Som du ser av illustrasjonen under, så er forbruksvarer og helseaksjer er ned over 30 prosent, eiendomsaksjer er ned ca 25 prosent, mens teknologiaksjer er ned over 40 prosent.
Også i verden ellers har 2022 vært et begredelig år i aksjemarkedet.
I Stockholm er hovedindeksen ned over 20 prosent, i Tyskland nesten 30 prosent og lenger øst i Europa er det enda verre. På den andre siden av Atlanteren har S&P500 falt 15 prosent, mens NASDAQ er ned over 20 prosent.
Kamuflerer korreksjonen
Olje- og gassprisene holder Oslo Børs flytende, og kamuflerer at vi faktisk er inne i en ordentlig korreksjon.
De fleste som investerer i aksjemarkedet, putter pengene i fond. Disse har gjerne globale mandater og får med seg hele nedgangen i det globale markedet. Der er energi (ulikt Oslo Børs) bare en liten komponent, og du får med deg alle kursfallene i sektorene som treffes hardest av inflasjon, høyere renter og usikkerhet rundt den geopolitiske situasjonen. Så hvis du ser at fondet ditt har falt mye mer enn Oslo Børs så er du ikke alene om det.
Men er tiden snart inne for å vurdere om indeksene har falt så langt at vi begynner å nærme oss en bunn?
Hvis vi et øyeblikk glemmer inflasjon, krig, høyere renter og annen usikkerhet og bare ser på prisbevegelsene i de ulike markedene, da kan det se ut som lyset snart blir synlig i enden av tunellen.
I grafen under ser du alle de vesentlige korreksjonene som har vært i det amerikanske markedet (S&P 500) siden 1950. Fallet er målt fra historisk toppnivå til bunnotering før det snudde. Øverst på pallen har vi finanskrisen fra 2008, tett fulgt av teknologiboblen som sprakk i 2000 og den forrige energikrisen i 1973.
Korreksjonen vi nå er inne i har gitt et fall på over 20 prosent, og har allerede passert nesten halvparten av de historiske børsfallene vi har hatt siden krigen. Vi er med andre ord ikke på kanten av stupet (som det kanskje føles som i Norge), men har gått over og vært i fritt fall gjennom 2022. Gjennomsnittlig børsfall i disse korreksjonene er ca 25 prosent - så vi nærmer oss det nå.
Er dette et godt investeringstidspunkt?
Hvis vi skal vurdere på om dette er et godt tidspunkt å gå inn i markedet, blir selvfølgelig det relevante spørsmålet om vi er ferdig med denne korreksjonen, eller om vi skal ned til dybder som ligner på de store krisene som topper statistikken for børsfall.
Litt (eller kanskje ganske mye) forenklet handler det om hvor høye børsindeksene var da krisen inntraff, og hvor stor overreaksjon markedet tar med seg i momentumet på nedsiden. Den dårlige nyheten er at det meste var priset historisk høyt før nedgangen i 2022 startet. Alt fra teknologiaksjer og obligasjoner (på grunn av historisk lave renter) til boligpriser og alt innenfor forbruksvarer har sett en fantastisk oppgang de siste to årene. Fallet blir større når du starter fra et høyere nivå.
Det positive er selvfølgelig at mye av den ekstreme prisingen nå er erstattet med mer fornuftige verdivurderinger. Vi har også beveget oss ut av null-rente-regimet hvor det ikke fantes noe alternativ til aksjer hvis du ville ha positiv avkastning. Det er nå mulig å putte pengene i rentefond og faktisk få en ok avkastning. Til tross for dette har vi ikke sett en massiv flukt ut av aksjemarkedet.
Et annet moment er at makrobildet som har skapt denne korreksjonen etter hvert vil gå tom for dårlige nyheter. Inflasjon og renter vil ikke stige for alltid, gassprisene vil til slutt falle tilbake til mer normale nivåer og kriger tar slutt. 2022 har vært preget av mange dårlige nyheter, og de narrativene som har drevet aksjemarkedet nedover vil før eller siden snu.
Den dagen nyheten om at inflasjonen er på vei nedover kommer bør du allerede være investert i aksjemarkedet, ellers går du glipp av oppgangen. Og en ting er i hvert fall sikkert, aksjemarkedet er billigere nå enn i 2021, så uansett hvilken vurdering du gjør er det bedre å investere nå enn det var på denne tiden i fjor.
Få mer igjen for sparepengene
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn.
