– Vi investerer i såkalte løsningsselskaper. Dette er selskaper som utvikler gode løsninger på viktige samfunnsutfordringer, og derfor tror vi disse vil bli stadig mer lønnsomme og spille en viktig rolle i tiden som kommer. Kullbransjen derimot, er ikke en del av løsningen, sier Emine Isciel, senioranalytiker for klima og miljø i Storebrand.
Hennes jobb er å vurdere selskapene Storebrand investerer i fra et bærekraftsperspektiv.
Isciel har lang erfaring med miljøarbeid, og startet sin karriere i Greenpeace i 2004. Deretter fulgte ti år i Klima- og miljødepartementet. Før hun begynte i Storebrand, jobbet hun i FN – blant annet med å utforme bærekraftsmålene. Det er nettopp de målene som er bakgrunnen for Storebrands exit-strategi.
I 2015 kom rapporten fra FNs klimapanel om å begrense global oppvarming til 1,5 grader innen 2030. Rapportens konklusjon på kull er tydelig: Kullreservene som allerede er funnet må bli liggende om vi skal unngå klimakatastrofe, og bruken må reduseres til nær null.
– Dette var et tydelig signal fra klimapanelet. Skal vi nå de globale klimamålene, må finansbransjen slutte å finansiere kullkraft, sier Isciel.
Først ut – og vi vil ha med oss flere
I 2013 var Storebrand et av de første selskapene i verden til å selge oss ut av selskaper som hadde en høy andel av inntektene fra kullproduksjon. Da ble selskaper som hadde mer enn 30 prosent av virksomheten knyttet til kull faset ut.
Utfasingen fortsatte i desember 2018 da Storebrand senket taket for selskapers kullandel til 25 prosent. Annethvert år frem til 2026 skal vi kutte enda fem prosent, helt til selskapet er helt ute av den skitne industrien.
– Vi har en konkret strategi for å fase ut alle selskaper med inntekter fra kull. Altså å ta stegene gradvis helt ned til fem prosent i 2026 – noe som i praksis betyr null kull. Det vil bidra til å strupe investeringene til en svært forurensende industri uten fremtid, sier Isciel.
– Men hva er grunnen til at Storebrand velger å trappe ned, fremfor å trekke seg ut av kull med én gang?
– Den positive effekten kan bli sterkere om man gir selskapene tid til å fase ut kull, i stedet for å utelukke dem. I tillegg jobber vi med å mobilisere andre investorer til å bli med på en utfasing, for å skape en større klimaeffekt.
Noen selskaper kan være store aktører innen kull – uten at kullvirksomheten utgjør en stor andel av inntektene. Sommeren 2019 strammet vi derfor grepet enda mer – og la inn enda strengere kriterier for våre investeringer.
– Vi ekskluderer også selskaper som produserer over 20 millioner tonn kull i året – eller som har over 10 000 megawatt i kullkraftkapasitet.
Her er våre bærekraftige fond
– Å selge oss ut av selskaper er siste utvei
I 2019 ble det klart at regjeringen strammer inn reglene for oljefondets investeringer i kullselskaper. Det skal også investeres mer i infrastruktur for fornybar energi.
Konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, Jan Erik Saugestad, mener Finansdepartementets beslutning sender viktige signaler.
JAN ERIK SAUGESTAD: Konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand. Foto: Jonas Lisether/Newslab
– Dette er Storebrand svært glad for. Den multinasjonale kullindustrien bruker store penger på å fremme en virksomhet som ødelegger klimaet, samtidig som den undergraver rene fornybar-alternativer. Den siste rapporten fra FNs klimapanel uttrykker klart og tydelig at kull ikke har noen fremtid i en verden som må redusere klimagassutslipp, sier Saugestad.
Han er klar på at Storebrand oppfordrer andre investorer og pensjonsfond til å trekke seg ut av den utdøende og svært forurensende kullindustrien.
– Vi vil jobbe utrettelig sammen med investorer og selskaper i Europa for å få til denne utfasingsstrategien fra kull, sier Saugestad i en pressemelding bare uker etter at Storebrand i internasjonale medier oppfordret investorer til å holde seg unna den tyske kullgiganten RWE, som på det tidspunktet investerte i ny kullkraft.
Saugestad er også krystallklar på at asiatiske land som Japan spiller en nøkkelrolle i å fase ut kull, ettersom landet er blant de største finansieringskildene av kullprosjekter. I 2019 var derfor Storebrand i Japan for å dele innsikt og samle støtte til vår policy – med mål om å få flere til å bidra til å strupe finansieringen av kullindustrien. Vi ønsker at selskaper med inntekter fra kull skal vurdere risikoen og søke nye investeringsmuligheter i fornybar energi.
Han understreker at vi så langt det går ikke ønsker å selge oss ut av selskaper.
– Å selge oss ut av selskaper er det siste vi ønsker. Men vi oppfordrer selskapene til å kvitte seg med kull, og dersom de ikke gjør det, selger vi oss ut, sier han.
– I utgangspunktet er vi opptatt av å få til en endring. Vi ønsker at selskaper med inntekter fra kull skal vurdere risikoen og søke nye investeringsmuligheter i fornybar energi.
Tøffere politiske krav
Ikke bare er det klimamessig uforsvarlig å investere i kull, men det forventes også å være økonomisk svært risikabelt. Både karbonprisene og produksjonskostnadene for kullenergi fortsetter å stige, samtidig som fornybar energi blir stadig billigere.
En rapport fra Carbon Tracker viser at 42 prosent av verdens samlede kullkapasitet allerede er ulønnsom. Den samme rapporten viser at vind- og solenergi blir billigere enn 96 prosent av eksisterende kullkraftverk innen 2030.
Politisk strammes også løkken, og det er tydelig at kull er på vei ut.
– Tyskland har blant annet vedtatt å avvikle sin kullkraftproduksjon, og EU har vedtatt å stramme kraftig inn på reglene for statlige subsidier til kullkraftverk. Storbritannia har som mål at samfunnet skal være karbonfritt i 2050 og den europeiske investeringsbanken har vedtatt å kutte finansiering av alle fossile energiprosjekter, sier Isciel.
Isciel påpeker at privat sektor spiller en viktig rolle for at verden skal nå FNs bærekraftsmål:
– Bærekraftsmålene rommer forpliktelser på en rekke områder – som å avskaffe ekstrem fattigdom, sørge for bærekraftig forvaltning av miljøet, og å opprettholde sterk økonomisk vekst og utjevning i alle land. Næringslivet anses i dag som en av de viktigste aktørene for at vi skal nå bærekraftsmålene.
– Det er ikke nok offentlige midler til å nå målene, noe som betyr at finansbransjen har en ekstremt viktig rolle for å bidra og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
