inn forvaltningshonoraret hvert eneste år, sier forvalteren.

– Og hva er den største ulempen med indeksfond?

– Du gir jo fra deg muligheten til meravkastning. De er vanskelig å finne, men det vil alltid være noen aktive fond som slår indeksen.

Det enkleste er ofte det beste, også med investeringer.
- Andreas Poole, forvalter i Storebrand

I enkelte mindre markeder, som i Norge, er det også gode forutsetninger for at aktive fond skal lykkes i å slå referanseindeksen, påpeker Poole. Forutsetningene er imidlertid ikke like gode i de store globale markedene.

– Globalt er det langt flere analytikere som følger med og det meste av informasjonen om selskaper er kjent. Da er det vanskelig å vinne på å vite mer enn andre.

i

Indeksfond

  • Om lag 94 prosent av personkunders aksjefond er aktive, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening.
  • I 20-årsperioden 1998-2017 hadde globale indeksfond høyere nettoavkastning enn snittet av aktivt forvaltede fond, ifølge Forbrukerrådets rapport «Velge aktive aksjefond eller indeksfond? – 20 års analyse».
  • Den samme rapporten fant at aktive fond i Norge i snitt slo norske indeksfond i samme tidsrom.
  • Indeksfond ble funnet opp av amerikaneren Jack Bogle i 1975. Siden den gang har indeksfondene økt massivt i popularitet. Bogle selv, som døde i starten av 2019, oppnådde kultstatus og hans store skare av beundrere kaller seg selv «bogleheads».
  • Bogle startet Vanguard Group som i dag forvalter over 45 000 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens største investeringsselskaper. Investorlegenden Warren Buffet, i skrivende stund verdens tredje rikeste mann, har sagt: «Hvis det noen gang skal reises en statue for å hedre personen som har gjort mest for amerikanske investorer, bør det soleklare valget falle på Jack Bogle.»

Dette er «indeksfondmytene»

– Er det noen misforståelser eller myter om indeksfond?

– En antagelse er at globale aktive fond i snitt gjør det bedre enn indeksfond. Det er feil. Skal du lykkes med å investere i aktive fond, må du klare å velge det riktige aktive fondet fra år til år.

– Er det ikke bare å se hvilke fond som har gjort det sterkt de siste årene? Gir ikke det en god indikasjon på hvilke forvaltere og fond som er gode og mindre gode?

– Du kan ikke bare se på hva som har gått bra tidligere, fordi de som har levert gode resultater de siste årene, leverer ikke nødvendigvis bra i de neste. Det samme gjelder også omvendt: Fondene som har gjort det svakt i en periode, kan plutselig gjøre det best i den neste.

Les også: Fire råd som hjelper deg å velge riktig spareform

En rapport fra Forbrukerrådet illustrerer dette. Den viser at et fonds tidligere suksess er en dårlig pekepinn for fremtidige prestasjoner. Eller som det står i rapporten:

«Forbrukerrådet finner ingen dokumentasjon som kan understøtte en sammenheng mellom enkeltfonds historiske prestasjoner med fremtidige prestasjoner. Et fond som har gitt høy meravkastning en periode og som derfor fremstår som «et av de beste aksjefondene» kan like gjerne underprestere neste periode»

Heldigvis er ikke det bare dårlig nytt. Forbrukerrådet fant nemlig at å velge indeksfond, med lave gebyrer, gir størst sannsynlighet for å gi best avkastning blant de globale fondene. Trekker du fra kostnader og gebyrer taper de aktive globale fondene i snitt 0,89 prosent målt mot børsen (fondenes referanseindeks). For Europa-fondene og Norden-fondene var forskjellen i favør indeksfond enda større.

Det er med andre ord mulig å velge det billigste fondet, og glise hele veien til banken.

– Er ikke det litt rart? Indeksfond er billigst, bør de ikke også da gjøre det verst?

– Grunnen til at de er så billige, er at de koster mindre å forvalte, ikke at indeksfondene er dårligere eller gir lavere avkastning.

– Indeksfond er blitt kalt for «idiotpenger». Er de litt dumme i pappen disse fondene?

– Nei, det enkleste er ofte det beste, også med investeringer. Det at noe er enkelt, er ikke det samme som at det er idiotisk, sier Poole.

Les også: Når skal jeg spare i banken, og når skal jeg spare i fond?

Passer indeksfond for deg?

Norske privatkunder investerer brorparten av pengene sine i aktivt forvaltede fond, ikke i indeksfondene. Likevel mener Poole at indeksfond er et godt valg for privatpersoner som ikke ønsker å bruke tiden sin på å lete etter vinnerfondet. 

– Hvis du tenker langsiktig, har en sparehorisont på minst fem år, og ikke ønsker å bruke mye tid og energi på å spå hvilke aktive fond som gir best avkastning, er indeksfond et godt valg for deg, sier han.

– Hvis man er interessert i indeksfond, hvilke bør man velge? Norsk, globalt, nordisk, europeisk, amerikansk, fremvoksende markeder?

– Det tryggeste valget er å kjøpe brede globale indeksfond. De har lavere risiko enn mindre markeder som det norske. Det eneste minuset er at disse bærer med seg en valutarisiko siden du kjøper aksjer i amerikanske dollar.

Les også: Tre nyttige påminnelser når markedene svinger

Det betyr at dersom markedet stiger med 10 prosent, samtidig som dollaren svekker seg med tilsvarende sammenlignet med den norske kronen, sitter du igjen uten avkastning.

– Dersom du er bekymret for det, eller tror den norske kronen kommer til å styrke seg kraftig de neste årene, kan det være lurt å kjøpe valutasikrede fond. Disse fondene fjerner denne risikoen.

i

Fondsjungelen

  • Indeksfond: Indeksfond blir kalt passive fond. Det er fordi jobben til forvalterne til et indeksfond er å gi deg samme avkastning som fondets referanseindeks. Forvalteren skal ikke vurdere selskapene, men kun investere i de selskapene som inngår i fondets referanseindeks.
  • Faktorfond: Dette er en slags mellomting mellom et aktivt og en passivt fond. Her er forvalternes jobb å lage modeller som velger ut aksjene som det skal investeres i. Når modellene er utviklet, er forvalternes jobb å løpende justere dem hele tiden. Disse fondene ligger derfor også i pris mellom et aktivt og passivt fond.
  • Kombinasjonsfond: Kombinerer du aksjefond og rentefond, får du et kombinasjonsfond. Mens et aksjefond minimum må ha 80 prosent av verdiene i aksjer, kan et kombinasjonsfond bestå av 50 prosent aksjer og 50 prosent rentepapirer.
  • Aktive fond: Målet til et aktivt forvaltet fond er å slå markedet. Det vil si at fondets avkastning skal være høyere enn fondets referanseindeks. Alle fond må ha en referanseindeks, og den skal gjenspeile det investeringsuniverset fondets forvalter investerer i. Denne referanseindeksen brukes også for å se hvorvidt forvalteren har lykkes med å slå markedet.

Indeksnære fond utelukker verstinger

Storebrand tilbyr såkalte «indeksnære» fond. Hva betyr egentlig det?

– Et indeksnært fond søker å speile utviklingen til indeks, samtidig som det velger bort en rekke selskaper. Våre fond investerer for eksempel ikke i selskaper som er involvert i korrupsjon, som bryter menneskerettigheter, som er svært miljøskadelige eller som produserer våpen som atombomber, landminer og klasevåpen, forklarer Poole.

Les også: Det som er bra for klimaet, er også bra for lommeboka di

Storebrands indeksfond følger nemlig selskapets standard for bærekraftige investeringer, på samme måte som alle andre Storebrand-fond. Når enkelte selskaper lukes ut, må disse selskapene erstattes med selskaper som «oppfører» seg på samme måte som de som er tatt ut. 

– Når vi ekskluderer tobakk, må vi finne ut hvilke andre aksjer som oppfører seg likt. Et eksempel er matkjeder og matprodusenter. Røykere kjøper stort sett tobakk uansett hvordan økonomien går, det samme gjør kundene i butikken. 

På den måten får du fordelene til et indeksfond i tillegg til at du investerer i gode, bærekraftige selskaper.

– Det er et annet viktig element ved å være investor. Som investor bør du tenke over hva du ønsker å eie og hva du ønsker å tjene penger på, avslutter Poole.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.