Foto av Lars-Erik Eriksen, leder for pensjon i Storebrand.

Nye pensjonsregler: Så lenge må du jobbe

De fleste må regne med å jobbe lenger enn dagens pensjonister. Her er grepene som kan gi deg bedre pensjon og øke sjansene for at du kan pensjonere deg tidlig.

Av  Torgeir Mortensen og Helene Røiseland Strømme
ARTIKKEL · PUBLISERT 23.10.2024

Dagens 30-åringer må belage seg på å jobbe tre år lenger enn de som er 60 år i dag.

Det nye pensjonsforliket, stemt gjennom av Stortinget tidligere i år, innebærer nemlig at aldersgrensene i pensjonssystemet vil økes med rundt ett år for hvert tiår. 

Hvordan er reglene i dag?

– I dag sies det ofte at pensjonsalderen i Norge er 67 år, men dette er en forenkling, sier Lars-Erik Eriksen, leder for pensjon i Storebrand. 

Ifølge Eriksen beskriver dette tallet kun aldersgrensen for såkalt fritt uttak av pensjon. Det vil si den alderen du kan starte utbetaling av pensjon, uavhengig av hvor lenge du har jobbet og hvor mye opptjening du har i folketrygden. 


Vet du hva du får i pensjon?


En god del velger imidlertid å pensjonere seg tidligere enn dette. Dette kalles som regel tidligpensjon og kan i dag gjøres fra du er 62 år – gitt at du har tilstrekkelig pensjonsopptjening til det.

– Egentlig består pensjonssystemet av tre aldersgrenser: En nedre aldersgrense for når du kan starte utbetaling av pensjon hvis du er kvalifisert, en alder for når hvem som helst kan starte utbetaling og en øvre aldersgrense for hvor lenge du kan tjene opp pensjon, forklarer Eriksen.

TA GREP: Til tross for økte aldersgrenser i pensjonssystemet er det flere grep du kan ta for oppnå en bedre pensjon og øke sjansene for å kunne pensjonere deg tidlig, ifølge Lars-Erik Eriksen i Storebrand. Foto: NewsLab

– Alle de tre aldersgrensene er påvirket av de nye pensjonsreglene. De vil øke med omtrent ett år for hvert tiende år, sier Eriksen. 

Det første kullet som blir påvirket av endringene er de som er født i 1964. Er du født før 1964, er aldersgrensene de samme som før. Mens hvis du er født fra og med 1964 og oppover, må du regne med å jobbe lenger enn dagens pensjonister.

Nederst i artikkelen finner du en tabell som viser hva endringene betyr i praksis for ulike aldersgrupper. 

Derfor må vi jobbe lenger

Vi blir eldre og lever stadig lenger. Det betyr at pensjonskronene som blir spart opp mens vi jobber, må spres over flere år enn tidligere hvis vi fortsetter å pensjonere oss likt som i dag. 

I tillegg til dette, er det i ferd med å skje et historisk skifte i befolkning. Tall fra SSB viser nemlig at det allerede i 2030 vil være flere eldre enn barn og unge i Norge. 

– De nye reglene er en konsekvens av at vi lever stadig lenger og at befolkningen i Norge totalt sett blir eldre, sier Eriksen. 


Lurer du på hvor mye du kan forvente å få i pensjon?


Ønsker du å oppnå en bedre pensjon og øke sjansene for å kunne pensjonere deg tidlig, finnes det flere enkle grep du kan gjøre.

– Start med å få oversikt over hva du har i dag, sier Eriksen.

Dette gjør du enkelt ved å logge deg inn på storebrand.no. Her kan du se en samlet oversikt over hva du kan regne med å få i pensjon fra folketrygden, fra stedene du har jobbet og det du eventuelt har spart selv i Storebrand. 

Etter at du har fått en grunnleggende oversikt, er det spesielt tre ting Eriksen anbefaler å gjøre:

1. Sjekk hva arbeidsgiveren din sparer

Hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har, betyr mye for pensjonen din. Mens noen arbeidsgivere sparer de obligatoriske to prosentene, sparer andre helt oppimot maksimumsgrensen på syv prosent.

– Hvis du for eksempel tjener rundt 500 000 kroner og har høy pensjonssparing gjennom arbeidsgiver kan du sitte igjen med tre ganger så mye i tjenestepensjon som folk med lav sparing, forteller Eriksen.

– Og forskjellen blir større jo høyere lønn du har. Tjener du en million, kan forskjellen være rundt femgangeren.

Det er med andre ord viktig å huske at pensjonssparing fra arbeidsgiver er en form for lønn og har mye å si for økonomien din i fremtiden.


Vil du se hvor mye arbeidsgiveren din sparer til deg?


2. Velg riktig aksjeandel

Når du jobber i det private og har innskuddspensjon, kan du selv bestemme hvordan pensjonen din skal investeres. 

Vanligvis blir størsteparten av pensjonspengene investert i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer. Er det fortsatt lenge til du skal gå av med pensjon, er Eriksens klare råd å ha en høy aksjeandel.

– Historisk har det å ha pengene i aksjer gitt best avkastning når man ser på lang sikt, sier Eriksen.
Med rentes rente-effekten vil bare ett prosentpoeng høyere avkastning over noen tiår få stor betydning for sluttresultatet.

– Avkastning betyr mer enn det mange kanskje tenker over. Ved pensjonsalder kan de fleste regne med at rundt to tredjedeler av pengene stammer fra avkastning, sier Eriksen.

3. Egen sparing

I tillegg til det folketrygden og arbeidsgiver sparer, er også det du sparer selv en viktig del av pensjonen din. 

– Mer og mer av ansvaret ligger på oss selv. Vi velger blant arbeidsgivere med ulike pensjonsordninger, bestemmer hvordan pensjonen skal investeres og ikke minst: Vi må spare selv.

Samme regel gjelder her. Er det lenge til du skal bli pensjonist, bør du ha en høy aksjeandel på din private sparing også.

– Kom i gang tidlig med egen sparing og ta tilstrekkelig risiko i investeringene. Da kan du forvente en kraftig rentes rente-effekt på sparingen din, sier Eriksen.


Kom i gang med sparingen


Når kan du pensjonere deg etter nye regler?

I stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» ble det presentert en figur som anslår hvordan aldersgrensene vil utvikle seg. Nedenfor er en gjengivelse av denne:

Infografikk som viser aldersgrensene i pensjonssystemet for årskullene 1943-2020. Framskrevet fra 1964-årskullet. Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Infografikken viser aldersgrensene i pensjonssystemet for årskullene 1943-2020. Framskrevet fra 1964-årskullet, som vil si at det er et anslag basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og SSB.

Basert på dagens beregninger har vi nedenfor laget en tabell som viser eksempler på hvordan aldersgrensene for når du kan gå med pensjon å bli for ulike årskull.

FødselsårNedre aldersgrenseNormert pensjoneringsalder
196062 år. Aldersgrensen endres først fra 1964-kullet.67 år. Aldersgrensen endres først fra 1964-kullet.
196562 år 2 måneder67 år 2 måneder
197062 år 7 måneder67 år 7 måneder
197563 år 2 måneder68 år 2 måneder
198063 år 8 måneder68 år 8 måneder
198564 år 2 måneder69 år 2 måneder
199064 år 8 måneder69 år 8 måneder
199565 år 2 måneder70 år 2 måneder
200065 år 7 måneder70 år 7 måneder
200566 år71 år
201066 år 5 måneder71 år 5 måneder

Er du født midt imellom et av årskullene i listen, kan du ta utgangspunkt i det laveste årskullet du er i mellom og plusse på like mange måneder som antall år du legger til. For eksempel for en person født i 1981, blir nedre aldersgrensen 63 år og 9 måneder og aldersgrensen for fritt uttak 68 år og 9 måneder.

Disse forutsetningene ligger til grunn for regneeksemplet legger oppe i artikkelen:

  • 42 års opptjeningstid
  • Årlig inflasjon, lønnsvekst og G-vekst på 2 prosent
  • Pengene spares i Storebrands «Anbefalt Pensjon», der aksjeandelen tilpasses alder
  • Forventet avkastning i tråd med Finans Norges bransjeavtale for avkastningsprognoser
  • Utbetalingsperiode på 20 år for tjenestepensjon
  • Fremtidige beløp oppgitt i dagens kroneverdi

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?