Hvert år dør det rundt 40 000 personer i Norge. Midt i sorgen opplever mange etterlatte en ekstra belastning når de prøver å få oversikt over avdødes økonomi og forpliktelser. Det er heller ikke alle som er klar over hvilke lovpålagte rutiner som settes i gang i banken når noen dør.
Loven sier blant annet at alle avdødes kontoer, kort, BankID, nettbank, avtalegiro og eFaktura-avtaler skal avsluttes umiddelbart.
– Det betyr at det ikke er mulig å ta ut penger som er igjen på kontoen, heller ikke for personer som har hatt tilgang. Dette gjelder også ektefelle eller samboer. Kontoen er imidlertid fremdeles åpen for innbetalinger som lønn, pensjon eller trygd, men midlene er sperret frem til en skifteattest foreligger, forteller Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.
LES MER: Informasjon for etterlatte
CECILIE TVETENSTRAND: Forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: Storebrand
Slik får du skifteattest
For mange etterlatte kommer denne praksisen overraskende. Bakgrunnen for rutinene er at rettmessig eier først er avklart når skifteattesten er klar. For å få en skifteattest må arvingene sende inn en skifteerklæring til tingretten eller byfogden i den rettskretsen avdøde bodde. Dette tar vanligvis 1-2 uker. Skifteattest er også nødvendig for å gjøre opp dødsboet.
Trenger du en konto for uforutsette utgifter?
Et dødsbo inkluderer alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelse. Det kan ta flere måneder å gjøre opp et bo, avhengig av hvor omfattende det er og om avdøde for eksempel har særkullsbarn.
– Dersom dere er flere arvinger så anbefaler jeg at dere overlater ansvaret for å gjøre opp boet til én person. Det skjer ved at alle arvinger signerer en fullmakt dere får fra tingretten. Denne tar dere med til banken når dere skal ordne økonomien til den avdøde, sier Tvetenstrand.
Forbrukerøkonomen understreker at selv om ingen kan bruke kontoen etter at eieren har falt fra, kan banken fremdeles bruke innestående beløp til å dekke utgifter knyttet til begravelse, husleie, strøm, telefon og restskatt.
Viktig å huske på:
- Dersom dere har felles økonomi, er det viktig at du i tillegg har din egen konto hvor lønn, trygd eller pensjon kommer inn. Da unngår du å miste tilgang til pengene dine for en periode hvis partneren din faller fra.
- Du bør ha en bufferkonto med penger nok til det du trenger for å klare deg i to-tre måneder. Du får ikke tilgang til partneres konto før boet er oppgjort, noe som vanligvis tar et par måneder.
- Skaff deg oversikt over alle faste utgifter, samt navn på leverandører av strøm, telefon og andre abonnementer. Legg alt inn i et felles dokument som oppdateres fortløpende. Da har dere begge oversikt dersom noe skulle skje med partneren.
- Ta kontakt med banken din for råd og veiledning dersom du trenger hjelp. Selv om rutinene ved dødsfall er lovpålagt, vil banken prøve å finne smidige løsninger.
Innsynsrett ved dødsfall
Det er også regler for innsyn i kontoer etter dødsfall. Banken har taushetsplikt, og kan ikke dele opplysninger om avdødes kundeforhold.
- Det er ingen som får innsyn i en konto, men du kan få en formue- og gjeldsfullmakt fra tingretten som lar deg se bevegelser på kontoen inntil tre måneder før dødsfallet. Dersom det er behov for å se lenger tilbake i tid, for eksempel ved mistanke om at noen har misbrukt kontoen, så trenger du en kjennelse fra en domstol, sier Tvetenstrand.
Det kan være krevende å få oversikt over avdødes økonomiske forhold, men dette blir forhåpentligvis enklere når den digitale tjenesten Altinn dødsbo er klar i begynnelsen av 2023. Her skal arvingene finne informasjon om alt fra gjeld og formue til eventuelle kjøretøy og eiendom. Tjenesten er et samarbeid mellom Finans Norge, Skattedirektoratet, Brønnøysundregisteret og Digitaliseringsdirektoratet.
Fant du det du lette etter?