Millenniumsgenerasjonen (eller «millennials», de som er født mellom 1980 og 1995) blir ofte beskrevet som tilpasningsdyktige, teknologi- og målorienterte arbeidstakere som drives av en dypere mening utover bedriftens bunnlinje.
Onde tunger beskriver dem som bekreftelsessøkende individualister som lever ut livet på sosiale medier mens curlingforeldrene deres koster unna de vanskelige hindringene.
Begge deler er nok upresise generaliseringer av en stor gruppe som er i ferd med å bli den dominerende kohorten i det norske samfunnet. Tall fra SSB viser nå at millennials har passert babyboomerne (generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1964) som den største gruppen i det norske samfunnet. De som bygget landet er med andre ord ikke i lenger flertall.
Babyboomer-generasjonen sitter fremdeles på størstedelen av kapitalen, men det er i ferd med å endre seg. De eldste medlemmene av millenniumsgenerasjonen har passert 40, og nærmer seg inntektstoppen i karrieren. Hvor de plasserer pengene sine begynner å gi utslag – så hvor går pengene?
Blant Storebrands personkunder eier denne gruppen nesten 17 prosent av markedsverdien på investeringene. Dette tallet vil stige i tråd med at de blir ferdig med huskjøp og andre store investeringer, samtidig som de nærmer seg lønnstoppen.
Storebrands kunder er ikke 100 prosent representative for det norske folk, men med over én million personkunder gir det en viss indikasjon. Det første funnet da jeg begynte å se på kundene fordelt på generasjoner er at det er tydelige forskjeller. Noen forskjeller bør det være – investeringshorisonten er gjerne forskjellig i ulike aldersgrupper, og det er naturlig at eldre generasjoner har en lavere aksjeandel i investeringene sine. Men det er ikke her generasjonene skiller seg.
Indeksfond markerer et generasjonsgap
Flertallet kjøper fremdeles fondsprodukter som ikke bare har som mål å følge en indeks, men å gi enda høyere avkastning. Dette kan være tradisjonelle aktive fond, faktorfond som bruker algoritmer for å velge aksjer eller tematiske fond som velger ut (eller bort) selskaper basert på ulike investeringstema.
Vi ser at millennials har en høy (og voksende) andel plassert i indeksfond. Generasjonen før (generasjon X, de som er født fra ca. 1965 til 1980) har samme preferanse, så skillet her går et sted ved de som er født på midten av 60-tallet.
Dette er ikke så overraskende med tanke på at indeksfond er en ganske ny oppfinnelse. Mange regner John Bogle og Vanguard som indeksfondets far. Bogles indeksfond het «First Index Investment Trust», fulgte S&P 500-indeksen og ble lansert i 1975. På det tidspunktet var det mer eksotisk enn et hegdefond er i dag, og populariseringen (og globaliseringen) av det skulle ta mange år. Vi ser derfor et mønster i kohortene, som gjerne kjøper produktene som er mest populære på det tidspunktet de begynte å investere.
Det som er mer overraskende er at den yngste generasjonen (generasjon Z, som i dag er mellom 9 og 24 år) har en betydelig lavere andel indeksfond. Mange av disse har blitt andelseiere i fond fordi de har fått det i dåps- eller konfirmasjonsgave, og det virker som vi liker å ta aktive valg når vi gir fond i gave. Å gi et indeksfond i gave virker kanskje som man ikke har lagt så mye innsats i å velge hva som passer til jubilanten?
Den grønne bølgen
Vi ser en ganske tilsvarende utvikling knyttet til fond som har en tydelig bærekraftsprofil. Her er millenniumsgenerasjonen tydelig i front, og andelen bærekraftige fond faller ganske lineært med alder. Denne bølgen startet senere og har større kraft – og skyller derfor inn over sparemarkedet mye raskere enn indeksfondbølgen.
Mange av fondene i denne kategorien har hatt en fantastisk reise den siste tiden, med avkastning som har nådd stratosfæriske nivåer (Storebrand Fornybar Energi steg alene med over 100 prosent i andre halvår av 2020). Likevel ser ikke dette ut til å trigge oppmerksomheten til de eldre sparerne. En forklaring er selvsagt at mange av de i sum selger mer enn de kjøper for å begynne å bruke oppsparte midler i pensjonsalder, men det er likevel påfallende hvor stor avstanden er.
Som på mange andre områder ser det ut til at generasjonene har ulike preferanser, og holder på disse gjennom livet. Hvis det er tilfelle står vi på foran et vesentlig skift i sparemarkedet hvor personkunders preferanser (i sum) endres mot andre investeringskonsepter etter hvert som den store kohorten med babyboomers overlater investeringsbeslutningene til millenniumsgenerasjonen.
Fremtiden ser ut til å bli grønn.
Ønsker du å bli kontaktet av en rådgiver?
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.
