I korte trekk er IPS en spareordning som gir deg skattefordeler i bytte mot at du binder sparepengene til pensjonsalder.
Er det ikke litt sent å starte med ny pensjonssparing i 60-årene, tenker du kanskje? Ikke nødvendigvis: Mange har allerede spart opp en del penger i bank og fond, og deler av disse kan flyttes inn i en IPS-avtale. Da får du gunstige skatteregler i bytte mot at du er villig til å binde disse pengene i noen år.
Du kan spare inntil 40 000 kroner i året. Gjør du det, får du 8 800 kroner lavere skatt det året du sparer, altså 22 prosent av sparebeløpet (i 2020). Merk at skattefordelen i realiteten er et rentefritt lån fra staten, som du får avkastning på i spareperioden, og som du må betale tilbake når pengene blir utbetalt.
Vet du hva du får i pensjon?
– Du har fortsatt mange år igjen å leve
Det er særlig tre elementer som gjør IPS attraktivt, også for deg som har passert 60 år:
- Fritak fra formueskatt (som i 2020 utgjør 0,85 prosent)
- Utsatt skatt på sparepengene
- Lavere skatt på avkastningen enn hvis pengene er investert i aksjefond
– Mange opplever at pensjonsinntektene kun utgjør 50-60 prosent av det de hadde som lønnsmottakere. Skal det rekke til alt du har av hyggelige planer, gjelder det å ha en ryddig privatøkonomi ved siden av. Har du mulighet til å spare, er dette en veldig god vane – også etter at du har blitt pensjonist, sier pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm i Storebrand.
Storebrands kunder i 60-årene sparer drøyt 2 000 kroner i måneden i fond.
IKKE FOR SENT: IPS kan også være gunstig for deg som nærmer deg pensjonsalder, påpeker pensjonsrådgiver Øyvind Bendz Strøm i Storebrand. Foto: Storebrand
Sparing i IPS medfører at pengene er bundet frem til du fyller 62 år. Da kan du starte utbetalingen, men det er også mulig å fortsette å spare i IPS mens du tar ut pengene. Du kan altså fremdeles sette inn penger, og få skattefordelen hvert år. Du kan faktisk fortsette å spare i ordningen helt til du fyller 75 år (!). Pengene blir utbetalt over minst 10 år eller til du blir 80 år. Dette gjelder ikke dersom du har spart lite. Da skal minstebeløpet som blir utbetalt hvert år minst utgjøre 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (G), altså i underkant av 20 000 kroner.
– Det er naturlig å ta lavere risiko med sparepengene som pensjonist enn som yrkesaktiv. Årsaken er at du har kortere tidshorisont for sparingen. På den annen side: Du har fortsatt mange år igjen å leve, så du kan gjerne ha en andel av pengene i aksjefond og kombinasjonsfond, sier Strøm, og legger til:
– Skattereglene ved uttak er dessuten ekstra gunstig dersom du sparer med høy aksjeandel i IPS-ordningen. Gevinsten (og innskuddet) i IPS blir skattlagt kun med 22 prosent (2020), mot cirka 30 prosent for ordinære aksjefond og aksjesparekonto.
«Anne» (60) kan få 3 prosent mer
For å ta et eksempel, så kan vi se på Anne (60). Hun har spart i aksjefond i en del år, men har også spart langsiktig i banken. Hun har innsett at banksparing egner seg dårlig for langsiktig sparing, så hun bestemmer seg for å ta 40 000 kroner årlig fra høyrentekontoen og sette i IPS. Hun får 8 800 kroner lavere skatt det året hun sparer (22 prosent av sparebeløpet) Etter 5 år med sparing kan Anne forvente å ha rundt 173 000 kroner i sparesaldo etter skatt. Vi antar at Anne plasserer pengene i en balansert portefølje med en lik miks av aksjer og renter, siden hun ønsker middels risiko i sparingen. Vi antar også at hun betaler formueskatt.
Nysgjerrig på hva du får å leve av den dagen du slutter å jobbe?
Hadde Anne spart samme netto sparebeløp i en fondskonto, 30 000 kroner (40 000 – 8 800) årlig i 5 år, ville sparesaldoen vært 167 000 kroner. Forskjellen er 6 000 kroner eller 3 prosent. Forskjellen skyldes at hun får avkastning på skattefordelen i 5 år, at IPS-pengene er fritatt for formuesskatt, samt at skattesatsen på utbetalingen er noe lavere. Vi regner med 4 prosent forventet årlig avkastning etter kostnader i den balanserte porteføljen (2,75 prosent på rentedelen og 5,75 prosent på aksjedelen). Skattesatsen er 22 prosent på IPS-utbetalingen (2020).
Skattesatsen på fondskonto er 22 prosent for avkastningen på rentepapirer, og 30,59 prosent for avkastning på aksjedelen (i 2020).
Dersom Anne ikke betaler formuesskatt – og dermed ikke vil nyte godt av formuesskattefritaket i IPS – vil forskjellen bli mindre, siden sparehorisonten er såpass kort: I vårt eksempel blir forskjellen i sparesaldo 2 prosent i favør IPS. Forskjellen vil øke noe dersom Anne drøyer noen år med å starte uttaket av IPS-pengene, samt hvis Anne velger å øke aksjeandelen i sparingen fra 50 til 100 prosent.
FORUTSETNINGER: Vi regner med 4,0 prosent forventet årlig avkastning etter kostnader i den balanserte porteføljen (2,75 prosent på rentedelen og 5,75 prosent på aksjedelen). Hele IPS-utbetalingen (innskudd + avkastning) skattlegges som alminnelig inntekt, 22 prosent i 2020. Aksjeavkastning fra fondskonto skattlegges med 31,68 prosent (2020), mens renteavkastning skattlegges med 22 prosent. Vi har her antatt en 50/50 fordeling mellom avkastning fra aksjer og renter ved beregning av skatt. Formuesskatt er på 0,85 prosent årlig, men IPS er fritatt for formuesskatt. Skjermingsrenten er antatt lik 0,7 prosent. Infografikk: Storebrand.
