Pensjonsveilederen 2022 - noen gode råd

Pensjonskontoret følger opp den tariffestede pensjonsordningen nedfelt i Hovedtariffavtalen i KS-området (særavtalen om pensjonsordninger – SGS 2020). Som en del av dette arbeidet utgir de en veileder for kommunene.  

Det er ingen grunn til tvil: Anskaffelse av tjenestepensjon er underlagt anskaffelses-regelverket og skal på anbud - les utredning fra advokat Trygstad.  

Det er også enkelte situasjoner, som kommunesammenslåinger, som i seg selv medfører en anbudsplikt. I den grad kommunen mener seg omfattet av særskilte unntaksbestemmelser, må dette eksplisitt redegjøres for i kommunen og informeres om (blant annet legges ut på Doffin). 

Krav til konkurransen 

I en slik konkurranse er spillereglene klare. De handler om hvilket utjevningsfelleskap kommunen velger, hvor mye som skal betales i kostnader og kvaliteten på kapitalforvaltningen, herunder en bærekraftig forvaltning. Dette sees sammen med kvaliteten på de tjenestene som leveres til arbeidsgiver og medlemmene i pensjonsordningen. 

Pensjonsveilederen gir en beskrivelse av hvilke krav som kan stilles knyttet til pris på forsikringsrisiko og administrasjon, kapitalforvaltning, rentegaranti og egenkapitalbetjening.  
I tillegg kommer krav til kvalitet i forsikringsrisiko og administrasjon, kapitalforvaltning og kvalitet på service. 

Kommunene kan dermed velge å gå inn i et alternativt utjevningsfelleskap til KLP. Det har mange av de største byene gjort. I dag er over 30 prosent av de kommunalt ansatte utenfor KLPs utjevningsfellesskap. For mange kommuner kan dette utgjør store kostnadsforskjeller. 

Veilederen legger vekt på at konkurranse mellom selskapene skal sikre at kommunen har de laveste kostnadene for administrasjon. I anbudskonkurransen vil kommunen kunne sikre seg en gjennomlysning av de omkostningene leverandøren tar for å administrere ordningen og utbetale pensjon. Det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig for dette, gitt at tariffavtalen sikrer de ansatte den samme pensjonsrettigheten. 

Kommunens kostnader ved innskutt egenkapital 

Den nye veilederen klargjør, som i 2021, at kostnaden ved kommunenes innskutte egenkapital i KLP teller med i en sammenligning av tilbudene. Det vil si at den legges på som en kostnad i KLPs tilbud. Til gjengjeld regnes ikke den frigjorte egenkapitalen i KLP med i sammenligningen av pristilbudene. 

Dette er en korrekt framgangsmåte, som også ble anerkjent i kjennelsen i KLPs sak mot Vestland fylkeskommune. Veilederen for 2022 har imidlertid anbefalt en modell og et nivå for denne kostnaden. Dette tallet ligger langt lavere enn det for eksempel Vestland benyttet. 

Det er viktig å understreke at dette ikke er et tak på kommunenes egen vurdering av sin kostnad ved egenkapitalinnskuddet. Kommunene gjør selv en skjønnsmessig vurdering sammen med sin rådgiver. Ved å ta hensyn til de kostnadene en reelt har vil kommunen kunne legge til grunn et høyere tall i den konkrete sammenligningen av tilbudene. At dette vil bli gjort, kan det opplyses om i konkurransegrunnlaget, eventuelt også hvilket tall som vil benyttes. 

I tillegg peker veilederen på at det er viktig for kommunen å få innsyn i den frigjorte egenkapitalen de vi få ut ved flytting fra KLP. Dette er en likviditetseffekt der kommunen får ut et betydelig engangsbeløp som fritt kan disponeres. Norske kommuner har i dag store midler i innskutt egenkapital i KLP som kan gjøre nytte på flere viktige områder. 

Finn det beste pristilbudet 

I veilederen for 2022 er det lagt inn en mulighet for å vekte ulike priskomponenter. En kan for eksempel la forsikringskostnadene få lavere betydning enn andre kostnader ved å vekte forskjellen i forsikringskostnader ned. Dermed kan det beste og billigste tilbudet tape. Det er ikke ønskelig for kommunen, og det slår bena under poenget med å ha en konkurranse der en vil finne det laveste pristilbudet. Med en slik fremgangsmåte risikerer også kommunen å bryte med reglene for offentlige anskaffelser. Det understrekes at Pensjonsveilederen 2022 IKKE sier at dette skal gjøres. Det er utelukkende en mulighet det åpnes for, og som det er vanskelig å forstå hensikten med.

Frigjøring av bufferkapital til premiefond 

Myndighetene innførte fra 1. januar 2022 nye bufferregler for å legge til rette for et bedre fungerende flyttemarked for offentlig tjenestepensjon. I veilederen for 2022 er det tatt inn et råd om at den lovbestemte frigjøringen av kundens buffermidler ved flytting til premiefond ikke skal regnes med i sammenligningen av tilbudene. Dette var ikke berørt i den tidligere veilederen. 

Ovennevnte frigjøring av buffermidler (tidl. tilleggssavsetninger og kursregulerings-fond) kan utløses som resultat av selskapenes ulike krav til nivå på bufferkapital. Dette er en priskomponent som bør med og som det bør konkurreres om. Det er bare ved anbud man kan sammenligne leverandørene når det gjelder krav til bufferkapital og mulighet for å frigjøre kapital fra bufferfondet. 

Dette er penger kommunen fritt kan bruke til å betale fremtidige fakturaer med og som bidrar til å styrke kommunens økonomi. Kommunene bør innhente tall for dette, slik at de kjenner nivået på en så viktig økonomisk effekt for kommunen. Det bør derfor også tas med i konkurransegrunnlaget og vurderes. Det understrekes at rådet om at dette ikke skal regnes med, ikke har noen betydning for det som faktisk vil skje ved en flytting. Kommunen vil motta disse pengene fordi det følger av lov. Vår erfaring er at dette er av stor betydning og det kan dreie seg om midler som overstiger frigjøring av den innskutte egenkapitalen. 

Ikke alle råd er like gode 

I den nye veilederen er det en anbefaling om, dersom kommunen flytter fra KLP, å avsette den frigjorte egenkapitalen i et eget fond slik at midlene kan brukes for å sikre valgmulighet i fremtiden. Dette har i seg selv ingen betydning for selve konkurransen og sammenligning av tilbudene. Det er ikke nødvendigvis et godt råd. Det finnes alternativer som bør vurderes, enten dette er å betale ned gjeld, plassere pengene til høyere forventet avkastning, investere disse på annen måte eller benytte midlene til driftsformål. 

Kvalitet i leveransen 

Veilederen oppfordrer til å legge vekt på kvalitet i leveransen. Det gir en mulighet til å vektlegge hvordan leverandørene stiller krav til etikk og bærekraft i kapitalforvaltningen. 

I tillegg bør kommunen klargjøre hvilken leverandør som har de beste ordningene for å betjene pensjonsordningen hos arbeidsgiver og de beste verktøyene for å synliggjøre hva den ansatte har i pensjon, håndtere krav om pensjon, m.m. Disse kriteriene er gjerne knyttet til kvaliteten på de digitale løsningene for arbeidsgiver og ansatte.

Kommunen bestemmer 

Det er kommunen som gjennomfører anbudskonkurransen og som selv bestemmer det konkurransegrunnlaget som skal brukes. Kommunen kan velge å benytte det foreslåtte konkurransegrunnlaget som ligger i Pensjonsveilederen 2022. Da er det viktig å være klar over de forholdene vi har belyst her. 

Kommunen står også fritt til å benytte et konkurransegrunnlag som er utarbeidet i samarbeid med den rådgiveren som er valgt for anskaffelsen.