– Mange nordmenn risikerer at arvepengene bare synker i verdi

– Arvesaker er helt spesielle, og det er mye følelser knyttet til disse pengene. Mange føler på en takknemlighet fordi det er et privilegium å arve, men også på en sorg og usikkerhet, sier Jens Robert Mienna.

Han er finansiell rådgiver i Storebrand og hjelper jevnlig kunder med hvordan de skal forvalte pengene de har arvet når en nær går bort.

Rådgiveren forteller at mange opplever at pengene kommer overraskende på, og at man kjenner på en ekstra forpliktelse om å bruke dem fornuftig. Samtidig erfarer han at pengene ofte blir stående på en bankkonto. Det er ikke nødvendigvis det beste.

– Stikker du hodet i sanden, risikerer du ikke bare at pengene synker i verdi ved å stå på en bankkonto, men også at arven utvikler seg til å bli en vond klump i magen hver gang du tenker på den, sier han. 

Storebrand og Skattebetalerforeningen tar deg derfor gjennom de viktigste arvereglene samt rådene for hvordan du kan investere pengene smartest mulig:

Slik er den nye arveloven

1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. Advokat i Skattebetalerforeningen, Trond Olsen, forteller at arveloven har blitt forenklet og samler tidligere lover.

Han trekker frem endringene om pliktarv som de aller viktigste.

– Pliktdelsarven til livsarvinger, som er på to tredeler av nettoformuen til arvelater, videreføres. Mens hvert barn tidligere kun hadde rett på inntil én million kroner, er dette nå endret til 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) som i dag utgjør ca 1,5 millioner kroner, sier Olsen.

GJORT ENKLERE: Advokat i Skattebetalerforeningen, Trond Olsen, mener arveloven er blitt forenklet. Foto: Skattebetalerforeningen

– Tidligere har man dermed hatt stor mulighet til å fordele de øvrige midlene. Nå kan ikke lenger arven begrenses på samme måte, og endringen styrker derfor arveretten til barna.

Før satt loven begrensninger for beløp og gjenstander.

– I den nye loven kan du testamentere bort bestemte eiendeler, selv om de er verdt mer enn pliktdelsarven. Det betyr at avdøde for eksempel kan bestemme at arvingene skal få pliktdelen i kontanter og står fritt til å testamentere boligen eller hytta til partner eller et av barna mot at de betaler det resterende til arvingene.

Arvepenger? Dette bør du gjøre først

Dersom du blir sittende igjen med penger etter oppgjøret eller arver kontanter, anbefaler Jens Robert Mienna å starte med å gjøre seg opp tanker rundt hva du ønsker å oppnå med pengene. Enten det er å bli gjeldsfri, bygge hytte, investere i eiendom eller gi barna forskudd på arv.

Men har du dyr gjeld bør du nedbetale denne først:

– Det er dessverre mange som har forbrukslån i dag. Med en så høy rente som 10 til 20 prosent skal du ha flaks for å oppnå lik rente på en investering, forteller Mienna.

Om du bør betale ned på boliglånet ditt varierer fra situasjon til situasjon, men dersom du har høy belåningsgrad kan en nedbetaling bidra til å få ned de månedlige kostnadene.

I tillegg anbefaler han å ha en buffer på én til to månedslønner etter skatt til uforutsette utgifter.

Er du under 34 år bør du i tillegg sette inn det maksimale sparebeløpet i BSU hvert år dersom du har skattbar arbeidsinntekt. Da får du inntil 5000 kroner i skattelette, samt god rente på pengene som står der.

Når du har penger til overs

Dersom det er penger til overs, setter nordmenn dem gjerne i banken. Men det ikke alle er klar over, er at det kan være langt gunstigere å spare i fond.

– Mange forbinder sparing i fond med risiko, men historien har vist at dette er en veldig godt egnet måte å spare langsiktig på. Når du plasserer pengene dine i fond, spres investeringen i flere selskaper. Derfor er det mindre risikofylt enn å investere i enkeltaksjer.

Rådgiveren trekker frem et eksempel for å illustrere:

– Prisene på konsumvarer som melk og brød øker med rundt to prosent hvert år, og i tillegg må du ta hensyn til at du skal skatte årlig av rentene og kanskje betale formueskatt. Derfor må du ofte opp på tre-fire prosent rente for å opprettholde verdien på pengene dine, og det får du ikke i en vanlig bankkonto hvor renten ligger på rundt to prosent.

Til sammenlikning er forventningen for aksjesparing på 5,75 prosent gjennomsnittlig hvert år, ifølge Finans Norge sin bransjeavtale for avkastningsprognoser.

Dersom du skal spare langsiktig

Mienna forteller at sparing i aksjefond er et godt alternativ dersom du sparer langsiktig, enten det er til pensjon, barn eller bolig.

– I et fond kan pengene vokse over tid. Grunnen til at vi anbefaler å ha en mer langsiktig spareplan, er markedet som kan svinge opp og ned, forklarer Mienna.

Men selv med kortere mål på ett til to år kan sparing i fond være en god løsning, forteller han. Da settes fondsløsningen opp på en litt annen måte.

– Her anbefaler vi som regel rentefond med kort løpetid. Denne typen fond har lav risiko og du får litt mer i rente enn banken tilbyr på sin sparekonto.

Hva må du egentlig kunne om aksjemarkedet?

– Det er viktig å huske på at du ikke trenger god kjennskap til aksjemarkedet eller ulike fondsløsninger fra før. Vi gir deg råd basert på økonomien din ved å ta hensyn til om du har gjeld og hvor mye du har spart opp til pensjon, men også ut fra hvilke fremtidsplaner og drømmer du har, forteller Mienna.

På denne måten hjelper Storebrand kundene sine med å skreddersy sparingen sin.

Rådgiveren påpeker at det finnes mange ulike typer fond og at Storebrand setter opp en risikoprofil sammen med deg: Er det viktigste at pengene står helt trygt eller at de kan vokse? Eller ønsker du en mellomløsning?

Rådgiveren anbefaler sjelden å sette hele arvebeløpet inn i aksjefond fra dag én, og noen ganger fraråder han kunden aksjesparing.

– Vi setter gjerne opp en kombinasjon av ulike fond og spareløsninger for å finne et fornuftig forhold mellom forventet avkastning og risiko, avslutter han.