I juni la Pensjonsutvalget frem en rapport der de støtter en videreføring av pensjonsreformen fra 2011. Samtidig foreslår utvalget noen tilpasninger, blant annet å øke aldersgrensene i pensjonssystemet.
– Vi sender et klart signal om at folk må jobbe lenger for å få en anstendig pensjon, sier Axel West Pedersen. Han er professor ved OsloMet og var en del av utvalget.
Pensjonsutvalget
- I 2020 satte regjeringen ned et pensjonsutvalg som fikk i oppdrag å evaluere pensjonsreformen fra 2011. Utvalget ble også bedt om å se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.
- Utvalget ble ledet av Kristin Skogen Lund og har bestått av både eksperter og politikere.
- I juni 2022 la utvalget frem rapporten "Et forbedret pensjonssystem". I rapporten konkluderer utvalget med at pensjonsreformen var nødvendig og at den i stor grad har fungert etter hensikten.
- Utvalget mener samtidig at det er nødvendig å gjøre justeringer, særlig når det gjelder å ivareta sosiale hensyn. De viktigste endringene utvalget foreslår er knyttet til aldersgrenser, nivået på minsteytelsene og uføres opptjening av alderspensjon.
- Rapporten er nå sendt på høring og skal deretter behandles av Stortinget.
Forslaget om å øke aldersgrensene kan umiddelbart høres ut som et kostnadsbesparende tiltak. Det er det i utgangspunktet ikke. Forslaget er snarere en konsekvens av at vi lever stadig lenger, og at pensjonen vi tjener opp etter hvert vil bli for liten med dagens aldergrenser.
– Siden levealderen øker vil vi med det nye forslaget fortsatt kunne forvente å bruke en like stor andel av livet som pensjonist, forklarer Pedersen.
I tillegg til at vi lever stadig lenger, er det ifølge SSB i ferd med å skje et historisk skifte i befolkningen. Allerede i 2030 vil det være flere eldre enn barn og unge i Norge.
Visste du at Storebrand leverer pensjon til offentlig sektor?
Seniorpolitikk blir viktigere
Jon M. Hippe er leder for offentlig sektor i Storebrand. Han tror økte aldersgrenser vil føre til at flere ønsker å jobbe lenger enn før og at det blir viktig å legge til rette for at dette lar seg gjøre i praksis.
– Det er en stor økonomisk utfordring for fellesskapet dersom økt levealder ikke fører til at vi også jobber lenger, forteller han.
JON M. HIPPE: Leder for offentlig sektor i Storebrand. Foto: Storebrand.
Situasjonen øker dermed arbeidsgiveres ansvar og behov for å tilrettelegge for lengre yrkeskarrierer. Ansatte i offentlig sektor som fra 2025 får en ny AFP-ordning, vil i tillegg ha større økonomisk gevinst av å jobbe lenger enn de som omfattet av dagens AFP-ordning. Dette er ifølge Hippe også med på å forsterke behovet for å sette seniorpolitikk på agendaen.
– Å få de ansatte til å stå lenger i arbeid krever en offensiv personal- og seniorpolitikk.
Økte aldersgrenser
- Pensjonsutvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis og i takt med økningen i levealder. Helt konkret foreslår utvalget å innføre en såkalt «normert pensjonsalder» som starter på 67 år for personer født i 1963, og som øker gradvis for personer født i 1964 og senere.
- Etter hvert som den normerte pensjonsalderen øker, vil også den nedre og øvre grensen for når man kan ta ut pensjon bli gradvis høyere.
- Utvalget foreslår også at retten til å motta ytelser som sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, økes i takt med normert pensjonsalder. Slik reglene er i dag slutter denne retten ved 67 års alder.
Hippe mener kommunesektoren har gode forutsetninger for å lykkes på dette området. I en undersøkelse Ipsos gjorde på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk i 2021 oppgir nemlig 78 prosent av ledere i offentlig sektor at de har en strategi for å beholde og videreutvikle eldre arbeidstakere. Til sammenligning oppgir kun 31 prosent av ledere i privat sektor det samme. Undersøkelsen viser også at ledere i offentlig sektor er mindre skeptiske til eldre arbeidstakere enn ledere i privat sektor.
– Kommunene har et svært godt utgangspunkt. Men det betyr dessverre ikke at økt pensjonsalder ikke vil kreve omstilling også her, sier Hippe.
Må skape kultur for å stå lenger i arbeid
I dag er rundt en tredjedel av ansatte i offentlig sektor omfattet av såkalte særaldersgrenser, som gir mulighet for å gå av ekstra tidlig med pensjon. Det offentlige praktiserer også en plikt til å gå av ved 70 års alder. Pensjonsutvalget kommer ikke med forslag til endringer når det gjelder for eksempel stillingsvern eller særaldersgrenser, men Hippe mener også denne typen ordninger vil berøres dersom pensjonsalderen øker.
– Her må det trolig skje en holdningsendring, forteller Hippe og viser igjen til undersøkelsen fra Ipsos.
I undersøkelsen oppgir nesten halvparten av lederne i offentlig sektor at det bør være en øvre aldersgrense for hvor lenge en arbeidstaker skal ha rett på å fortsette i yrkeslivet, og de oppgir i snitt at den bør være 70 år.
– Går Pensjonsutvalgets forslag igjennom, blir det viktig å skape en kultur der ansatte oppfordres til å stå lenger i arbeid. Mange ansatte vil ha behov for større fleksibilitet, og trolig vil også deltidsarbeid blant eldre øke, sier Hippe.
Visste du at Storebrand leverer pensjon til offentlig sektor?
Vil bistå kommunene i omstillingen
Hippe forteller at det er mange ting arbeidsgivere kan gjøre for å legge til rette for at ansatte både ønsker og klarer å stå lenger i arbeid.
– Jeg tror særlig det å jobbe systematisk med ledelse, arbeidsmiljø og synliggjøring av gevinstene ved å stå i arbeid, vil være viktig for å lykkes.
Hippe kan imidlertid betrygge kommunene om at de ikke står alene i omstillingen.
– Som pensjonsleverandør vil vi gjøre det vi kan for å hjelpe kommunene i dette arbeidet, avslutter han.
Fant du det du lette etter?