Tenk deg at du for 20 år siden fikk du muligheten til å velge mellom å investere i to ulike land.
Det første landet ville ha en økonomisk vekst på over åtte prosent årlig de neste to tiårene, levestandarden til innbyggerne (BNP per capita) skulle mer enn tidoble seg og landet skulle stått for over halvparten av verdens stålproduksjon, 1/5 av all boligbygging globalt og innta førsteplassen for antall smarttelefoner og internettilkoblinger i verden.
Videre ble det verdens største bilprodusent med nesten tre ganger antallet til nummer to på listen. Landet skulle også passere tidligere akademiske stormakter og utdanne flest doktorgradsstudenter innenfor teknologi, ingeniørfag og matematikk.
Høy gjeld og to prosent vekst
Det andre landet du fikk mulighet til å investere i skulle ha økonomisk vekst på ca. to prosent i den samme perioden og fikk for første gang oppleve at lønnsveksten for flertallet av befolkningen flatet ut. Landet skulle bli episenteret for den største økonomiske krisen siden 1930-tallet og bygge opp så høy gjeld at kredittvurderingen til statsgjelden ble nedgradert.
Samtidig forfaller infrastrukturen og den politiske polariseringen øker så dramatisk at landet ikke lenger regnes som et fullverdig demokrati, ifølge The Economist sin Democracy Index 2023.
Fasiten 20 år etter
Hvor ville du plassert pengene?
20 år senere vet vi fasiten. Det første eksempelet er Kina hvor du ville fått en gjennomsnittlig årlig avkastning på litt over tre prosent. Du hadde også gjennomgått noen enorme svingninger rundt finanskrisen i 2008 og krakket i 2015 drevet av spekulasjon på lånte penger.
Med andre ord svært dårlig betaling for risikoen du tok.