Et indeksfond forvaltes ikke aktivt, men følger børsindeksens utvikling automatisk. Målet er å gjenspeile utviklingen i en markedsindeks fremfor å slå markedet eller plukke ut vinnere på børsen. Den største fordelen med indeksfond er at de er billige i drift.
For eksempel: Er fondet et norsk indeksfond med for eksempel referanseindeksen til Oslo Børs, skal du forvente tilsvarende avkastning som utviklingen til Oslo Børs. Dersom børsen stiger med ti prosent, skal indeksfondet gjøre det samme.
Hva mer bør vi vite om disse fondene? Vi spurte Andreas Poole, som er porteføljeforvalter i Storebrand og jobber med indeksnær forvaltning og faktorfond.
Hva er fordelene ved et indeksfond?
Siden målet ikke er å slå markedet, krever indeksfond mindre arbeid enn aktive fond. Dessuten er fondene ofte større, noe som gir stordriftsfordeler. De årlige gebyrene til et indeksfond er gjerne mellom 0,2 til 0,4 prosent, mens gebyrene til aktive fond ofte ligger mellom en og to prosent.
– Forvalteren skal være veldig god for å klare å slå børsen og tjene inn forvaltningshonoraret hvert eneste år, sier forvalteren. Over mange år kan forskjellen i gebyrer vokse seg veldig stor. Dersom du investerer 250 000 kroner i 25 år kan prisforskjellen mellom et indeksfond og et aktivt fond være på hele 171 400 kroner, ifølge en utregning av Forbrukerrådet (pdf).
Hva er ulempene ved et indeksfond?
– Du gir jo fra deg muligheten til meravkastning. Det vil alltid være noen aktive fond som slår indeksen.
I enkelte mindre markeder, som i Norge, er det også gode forutsetninger for at aktive fond skal lykkes i å slå referanseindeksen, påpeker Poole. Forutsetningene er imidlertid ikke like gode i de store globale markedene.
– Globalt er det langt flere analytikere som følger med og det meste av informasjonen om selskaper er kjent. Da er det vanskelig å vinne på å vite mer enn andre.
Sjekk våre indeksnære fond
Gir aktive fond større gevinst enn indeksfond?
Mange antar at globale aktive fond i snitt gjør det bedre enn indeksfond. Skal du lykkes med å investere i aktive fond, må du velge det riktige fondet hvert år. Grunnen til at indeksfond er billige, er at de koster mindre å forvalte, ikke at de er dårligere eller gir lavere avkastning.
Du kan ikke bare se på hvilke aktive fond som har gått bra tidligere. De fondene som har levert gode resultater de siste årene, leverer ikke nødvendigvis bra i de neste. Det samme gjelder omvendt: Fondene som har gjort det svakt i en periode, kan plutselig gjøre det best i den neste.
En rapport fra Forbrukerrådet illustrerer dette. Den viser at et fonds tidligere suksess er en dårlig pekepinn for fremtidige prestasjoner. Eller som det står i rapporten:
«Forbrukerrådet finner ingen dokumentasjon som kan understøtte en sammenheng mellom enkeltfonds historiske prestasjoner med fremtidige prestasjoner. Et fond som har gitt høy meravkastning en periode og som derfor fremstår som «et av de beste aksjefondene» kan like gjerne underprestere neste periode»
Heldigvis er ikke det bare dårlig nytt. Forbrukerrådet fant nemlig at å velge indeksfond, med lave gebyrer, gir størst sannsynlighet for å gi best avkastning blant de globale fondene. Trekker du fra kostnader og gebyrer taper de aktive globale fondene i snitt 0,89 prosent målt mot børsen (fondenes referanseindeks).
Det er med andre ord mulig å velge det billigste fondet, og glise hele veien til banken.
Gi pengene dine superkrefter
Bør jeg investere penger i indeksfond?
– Hvis du tenker langsiktig og har en sparehorisont på minst fem år kan indeksfond være et godt valg. Spesielt hvis du ikke ønsker å bruke tid og energi på å spå hvilke aktive fond som gir best avkastning,
Norske privatkunder investerer brorparten av pengene sine i aktivt forvaltede fond, ikke i indeksfondene. Likevel mener Poole at indeksfond er et godt valg for privatpersoner som ikke ønsker å bruke tiden sin på å lete etter vinnerfondet. Det enkleste er ofte det beste, også med investeringer, sier Poole.
Det betyr at hvis markedet stiger med 10 prosent, samtidig som dollaren svekker seg med tilsvarende sammenlignet med den norske kronen, sitter du igjen uten avkastning.
– Dersom du er bekymret for det, eller tror den norske kronen kommer til å styrke seg kraftig de neste årene, kan det være lurt å kjøpe valutasikrede fond. Disse fondene fjerner denne risikoen.
Hva er forskjellen på de ulike fondstypene?
- Indeksfond: Indeksfond blir kalt passive fond. Det er fordi jobben til forvalterne til et indeksfond er å gi deg samme avkastning som fondets referanseindeks. Forvalteren skal ikke vurdere selskapene, men kun investere i de selskapene som inngår i fondets referanseindeks.
- Faktorfond: Dette er en slags mellomting mellom et aktivt og passivt fond. Her er forvalternes jobb å lage modeller som velger ut aksjene som det skal investeres i. Når modellene er utviklet, er forvalternes jobb å løpende justere dem hele tiden. Disse fondene ligger derfor også i pris mellom et aktivt og passivt fond.
- Kombinasjonsfond: Kombinerer du aksjefond og rentefond, får du et kombinasjonsfond. Mens et aksjefond minimum må ha 80 prosent av verdiene i aksjer, kan et kombinasjonsfond bestå av 50 prosent aksjer og 50 prosent rentepapirer.
- Aktive fond: Målet til et aktivt forvaltet fond er å slå markedet. Det vil si at fondets avkastning skal være høyere enn fondets referanseindeks. Alle fond må ha en referanseindeks, og den skal gjenspeile det investeringsuniverset fondets forvalter investerer i. Denne referanseindeksen brukes også for å se hvorvidt forvalteren har lykkes med å slå markedet.
Hva er indeksnære fond?
Et indeksnært fond søker å speile utviklingen til indeks, samtidig som det velger bort en rekke selskaper. Storebrand investerer ikke i selskaper som er involvert i korrupsjon, bryter menneskerettigheter, er svært miljøskadelige eller produserer våpen. Dette inkluderer våpen som atombomber, landminer og klasevåpen.
Storebrands indeksfond følger nemlig selskapets standard for bærekraftige investeringer, på samme måte som alle andre Storebrand-fond. Når enkelte selskaper lukes ut, må disse selskapene erstattes med selskaper som «oppfører» seg på samme måte som de som er tatt ut.
– Når vi ekskluderer tobakk, må vi finne ut hvilke andre aksjer som oppfører seg likt. Et eksempel er matkjeder og matprodusenter. Røykere kjøper stort sett tobakk uansett hvordan økonomien går, det samme gjør kundene i butikken.
På den måten får du fordelene til et indeksfond i tillegg til at du investerer i gode, bærekraftige selskaper.
– Det er et annet viktig element ved å være investor. Som investor bør du tenke over hva du ønsker å eie og hva du ønsker å tjene penger på, avslutter Poole.
