I en smaragdgrønn kjole stiger hun av sykkelen på Skøyen, vest i Oslo. Bærekraftsanalytiker Sunniva Bratt Slette har knapt fått av seg hjelmen før hun begynner å snakke om bærekraft og såkalte «smart cities».
Det at hun har foreslått at vi skal møtes akkurat her, kommer nemlig ikke bare av at hun selv bor et par kvartaler unna: Ifølge Slette scorer Skøyen også høyt når det kommer til hva som karakteriseres som en grønn bydel.
– Det er for eksempel smart å bygge høyt og tett rundt kollektivknutepunkter, så det er lett å komme seg til og fra jobb uten kø. Og god solskjerming på byggene sparer energi og strøm, forklarer hun, og peker på et av byggene i Karenslyst Allé.
El-sparkesyklene har også funnet veien hit, sammen med bysyklene. I tillegg er det flere grønne lunger her, og kort vei til både sentrum og naturen på Bygdøy.
For Sunniva var det dessuten avgjørende at Skøyen ligger nære Storebrands kontorer på Lysaker.
– Da jeg skulle kjøpe meg leilighet, laget jeg en sirkel på kartet rundt Lysaker og Storebrand. Jeg ville bo i maks fem kilometer avstand fra kontoret, slik at jeg kan sykle eller gå til jobb.
Mangelen på snø ble oppvekkeren
Sunniva er født i Sverige, men flyttet til Byåsen i Trondheim som fireåring. Selv om hun lærte svensk i barnehagen, snakker hun verken svensk eller trøndersk – men østlandsk, med et bittelite snev av begge deler.
På Byåsen var hun omgitt av skiløyper og natur, og hevder selv at hun ble «født med ski på beina». Hun gikk på skiskytterlinja på Heimdal videregående skole, og det var i løpet av årene her at bærekraftsflammen i henne virkelig ble tent.
– Jeg reiste mye rundt i landet for å konkurrere i skiskyting, og oppdaget at mangelen på snø stadig ble et større problem. Det var skremmende å innse at dette hadde skjedd i løpet av min levetid.
DRAKK RENSET KLOAKK: I jobben som bærekraftsanalytiker har Sunniva blant annet vært på en smart city-tur til Singapore for å hente inspirasjon. – Vi besøkte et vannrenseanlegg der de filtrerer brukt vann – altså kloakk. Vannet ble brukt om igjen til å vanne parker, industrielt, men det kunne også drikkes. Vi smakte på det, og det smakte faktisk godt! Foto: Jonas Lisether/NewsLab
Da VM i orientering og Verdenscupen i skiskyting skulle arrangeres i Trondheim, kontaktet Sunniva dem som ledet prosjektet og spurte om å få lage en miljøprofil for arrangementene.
– Jeg fikk være med å jobbe med klimakvoter, miljøsertifisering, sikre riktig kildesortering og minimere klimafotavtrykket på arrangementene. Det var ren dugnad, og jeg jobbet sammen med andre frivillige.
Det var ingen tvil om at hun skulle følge sitt miljøbevisste hjerte videre med både utdannelse og jobb.
– Jeg hadde egentlig planer om å bli en type «Petter Smart»-oppfinner innenfor grafénmaterialer eller solcellepaneler. Det er fortsatt ikke utelukket, da, sier hun og smiler lurt.
– Men nå synes jeg det er viktig å følge pengene som finansier de spennende prosjektene.
Sunniva Bratt Slette
- Er bærekraftsanalytiker og har jobbet i Storebrand kapitalforvaltning sitt team for bærekraftige investeringer siden 2017.
- Som bærekraftsanalytiker har hun ekstra fokus på bærekraftig byutvikling, karbonavtrykk i investeringer, grønne obligasjoner og bærekraftig infrastruktur.
- Har en master i industriell økonomi med fokus på energi og miljø fra NTNU og Ajou University i Sør-Korea.
- Har tidligere jobbet i NTNU Bærekraft, med spisskompetanse i klimafinans og bærekraftig byutvikling.
Til Sør-Korea for å lære om smarte byer
Etter videregående begynte Sunniva på sivilingeniørstudiet industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU i Trondheim, med energi og miljø som hovedprofil.
Koblingen mellom finans og bærekraft er kanskje ikke åpenbar for alle, men faktum er at økonomi- og finansbransjen har en nøkkelrolle for at vi skal klare å bygge bærekraftige samfunn som er bedre å bo i. Sunniva forklarer:
– Det er viktig at kapitaleiere flytter kapital i riktig retning. Hvis vi stiller krav til investorer og sender positive signaler til bedrifter med en solid bærekraftig profil, kan vi påvirke verden i en riktig retning med hver eneste investeringsbeslutning. Derfor var industriell økonomi en veldig passende studieretning for meg.
Det var også interessen for miljøet som fikk henne til å ta et år av studiet i Sør-Korea. Og det var faktisk en artikkel i Teknisk Ukeblad som fikk henne på tanken om å reise dit.
– Den handlet om en elbuss som ladet på induksjon mens den kjørte, på grunn av magnetiske felter under bakken. «Dit må jeg dra!», tenkte jeg. Vi har ikke nødvendigvis alle svarene i Norge, og derfor må vi ut og se hva andre gjør.
I Sør-Korea bor det 50 millioner mennesker på liten plass. Der Norge har 14 mennesker per kvadratkilometer, har Sør-Korea en befolkningstetthet på hele 51. Da er de nødt til å bygge smart.
– Sør-Korea har kommet veldig langt med teknologi og «connectivity» – god dataanalyse, sensorer og mange tjenester som er koblet til internett og telefonen din. Det er råsmart! Det var der jeg virkelig fikk interessen for smart cities.
I løpet av det året rakk hun å lære seg koreansk, og fikk oppleve en litt annerledes «work-flow», med 18-timersdager, og et ganske skjevt kjønnsskille, til tider med 90 gutter og to jenter i klassen.
Finn den spareformen som lønner seg for deg
Rangerer selskaper etter bærekraft
Som bærekraftsanalytiker i Storebrand analyserer Sunniva selskaper ut fra hvor bærekraftige de er.
– Analysene vi gjør tar utgangspunkt i temaene som er viktigst, og hvor våre investeringer kan gi størst positiv endring per investerte krone. Vi rangerer dem etter hvordan de presterer på en skala basert på flere hundre indikatorer, og berømmer selskapene som har en tydelig strategi, og som gjør ting riktig målt opp mot Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
Sunniva sjekker også om selskapene måles på de rette parameterne i en smart city-sammenheng.
– Jeg sikrer at selskapene som jobber for en bærekraftig byutvikling får en bedre score. Det kan dreie seg om alt fra selskaper som er knallgode på energieffektivisering via LED-lys til de som utvikler grønne bygg.
Resultatet av analysene leses inn i investeringsverktøy som brukes av
forvaltere i Storebrand, slik at de kan vurdere faktorer knyttet til bærekraft som en av indikatorene de ser på når de skal investere.
SYKLER OVERALT: Sunniva elsker friheten av å sykle og gjør det så ofte hun kan. – Ofte tar det kortere tid å sykle enn å ta bussen. En skulle tro det var raskere å kjøre fra for eksempel Torshov til Skøyen, men det går faktisk 10 minutter raskere med sykkel. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
Som investor er Storebrand deleier i en rekke selskaper, og dermed kan de også være med på å styre selskapene i riktig retning.
– Aktivt eierskap er et fint verktøy. For eksempel kan vi gå i dialog med selskaper som har høye utslipp per enhet de produserer over tid, og som dermed har et høyt karbonavtrykk. Ved å forstå hva som skal til for å redusere utslippene, kan vi bidra til endring i felleskap, konstaterer Slette.
– Bærekraft kan fort bli et vagt begrep, men etter at vi fikk Parisavtalen og FNs bærekraftsmål kan vi ta disse målene inn i analysene våre og diskutere dem med selskapene vi investerer i. Felles retning globalt har en kjempestor effekt, for alle snakker samme språk.
En snill og smart telefon
Midt i en setning unnskylder plutselig Sunniva seg. Hun må bare sende en kollega en melding og gi beskjed om at intervjuet går over tiden. Og opp av vesken drar hun en telefon jeg aldri før har sett.
– Det er en Fairphone – en fairtrade telefon som bruker sertifisert kobolt for å sikre ansvarlig gruvearbeid, forklarer Sunniva, når hun ser mitt spørrende blikk.
Jeg trekker genseren forsiktig over Apple Watchen min, og skuler på iPhonen som ligger på bordet og tar opp intervjuet. For alt jeg vet kan begge være laget av kobolt og blitt satt sammen av barnearbeidere i Kongo.
Bærekraftsanalytikeren ser imidlertid ut til å være mest opptatt av sin egen smarte telefon.
– I tillegg er den bygget på samme måte som Lego. Jeg kan bytte ut delene når jeg trenger bedre batteri, kamera eller mikrofon. I teorien kan jeg ha den resten av livet. Hittil har jeg hatt den i 3,5 år, og er veldig fornøyd.
Det er vanskelig å ikke bli imponert over Sunnivas genuine miljøengasjement. Når jeg spør henne om hvordan hun tror vennene hennes vil beskrive henne, så tipper hun at det også er nettopp denne siden de ville ha trukket frem.
– De ville nok ha sagt at jeg er veldig utholdende når det kommer til bærekraft.
Her er våre bærekraftige fond
– Alle bør stille krav til banken sin
Sunniva prøver å ta bevisste valg som forbruker, og ettersom hun både har lang erfaring med dette og besitter en hel del kunnskap, har hun flere gode råd til andre som ønsker å bruke pengene sine på en mest mulig bærekraftig måte.
– Jeg ser på det på samme måte som å bruke stemmeretten. Som forbruker har det du kjøper og hvordan du velger å investere pengene dine noe å si. Stem på de du liker!
– Skal du spare til pensjon, for eksempel, er det bedre å plassere pengene i et fond som stiller krav til selskapene det investeres i, enn at de står i ro på en bankkonto. Selskaper som er rustet for fremtiden vil sannsynligvis gjøre det bedre finansielt over tid, som igjen gir bedre avkastning på pengene.
Sunniva anbefaler generelt at vi som forbrukere stiller krav til banken vår.
– Vi hadde ikke kunnet gjøre denne jobben hvis ikke kundene våre hadde etterspurt at vi skulle investere i bærekraftige selskaper. Det kan være så enkelt som at du går til en rådgiver i banken din og spør: «Hvis jeg ønsker å investere mer bærekraftig, hva gjør jeg?»
Håp i sikte
Selv om Sunniva er over snittet opptatt av å ta vare på miljøet, er hun ikke ekstrem. Hun synes det er kjempeviktig at bærekraft ikke skal gå på bekostning av livskvalitet – den skal enten bli bedre eller være tilsvarende god. Og når hun skal på ferie, hender det også at hun flyr.
– Det er vanskelig å reise langt uten å fly, så vi må tenke kvalitet fremfor kvantitet. Velg deg ut noen reiser du virkelig har lyst til å ta, istedenfor å dra på mange halvhjertede turer i løpet av året.
Skal hun reise innenlands, er det imidlertid tog som gjelder.
– Jeg har innført begrepet «reisekontor», og jobber ofte fra toget når jeg skal i kundemøter eller på konferanser i andre byer i Norge. Det er miljøvennlig, mye mer behagelig enn å stresse på en flyplass, og tiden jeg bruker på toget er effektiv arbeidstid.
SUSER AV GÅRDE: «Hva med noen bilder på el-sparkesykkel, da?» foreslår Sunniva, og er ikke sen med å ta på seg hjelmen. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
Slette legger ikke skjul på at hun er bekymret for all forurensningen som kommer fra flytrafikk, og poengterer at det er nødt til å skje noe på den fronten – enten det er med hyperloop à la Elon Musk eller med hydrogen og elektriske fly. Men det hun er mest redd for, er krig og konflikt som et resultat av klimaendringene.
– Miljøkatastrofer som flom og orkaner ødelegger samfunn og fører til klimaflyktninger. Mennesker må tilpasse seg på et helt annet nivå enn vi har sett til nå. Hva gjør vi når et samfunn går tomt for vann? Klimakriser forsterker konflikter.
Sunniva forteller at vi begynner å nærme oss et vippepunkt, som vi bør unngå å gå over.
– Men heldigvis er motivasjonen for å bremse klimaendringene stor, og det er så mange som jobber hardt for at vi ikke skal nå det punktet. Jeg har mer tro på at vi kommer til å fikse det nå enn hva jeg hadde for ti år siden, sier 29-åringen med stor overbevisning.
– Kunnskap er makt, og den muligheten vi nå sitter på til å skape et bedre samfunn må vi bruke. Det har skjedd så mye de siste årene, og vi må ta konsekvensen av det vi vet. Bare tenk på ozonlag-krisen på 90-tallet. Vi tok det alvorlig, fjernet KFK-gasser fra atmosfæren, og avverget krisen. Det samme kan vi klare nå.
