Foto: Håvard Solheim i Kron.
Håvard Solheim, produktsjef i Kron fra Storebrand

Skattetriksene du bør kjenne til

Mange lurer på hvordan skatt på fond fungerer. Her får du en enkel forklaring på skatteregler, skjermingsrente og typiske feller som kan gjøre at du betaler mer skatt enn nødvendig.

Av  Elisabeth Larsen-Vonstett
ARTIKKEL · PUBLISERT 24.11.2025

Den vanligste misforståelsen om skatt på fond er at du skatter litt hvert år, forteller produktsjef og autorisert finansiell rådgiver Håvard Solheim i Kron fra Storebrand. 

– Du betaler som regel skatt først når du selger fond og har gevinst, sier han. Har du formuesskatt, betaler du skatt av formuen uansett. Norske rentefond skatter også av renteinntekter i år, men denne regelen forsvinner fra 2026.

Dersom du selger fond med avkastning før nyttår, kommer skatten i skattemeldingen din til neste år. Å eie fond gir ingen årlig skattekostnad, så sant du ikke betaler formuesskatt.

Hva er forskjellen på skatt i aksjefond og rentefond?

Skattesatsene er ulike: 

  • Aksjefond: 37,84 prosent på avkastningen
  • Rentefond: 22 prosent skatt på avkastningen


Podcast: Skatt på fond - unngå tabbene før nyttår


Hvordan beskattes en aksjesparekonto (ASK)?

Verdiene av alle fondene du har på en ASK legges sammen til én totalsum.

Hvis du totalt har satt inn 200 000 kroner, kan du ta ut inntil 200 000 kroner skattefritt, uansett om markedet har steget eller falt underveis. Tar du ut mer enn innskuddet totalt, utløser det skatt på gevinsten. 

– Det spiller ingen rolle om uttaket er midlertidig. Har du først tatt ut mer enn du har satt inn så kommer skatten, sier Solheim. 

På en vanlig fondskonto regnes hvert fond for seg selv. Her beregnes skatten kun på det du faktisk har tjent eller tapt på det enkelte fondet du selger. 

Hva er skjermingsrente, og hvorfor holder den skatten nede?

Skjermingsrente er et fradrag som gjør at du betaler mindre skatt på aksjefond over tid.

Tanken er enkel: Du skal ikke skatte av den delen av avkastningen du kunne fått risikofritt, som på en bankkonto. Du skal bare skatte av ekstra-avkastningen.

Du får skjermingsrente på alle aksjefond og aksjer, uavhengig av om du eier dem på ASK eller vanlig fondskonto. Forskjellen ligger i hvordan skjermingsrenten beregnes.

La oss si at du vil investere 100 000 kroner i aksjefond.

ASK

Skjermingsrenten beregnes ut fra det laveste innskuddet i løpet av året. Det er derfor mer lønnsomt å gjøre to innskudd på 50 000 kroner, enn ett innskudd på 500 kroner og et annet på 99 500 kroner. Med 3 prosent skjermingsrente får du i det siste eksempelet bare 15 kroner i skjerming det året, selv om har 100 000 kroner på kontoen.

Har du allerede en ASK fra før, er det vanligvis saldoen du gikk ut av fjoråret med som blir årets skjermingsgrunnlag – så lenge du ikke senere er nede i et lavere beløp i løpet av året.

Fondskonto/investorkonto

På en fondskonto beregnes skjermingsrenten per fond, og det spiller ingen rolle når du satte inn pengene. Setter du inn 100 000 kroner i et aksjefond, får du skjerming på hele beløpet. Med 3 prosent skjermingsrente får du 3000 kroner i skjerming det året. 

Kort forklart

  • På ASK betyr størrelsen på innskuddene mye det første året. 
  • På en fondskonto får du skjerming på hele fondsbeløpet, uansett når og hvor mye du setter inn.
  • Skjermingsrenten er den samme, men beregningsgrunnlaget blir ulikt. 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.