Sparing for vanlige folk

2022 i er godt i gang, og vi kan se tilbake på to spesielle år i spare- og pensjonsmarkedet. Da pandemien traff for snart to siden begynte også en historisk sparebølge. Samtidig ble Egen Pensjonskonto lansert, og millioner av nordmenn fikk samlet sin pensjon hos én leverandør, på én konto. Antagelig fikk mange også for første gang innsikt i hva de faktisk har i pensjonssparing.  

Storebrand gjennomfører jevnlig omfattende undersøkelser av nordmenns sparevaner og forhold til pensjon og egen økonomi. Vårt Spare- pensjonsbarometer for 2021 er klart, og viser ikke overraskende at nordmenn gjør et stort hopp i opplevelsen av å ha oversikt over pensjon. Mer overraskende er det kanskje at bekymringen om økonomien du får som pensjonist også gjør et hopp – i gal retning.  
 
Hvordan er det mulig? Vi sparer mer enn noensinne, og har bedre kontroll og oversikt over egen pensjon enn tidligere.  

Svaret er antagelig at flere har funnet ut hvor stor pensjonssparingen deres er – og ikke liker det de ser. Den ubehagelige sannheten er at folketrygden og pensjonssparingen vi har gjennom arbeidsgiver ikke er tilstrekkelig for å opprettholde den livstilen de fleste ønsker i pensjonstilværelsen.  
 
Svaret på den utfordringen har bransjen, myndigheter, bransjeorganisasjoner og forbrukerøkonomer ropt ut for full hals i flere tiår: Du må spare mer selv! 

Skjevheter i sparingen

Storebrands undersøkelse viser at det går bedre, vi sparer mer. 787 000 nordmenn sparer mer enn de gjorde før korona. Men det er mange skjevheter under overflaten. Menn sparer mer i fond, mens kvinner fremdeles foretrekker banksparing. De som jobber i privat sektor er flinkere til å spare enn de som jobber i offentlig.

Nordmenn er fremdeles veldig glad i bank og bolig, og selv med historisk lav rente vil over halvparten av befolkningen investere pengene i boligmarkedet (nedbetaling av gjeld eller boligkjøp) dersom de plutselig får 3 millioner kroner mellom hendene. Det har fungert bra de siste 20 årene (i hvert fall i de store byene), men i et lengre tidsperspektiv har ikke boligsparing vært noen gullgruve (mer om det i en senere blogg).  
 
Men mest av alt ser vi skjevheter i sparevaner knyttet til inntektsnivå. Ikke så overraskede at de med høyere inntekt sparer mer, men det ser ut til å være en dypere trend som styrer adferden til nordmenn.  
 
Vi har også spurt hva slags spareformer nordmenn mener er passende for vanlige folk. Det viser seg at nordmenn ikke identifiserer seg med de spareformene som gir høyest avkastning.  
 
 

Dette er utrolig synd, fordi alt for mange går glipp av meravkastningen som kommer ved å investere i fond og aksjer. I tillegg forsterkes inntrykket fra politisk hold med utsagn som at individuell pensjonssparing (IPS) ikke er for "vanlige folk", og at det kun er de rike som er tjent med slike produkter.

Jeg tror ikke mange millionærer mistet noe særlig nattesøvn over at innskuddsgrensen på IPS ble redusert fra 40 000 til 15 000 i året. Men mange "vanlige folk" mistet et godt supplement for å spare til egen pensjon.  
 
Vi har klart å folkeliggjøre forbrukslån (dessverre vil noen si), men har ikke gjort det samme for sparing. I stedet har vi skapt en kultur som bærer en skepsis til spareformer utenfor bank og bolig, og som forsterker forskjellene mellom inntektsgrupper, kjønn og yrkesgrupper.  
 
Hvis det skal være vanlige folks tur i 2022 så er mitt råd: Kjøp et aksjefond og bli med på verdiskapningen.  
 

Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.