– Jeg tenkte: «Hjelp! Nå ligger jeg langt bak alle andre!»

Kristian Skalland Moen (37) fikk sjokk da han fant ut hvor lite han kom til å sitte igjen med som pensjonist. Heldigvis har vi smørbrødlista som kan gi både deg og Kristian en bedre pensjon.

– Det var en aha-opplevelse, og jeg ble rett og slett litt engstelig, sier Kristian Skalland Moen (37).

Han er nyansatt digital innholdsprodusent i Storebrand, og som en del av innføringen i virksomheten ble han oppfordret til å sjekke pensjonstallet sitt – altså hva han kan forvente seg å få i pensjon.

– Før jeg begynte her hadde jeg jobbet ni år i Oslo kommune. Der fikk jeg hele tiden høre at kommunen hadde en veldig god pensjonsordning, så jeg har egentlig bare lent meg på det og tenkt at pensjon ikke er noe jeg trenger å forholde meg til.

Kona og jeg burde altså ha spart 2 000 kroner i måneden til sammen – og ingen i vennegjengen vår snakket om det.
- Kristian Skalland Moen

– Men da jeg sjekket pensjonstallet mitt, ble det helt tydelig at jeg kom til å få dårlig økonomi som «gamlis» hvis jeg bare skulle belage meg på pensjonen fra folketrygden og tidligere arbeidsgivere.

Kristian ble enda mer stresset da han fikk høre at andre på hans alder i snitt sparer 1 000 kroner til pensjon i måneden.

– Jeg tenkte: «Shit! Nå ligger jeg langt bak alle andre!» Kona og jeg burde altså ha spart 2 000 kroner i måneden til sammen – og ingen i vennegjengen vår snakket om det.

En ny pensjonsgenerasjon

Til tross for at andelen unge som sparer til pensjon har økt fra 23 prosent i 2014 til 37 prosent i 2018, tror pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm, at det fremdeles er mange som befinner seg i Kristians situasjon.

– Mange er nok ikke er klar over at man bør spare privat for å unngå det berømte «pensjonssjokket» – og det er ikke så rart. For hvem skal man egentlig få høre det fra? spør Bendz Strøm.

Les også: – Ikke sats på boligen som eneste form for pensjon

storebrandpensjon-04026_800px
NY KUNNSKAP, NY MOTIVASJON: – Jeg ble ekstra motivert for å spare til pensjon da jeg fikk høre at pengene går til sønnen min hvis jeg skulle falle fra, sier Kirstian Skalland Moen. Foto: Jonas Lisether/NewsLab.

– Foreldregenerasjonen vår ligger innunder det gamle pensjonsregelverket, og har derfor antagelig ikke snakket så mye med barna sine om sparing til pensjon på privaten. I 2011 fikk vi nye regler for oppsparing av pensjon i folketrygden, noe som enkelt sagt har ført til at andelen du får fra folketrygden har blitt mye mindre, og at ansvaret for egen fremtid i større grad er blitt skjøvet over på hver enkelt av oss, fortsetter Bendz Strøm.

– Vi vet også at dersom oppfordringen om å spare til pensjon kommer fra banken, får man gjerne følelsen av at det bare er noe de skal «prakke på deg» for å tjene penger – og når avisene slår det opp på forsidene, tenker man gjerne at de overdriver, eller at det ikke gjelder en selv, reflekterer han.

Eksperten tror imidlertid at den økende andelen av unge som sparer kan føre til en snøballeffekt: Etterhvert som flere begynner å spare, snakkes det mer om – og dermed får flere øynene opp for hvor viktig det er.

Les også:– 9 av 10 unge kan fint lite om pensjon

Pensjon på 1-2-3-4

For hva skal du og Kristian egentlig leve av den dagen dere slutter å jobbe? I faktaboksen  nedenfor kan du se hvor pensjonspengene kommer fra.

i

Dette skal du leve av når du blir gammel:

  • Folketrygden: Alle har krav på pensjonspenger fra folketrygden, og disse utbetales av NAV. Er du født etter 1962, sparer staten opp 18,1 prosent av det du tjener hvert år, fra du er 13 til du er 75 år (opp til 7,1 G, altså grunnbeløpet i folketrygden) Så for hver tusenlapp du tjener, setter NAV automatisk inn 181 kroner i pensjonssparing for deg.
  • Tjenestepensjon: Siden 2006 har arbeidsgivere vært pålagt å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Minstesatsen er 2 prosent, og makssatsen er 7 prosent opp til 7,1 G. Tjener du mer enn dette, er det ulike satser på hvor mye arbeidsgiver sparer årlig. Det betyr at arbeidsgiver setter av minst 2 prosent av lønnen din til pensjonssparing, og at dette varier veldig ut fra hvilken arbeidsgiver du har.
  • Privat pensjonssparing: I tillegg til pengene du får fra folketrygden og arbeidsgivere, bør du også spare til pensjon på egen hånd. Hvor mye du bør sette av i måneden, avhenger av alder og økonomi.

Vil du lære mer? Les også: Pensjon for «dummies»

Hva skal Kristian gjøre?

Ettersom Kristian Skalland Moen hadde «den mest YOLO-tiden i livet sitt» da pensjonssystemet endret seg, og ingen har fortalt ham om den siden, må han altså ta grep nå.

Pensjon kan for mange oppleves som et tungt tema, og det strider mot menneskers natur å skulle motivere seg for å spare til noe som er så langt inn i fremtiden.
- Øyvind Bendz Strøm, pensjonsrådgiver og foredragsholder i Storebrand

Men hvordan skal han gå frem? Og hvor mye bør han egentlig spare?

– Det aller første Kristian og alle andre i hans situasjon bør gjøre, er å sjekke pensjonstallet sitt, sier pensjonsrådgiver Bendz Strøm.

– Pensjon kan for mange oppleves som et tungt tema, og det strider mot menneskers natur å skulle motivere seg for å spare til noe som er så langt inn i fremtiden. Derfor tror jeg det å sjekke pensjonstallet er helt avgjørende. Det er først når du ser tallene som viser hvor mye du kan forvente deg å få utbetalt som pensjonist at du får et forhold til det.

storebrandpensjon-03935_800px
BRA Å BEGYNNE TIDLIG: – Vi ser at de som begynner tidlig, og som da får et forhold til det å spare i fond, også gjerne kommer i gang med andre former for langsiktig sparing i fond, sier pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm. Foto: Jonas Lisether/NewsLab

Neste steg er ifølge Bendz Strøm at du bør samle pensjonen din på ett sted med bare et par tastetrykk. Da får du både en bedre oversikt og lavere kostnader.

Når dette er gjort, er det et par ting til du bør gjøre før du starter med pensjonssparing:

– Bli kvitt kredittkortgjeld, og se til at du har en bufferkonto i banken med et beløp som tilsvarer mellom én og to månedslønner. Da er du sikret hvis noen uforutsette utgifter skulle dukke opp. Og er du under 34 år, bør du prioritere å fylle opp BSU-kvoten først, råder Bendz Strøm.

– Litt er mye bedre enn ingenting

Kristian kan sjekke av alle punktene over, og er klar til å begynne å spare. Det første han da må ta stilling til, er hvilken spareform han skal velge: IPS (individuell pensjonssparing), hvor pengene er bundet til pensjonsalder, eller Ekstrapensjon (fondskonto), hvor han i prinsippet kan ta ut pengene når han ønsker.  

– I grove trekk er den største forskjellen at pengene du setter i Ekstrapensjon ikke er bundet, og at du får skattefordel av å spare i IPS. Mange velger å sette litt inn i hver av løsningene, fordi de ikke ønsker å binde alle pengene, forklarer Øyvind.

Kristian lander på at han synes det er greit å spare mesteparten i Ekstrapensjon og litt i IPS, og da gjenstår det egentlig bare å finne ut hvor mye han skal sette av hver måned.

– Jeg har egentlig alltid vært flink til å spare, men bare ikke vært veldig bevisst på hvor og hvordan jeg skal plassere disse pengene.
- Kristian Skalland Moen

Storebrand anbefaler at du samlet bør ha en pensjon som tilsvarer 80 prosent av lønnen din. Hvor mye du da må spare i måneden, finner du enkelt ut gjennom pensjonskalkulatoren.

– Du må selvfølgelig også se an hvor mye du har råd til å spare, legger Øyvind Bendz Strøm til.

– Det er dumt å gå for hardt ut. Man skal jo leve litt også – det er veldig viktig. Så jeg tror det kjempesmart å begynne med litt, og så heller øke beløpet gradvis etterhvert. For litt er veldig mye bedre enn ingenting!

i

FAKTA OM IPS

  • Nye IPS gjelder fra og med inntektsåret 2017. Du kan spare så mye du vil inntil 40 000 kroner i året. Innskuddet gir en skattefordel ved at det du sparer årlig går til fradrag i alminnelig inntekt. Sparer du 40 000 får du derfor en skattefordel på 8 800 kroner (22 prosent i 2019).
  • Pengene er fritatt for formuesskatt, og det er ingen skatt på fondsbytte eller løpende avkastning. Utbetalingene skattlegges som alminnelig inntekt (22 prosent i 2019).
  • Pensjonssparingen inneholder en garanti mot negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, og senest fra du fyller 67 år. Det betyr at du har forutsigbarhet og trygghet i de årene når pengene skal utbetales.
  • Du kan starte uttak fra IPS-sparingen din når du fyller 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år.
  • Kostnadene avhenger av hvilket fond du plasserer pengene i. Forvaltningskostnaden for våre pensjonsprofiler er 0,8-1,15 prosent for fordelskunder, og 0,95-1,25 prosent for øvrige kunder.

Håper på mange sydenturer i fremtiden

Kristian plotter inn tre ulike scenarioer i pensjonskalkulatoren, og får følgende utfall for forventet resultat av sparesummene han vurdere å sette av fra og med i dag, og fram til han er 67 år:

• 500 i måneden: 333 500 kroner, i snitt 38 500 kroner ekstra i pensjon hvert år, i 10 år.

• 1000 i måneden: 666 900 kroner, i snitt 77 000 kroner ekstra i pensjon hvert år, i 10 år.

• 1400 i måneden: 933 700 kroner, i snitt 107 800 kroner ekstra i pensjon hvert år, i 10 år.

Mockup_spare_1000_2_kroner_800PX
HVA ER DITT PENSJONSTALL?: I Storebrands pensjonskalkulator får du et innblikk i hvor mye de pengene du sparer nå forventes å vokse over tid. Som bildet viser, forventes Kristian (som nå er 37 år) å sitte igjen med nesten 700 000 ekstra pensjonskroner som 67-åring, hvis han nå begynner å spare 1 000 kroner i måneden fra i dag.

– Det gjorde veldig inntrykk på meg å se hvor mye pengene kan vokse med forventet avkastning, sier han.

– Jeg har egentlig alltid vært flink til å spare, men bare ikke vært veldig bevisst på hvor og hvordan jeg skal plassere disse pengene. Jeg har latt sparepengene mine stå på en bankkonto, hvor de sikkert har blitt mindre og mindre verdt for hvert år.

Ettersom han nå har begynt i ny jobb og tjener bedre enn før, bestemmer Kristian seg for å slå til med 1 400 kroner i pensjonssparing i måneden.

storebrandpensjon-03941_800px
NYFRELST: Etter å ha fått en innføring i pensjon, fikk Kristian (t.v.) seg en aldri så liten åpenbaring. – Nå kommer jeg til å bli han kjipe fyren som sitter og snakker om pensjon på fest, humrer han. Foto: Jonas Lisether/NewsLab 

– Det at jeg ikke har begynt å spare til pensjon før, har riktig nok ikke stått på økonomien. Jeg sløser masse penger på mat og drikke og diverse ræl, så grunnen er rett og slett at jeg ikke har vært klar over at jeg burde gjøre det. Pensjon må være på topp tre-lista over ting unge folk aldri snakker om!

Han er glad for at ham omsider fikk nyss om viktigheten av pensjonssparing – slik at han slipper å sitte igjen med bare en brøkdel av det han tjener i dag, og isteden kan ta sikte på en pensjonisttilværelse full av sydenturer.

Og nå håper han at flere skal få samme åpenbaring.

– Kompisgjengen min er herved advart: Nå kommer jeg til å bli han kjipe fyren som sitter og snakker om pensjon på fest, humrer Kristian.

i

Slik kommer du i gang med pensjonssparing:

  • Sjekk pensjonstallet ditt.
  • Samle all pensjonen din på ett sted (dersom dette er mulig.)
  • Bli kvitt eventuell kredittkortgjeld.
  • Se til at du har en bufferkonto med et beløp som tilsvarer mellom én og to månedslønner. Er du under 34 år, bør du også prioritere å fylle opp BSU-kvoten først.
  • Opprett privat pensjonssparing gjennom enten IPS eller Ekstrapensjon – eller spar litt i begge løsningene. Hvor mye du skal spare i måneden, avhenger av alderen og økonomien din. Bruk pensjonskalkulatoren for å finne ut hvor mye du må spare i måneden for å få den pensjonen du ønsker deg. Storebrand anbefaler at du bør ha en samlet pensjon som tilsvarer 80 prosent av lønnen din.

Hvis du har spørsmål eller trenger råd, er det bare å ta kontakt med Storebrand. Her sitter det 70 rådgivere som er tilgjengelig på chat, mail eller telefon 22 31 20 00.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.