Grafen under viser det relative forholdet mellom utviklede markeder (Developed markets) og fremvoksende markeder (Emerging markets) de siste 35 årene. De siste 12 av disse årene har vært en lang (relativ) nedtur for fremvoksende markeder.
Før nedturen hadde fremvoksende markeder to kraftige og langvarige opptrender. Den første utløst av oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og integrasjonen av østeuropeiske stater (som Tsjekkia, Russland, Polen og Ungarn) i den europeiske økonomien.
Den andre ble utløst av Kinas inntreden i verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 som startet verdenshistoriens største og raskeste industrialisering i et land med over en milliard mennesker.
To dype nedturer
Etter toppene i 1994 og 2010 har det vært tilsvarende dype nedturer som har redusert den relative verdien av fremvoksende markeder-indeksen i forhold til utviklede markeder. Den første nedturen kan (i hvert fall delvis) forklares av Asia-krisen som startet i Thailand i 1997, og spredte seg til flere økonomier i fremvoksende markeder. Den andre startet i 2010 og er vanskeligere å forklare. Den har redusert markedsverdien av fremvoksende markeder-indeksen til 11 prosent av globale markeder[1].
11 prosent virker i overkant lite med tanke på at de 24 landene som dekkes av MSCI fremvoksende markeder-indeks utgjør over 50 prosent av verdens befolkning og ca 41 prosent av global GDP[2].
De to største landene (Kina og India) nærmer seg 3 milliarder innbyggere alene. Det er omtrent fire ganger så mange som USA og Eurosonen sammenlagt. I tillegg er det fem land med over 100 millioner innbyggere: Brasil, Mexico, Egypt, Indonesia og Filippinene.
Europa har ingen i denne kategorien, med unntak av Russland som inntil nylig også var en del av fremvoksende markeder-indeksen, men ble fjernet med bakgrunn i Ukraina-konflikten.
Indeksen har kun to land i Afrika: Sør-Afrika og Egypt. Samtidig er det en rekke fremvoksende markeder i Afrika med potensielt store markeder som kan inngå i indeksen hvis de fyller kravene på lengre sikt. For eksempel har Nigeria, Etiopia og (snart) DR Kongo alle over 100 millioner mennesker.
Demografiske og teknologiske fordeler
Mange av disse landene har også en annen demografi enn Vesten med overvekt av yngre mennesker som gjør at andelen i arbeidsfør alder er stor og voksende relativt til pensjonister. Dette er bra både for størrelsen på arbeidsstyrken og konsumentmarkedet.
Eldre folk jobber mindre og bruker mindre penger – altså bidrar mindre til verdiskapningen. Samfunn med aldrende befolkninger allokerer også mer ressurser til helse og omsorg på bekostning av investeringer som legger grunnlaget for videre produktivitetsvekst (f.eks. infrastruktur).
En annen fordel mange fremvoksende økonomier har er muligheten til å hoppe over generasjoner med teknologi som vi i Vesten sakte og inkrementelt bytter ut. Kroneksempelet er samfunn som går rett på smarttelefoner og mobile nettverk og aldri trenger å legge kobbertråder for å etablere telekommunikasjonstjenester. Produktivitetsveksten er derfor svært høy i tillegg til at markedene vokser fordi den konsumerende og arbeidene delen av befolkningen øker.
Summen av alt dette gjør at vekstratene i mange av disse landene er på nivåer vi ikke har sett i utviklede markeder på mange tiår. Likevel ser vi at fremvoksende økonomiers aksjemarkeder taper terreng mot utviklede markeder med aldrende (og for noen skrumpende) befolkning og lav produktivitetsvekst.
Spørsmålet er hvorfor? Og er det en oversett investeringsmulighet her?
Noen mulige forklaringer på investorers lunkne holdning til fremvoksende markeder kan være:
Politisk risiko
Vi fikk nylig en brutal påminnelse om hva det kan bety å være investert i land med høy politisk risiko. Allerede før Russland invaderte Ukraina og børsene stengte, var russiske aksjer blant de med lavest prising (lavest P/E-verdier) i verden. Grunnen til det er antagelig risikopremien markedet plasserer på et autokratisk kleptokrati det mistenker ikke vil følge spillereglene. Der fikk jo også markedet rett.
Det er dessverre ikke bare Russland som har gått i autokratisk retning de siste årene. Listen over land med stadig mer autoritære og uforutsigbare ledere har økt. Ungarn, Polen, Brasil og Tyrkia er alle fremvoksende markeder med ledere investorer ser på med bekymring. I tillegg ser det ut som den største av alle fremvoksende økonomier (Kina), har begynt å konsolidere makten rundt sin leder og er på vei til å snu trenden med regelmessige maktoverføringer. Autoritære regimer er sjelden markedsvennlige, og usikkerheten rundt dette legger en demper på investeringsviljen.
Fordeling av verdiskapningen
En ofte oversett faktor er hvor verdiene som skapes ender opp. Litt forenklet er det tre grupper som nyter godt av verdiskapningen som skjer i næringslivet. Det er staten (gjennom skatt eller direkte eierskap), de ansatte (gjennom lønn) og eierne (gjennom aksjonærverdier). De siste 30 årene har aksjonærene fått en stadig større del av verdiskapningen i vesten (spesielt i USA). Gjennom reduksjon av skatt og outsourcing av arbeidskraft har både staten og ansatte sittet igjen med en mindre del av kaken. Vinnerne har vært eierne, og det har drevet kursene oppover.
Innsprøyting av likviditet
Så er det selvfølgelig den enorme stimulansen vestlige aksjemarkeder fikk gjennom koronakrisen. Flere tusen milliarder dollar landet i hendene til folk som ikke hadde annet å bruke pengene på enn sparing. USA og Europa har hatt en tilsynelatende uendelig evne til å akkumulere stadig mer gjeld og bruke pengene til å stimulere økonomien. Dette er ikke like enkelt for fremvoksende markeder. Høy statsgjeld i mer sårbare økonomier har en tendens til å ende i mislighold og valutakriser.
Hva er fremtiden for fremvoksende markeder?
I en verden hvor geopolitisk risiko øker, og globaliseringen bremser opp kan det være fristende å trekke pengene ut av fremvoksende markeder og flytte dem til opplevde trygge havner i hjemlige aksjemarkeder. Det kan hende det er en god idé, men det er verdt å ta med seg at du da vedder mot den største og raskest voksende delen av verden.
På 1500-tallet hadde Kina og India til sammen om lag halvparten av global BNP. Storbritannia hadde rundt 1 prosent, og USA eksisterte ikke ennå. På 1950-tallet var Kina og Indias andel redusert til litt over 7 prosent - i dag er de på over 20 prosent. Tør du å vedde på at de ikke kommer tilbake til halvparten av verdens verdiskapning?
[1] Emerging Market equities represent only 11% of global equity market capitalization (Source: MSCI), yet their economies represent approximately 41% of global GDP (Source: International Monetary Fund).
[2] Kilde: International Monetary Fund
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.
