– Klimarisiko er ikke lenger noe som kun diskuteres blant miljøvernministre. Det er et like sentralt tema for finansnæringen, forteller Emine Isciel, senioranalytiker for klima og miljø i Storebrand, og viser til avskogingen i Amazonas.
I høst kunne NRK melde om 83 prosent flere branner i regnskogen, sammenlignet med samme tid året før. For en stakket stund var regnskogen på alles lepper – både i norske og internasjonale medier og på G7-toppmøtet i Frankrike i august. Men selv om oppmerksomheten har avtatt, så har ikke problemet forsvunnet.
– Verdens skoger er et gigantisk karbonlager og bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer. Avskoging er en alvorlig situasjon som påvirker langt mer enn Brasil, sier Isciel.
PÅVIRKER MER ENN MILJØ: – Tap av natur virker sterkt inn på finansmarkedene. Og dermed på dine, mine og våre pensjonspenger, sier senioranalytiker for miljø og klima, Emine Isciel. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
– Verdiene på tjenestene som naturen leverer for næringslivet er enorme. Dessverre er tallene enn så lenge usynlige i Excel-arkene. De har ingen markedspris, sier hun.
Isciel mener at næringslivet må erkjenne at vi er avhengige av artene og de verdiene naturen leverer. Det som på fagspråket heter økosystemtjenester.
– Tall fra OECD anslår at årlig verdi av biomangfold og økosystemtjenester er opp til 140 trillioner dollar årlig – 1,5 ganger mer enn globalt BNP.
– Vi må synliggjøre det enorme økonomiske tapet, så vel som de sosiale og miljømessige kostnadene, dersom skogen går tapt. Dette må vi ta hensyn til når vi skal kartlegge finansiell risiko for våre investeringer, forklarer hun.
Her er våre bærekraftige fond
Mer enn et miljøproblem
Dette viser at avskoging og tap av naturmangfold ikke kan begrenses til å være et miljøproblem. Å ødelegge naturen vil, før eller siden, gi store økonomiske følger.
– Tap av natur virker sterkt inn på finansmarkedene. Og dermed på dine, mine og våre pensjonspenger.
Folk flest blir kanskje ikke så bekymret av tanken på at enkelte arter blir utryddet, men for alt vi vet kan dette ha uante konsekvenser for hele økosystemer – og i verste fall føre til at de kollapser.
– Albert Einstein skal en gang ha sagt: «dersom biene på jorda forsvant, så ville menneskeheten ha fire år igjen å leve», sier Isciel og fortsetter:
– Nå var ikke Einstein biolog, men han pekte på noe sentralt. En stor del av jordas matvareproduksjon er avhengig av at biene bestøver plantene. Menneskeheten ville kanskje overlevd, men vi ville vært markant fattigere på mange vis. Ikke minst fordi insektenes pollinering utgjør store økonomiske verdier.
Dette er de viktigste tiltakene i Storebrands nye avskogningspolicy
- En tydelig målsetning og intensivering: Arbeidet mot avskoging intensiveres ytterligere, og innen 2025 skal vi, gjennom dialog og aktivt eierskap, ha oppnådd ambisjonen om å ikke være investert i selskaper som bidrar til ulovlig avskoging.
- Kartlegge risiko og være åpne om det: Vi kartlegger sektorer som har høy risiko for å bidra til avskoging. Det gjelder alle virksomheter som er involvert i produksjon, handel eller finansiering av virksomhet som bidrar til avskoging, som palmeolje, soya, tømmer og kjøttproduksjon. Fra og med neste år skal vi årlig vurdere våre investeringer opp mot avskogingsrisiko og rapportere på utviklingen.
- Påvirke selskaper og løfte standarden i sektoren: Vi skal bruke vår eierposisjon til å påvirke høy-risiko selskaper. Flere selskaper har en praksis og policyer som ikke er ambisiøse nok. Dette gjør vi gjennom omfattende dialog og stemmegivning.
Avgjørende å stanse ødeleggelsen
Regnskogen huser halvparten av alle dyre- og plantearter i verden, og det biologiske mangfoldet er truet av at store landområder blir omgjort til beitemark og jordbruk.
TRIPPEL SEIER: - Ved å ta vare på regnskogen slår vi tre fluer i en smekk: Vi bidrar til å bremse klimaendringene, tar vare på naturmangfoldet og livsgrunnlaget for menneskene som bor der, sier senioranalytiker for miljø og klima, Emine Isciel. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
– Ifølge en rapport som i vår ble lansert av den mindre kjente lillesøsteren til FNs klimapanel, FNs naturpanel (IPBES), er én million arter i ferd med å forsvinne. Mange av disse finnes bare i regnskogen.
I tillegg vil urfolket, som har bodd i Amazonas i tusener av år, miste sitt livsgrunnlag når skogen forsvinner.
– Ifølge Regnskogfondet skyldes halvparten av tropisk avskoging produksjonen av fire landbruksvarer: soya, palmeolje, papirmasse og storfekjøtt.
– Vi kan bidra til å skape et landbruk som ikke lenger driver avskoging, og som utnytter allerede tilgjengelige landbruksarealer mer effektivt enn i dag. En slik utvikling er helt nødvendig for å kunne kombinere verdens voksende matbehov med behovet for å bevare klodens skogdekke, sier Isciel.
Parisavtalen fastslår at det å redusere utslipp fra ødeleggelse av tropisk skog er en sentral del av verdens klimaløsning. Ødeleggelsen av verdens regnskoger må stanses i løpet av de neste årene hvis vi skal nå de globale klimamålene og FNs bærekraftsmål.
Her er våre bærekraftige fond
Ikke drevet av idealisme
Isciel understreker at selv om det å ta vare på skog er viktig, er det ikke ren idealisme som ligger bak den nye avskogingspolicyen.
– Vi ønsker å redusere klimarisiko i våre investeringer. Der man tidligere så på klimarisiko som behovet for å redusere egne utslipp, må bedrifter nå stille seg spørsmålet: Hva er konsekvensen av klimaendringer og klimapolitikk for min virksomhet? Bedrifter må ta stilling til om forretningsmodellen vil være lønnsom i en verden som lykkes med å nå togradersmålet, sier Isciel og fortsetter:
– Alle bransjer påvirkes av endringer i klima og miljø. De som ikke forstår det, tar en stor økonomisk risiko. De som forstår det, tilpasser seg og tilbyr løsninger på utfordringene, blir framtidens finansielle vinnere.
Internasjonalt samarbeid
Storebrand jobber hele tiden med å redusere risikoen ved å luke ut selskaper vi ikke tror på. For å oppnå enda større slagkraft samarbeider også Storebrand med andre investorer for å påvirke selskaper til å ta gode valg.
– Blant annet er vi med i PRI – et stort internasjonalt nettverk for investorer som er opptatt av bærekraft. Nylig initierte nettverket en erklæring, der 230 investorer krever at selskaper må ta grep for å stanse avskogingen, forteller hun.
PÅVIRKER MER ENN MILJØ: - Det er betydelig negative økonomiske konsekvenser knyttet til avskoging, og de representerer en risiko som vi som investorer ikke kan ignorere, sier konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, Jan Erik Saugestad. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
Konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, Jan Erik Saugestad, sier i en pressemelding i forbindelse med erklæringen, at de som aktive eiere vil bruke sin makt til å påvirke selskaper til å oppføre seg bedre.
– Vår ambisjon er å ha en investeringsportefølje som ikke bidrar til avskoging innen 2025, og vi vil ikke bevisst finansiere operasjoner som er ulovlige, som ikke beskytter skog eller som krenker rettighetene til arbeidere og lokalbefolkningen, sier han.
Målet er null avskoging
– Lenge har regnskogsatsingen vært Norges største bistandsprosjekt, og bistand til regnskogsbevaring er veldig viktig. Men for å stanse raseringen av skogen må vi få ledende selskaper i de mest utsatte bransjene til å bedre sin praksis og forplikte seg til prinsipper for null avskoging, forklarer Isciel.
Hun understreker at private aktører som Storebrand spiller en ekstra viktig rolle når det politiske landskapet ikke er i favør av miljøet, slik det er i Brasil nå, med den nye presidenten Jair Bolsonaros politikk.
– I tiden fremover blir risiko i sektorene som er beskrevet i avskogingspolicyen enda viktigere i våre analyser. Vi må kartlegge, redusere og unngå virksomhet som påvirker naturen negativt – samt finne løsninger som er til fordel for natur og mennesker, sier Isciel.
Storebrand har mål om å ikke være investert i selskaper som bidrar til ulovlig avskoging innen 2025. Men det er ikke et mål i seg selv å trekke seg ut.
– Som ansvarlig investor, er eksklusjoner av selskaper i utgangspunktet siste utvei, sier konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand Jan Erik Saugestad, og utdyper:
– Å selge seg ut betyr at vi mister muligheten til å påvirke selskapet til å endre atferd – og samtidig åpner opp for at andre investorer, som ikke tar avskoging på alvor, heller tar eierskapet. Men dersom selskapet ikke klarer å vise til framgang, kommer vi til å selge oss ut.
