– Banken egner seg til flere formål, som hverdagslige utgifter som krever at du har pengene lett tilgjengelig, forteller Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.
Banken er også et fint sted for kortsiktig sparing. Det kan være til ferie, bil, oppussing, eller noe spesielt du sparer til.
Hvis du skal plassere sparepengene dine i bank, er dette de vanligste alternativene dine: BSU, plasseringskonto, bufferkonto, fastrenteinnskudd og smartkonto – en konto for deg med pensjonssparing i Storebrand.
Derfor bør du ha en bufferkonto
Den kanskje viktigste kontoen du bør ha i banken, er en bufferkonto. Den hjelper deg å dekke uforutsette utgifter. Det kan være at vaskemaskinen ryker, bilen må på reparasjon, du går på en skattesmell eller må betale for en akutt og dyr tannlegetime.
Fire av ti husholdninger har bankinnskudd som utgjør mer enn et halvt års inntekt, ifølge SSB. En like stor andel har bankinnskudd som tilsvarer én til seks månedsinntekter, mens én av fire har mindre enn én månedsinntekt i banken.
Trenger du bufferkonto?
– Er det noe vi har lært av koronakrisen, er det at du alltid bør ha en bufferkonto. Plutselig står du der uten jobb, blir permittert, syk eller opplever andre endringer i den økonomiske situasjonen hvor du trenger penger. Dette er noe folk har blitt mer bevisst på siste året, sier Tvetenstrand.
CECILIE TVETENSTRAND: Forbrukerøkonom i Storebrand. Foto: Storebrand
– Hvis du ennå ikke har kommet i gang med å spare til en økonomisk buffer, bør du gjøre det så fort som mulig, råder forbrukerøkonomen.
Så mye bør du ha på bufferkonto
Hvor mye du bør ha på bufferkonto i banken er avhengig av alder og livsfase, men tommelfingerregelen er å ha en buffer tilsvarende minimum to måneders lønn. Her har vi satt opp en oversikt:
Unge og studenter: 5000-15 000 kroner
Du kan ha behov for en buffer for å komme deg hjem til foreldre fra studiested, til å dekke en tannlegeregning, knust telefon, at PC-en streiker, eller i tilfelle inntektene dine fra deltidsjobben minker i en periode. Leier du bolig, kan det også dukke opp uforutsette utgifter her.
Voksne uten barn: 15 000-25 000 kroner
Du kan ha behov for en buffer i tilfelle kjøleskapet eller vaskemaskinen ryker, tannlegen blir dyrere, telefonen går i stykker eller dere får en høyere strømregning enn dere hadde regnet med. Eier du bolig, er det også lurt å ha penger liggende til nødvendige oppgraderinger og vedlikehold.
Småbarnsforeldre: 30 000-50 000 kroner
Barna trenger stadig nytt utstyr og klær (men husk at du kan få mye brukt som er billig og bra!), tørketrommelen går i stykker, eller så trenger bilen eller el-sykkelen reparasjon. Kanskje planlegger du større oppgraderinger i boligen din også?
Tenåringsforeldre: 40 000-60 000 kroner
Barna vokser og trenger nytt utstyr og klær (husk også brukt som alternativ her) og flere telefoner. PC-er eller nettbrett kan gå i stykker, bilen må på verksted eller du får uventede utgifter knyttet til helse, som fysioterapeut eller kiropraktor. Har du bodd i samme bolig en del år, vil det også dukke opp behov for vedlikehold.
Voksne med fraflyttede barn og pensjonister: 40 000-60 000 kroner
Kanskje får bolig og bil behov for reparasjoner og vedlikehold. Det samme gjelder hvis du har hytte eller fritidsbolig. Også uventede utgifter knyttet til helse kan dukke opp.
Dette bør du spare til i fond
Er det noe en bankkonto ikke bør brukes til, er det langsiktig sparing – med BSU som unntak. Likevel er det mange nordmenn som foretrekker bankkonto, noe du fort kan tape mye penger på. Har du en sparehorisont på fem år eller mer, er sparing i aksjefond historisk sett den mest lønnsomme sparemåten.
– Historien viser at fondssparing lønner seg, tross børsfall. I alle fall om du sitter rolig i båten og ikke tar noen forhastede valg når børsen endrer seg.
Skal du spare til bolig?
Tvetenstrand påpeker likevel at du aller først bør prioritere nedbetaling av dyr gjeld. Videre bør du spare opp en bufferkonto, og så til bolig om det er et mål. Når dette er i boks, kan du starte med fonds- og pensjonssparing.
– Du kan så klart starte forsiktig med fondssparing uansett, men spar da gjerne en lav nok sum som ikke går utover andre ting.
Slik vil en renteøkning påvirke deg
Fremover spås det flere renteøkninger fra Norges Bank, og da følger ofte bankene etter. Høyere renter er positivt om du har sparepenger i banken, fordi det vil gi deg mer å rutte med. En høyere rente gjør det altså mer attraktivt å spare penger i banken.
Men kan det ha noen ulemper også?
– Ja, fordi de fleste av oss har mer lån enn sparepenger på konto. Da vil renta på lånet stige, og du må betale mer for lånet du har i banken. Da må du kanskje redusere forbruket for å dekke inn de økte lånekostnadene, forteller Tvetenstrand.
