– Det hadde alt å si at vi sparte opp penger før Selma ble født

Slik forberedte Lena (30) og samboeren seg da de ventet barn for første gang.

– Det første vi prioriterte da vi fant ut jeg var gravid, var å kjøpe en leilighet med et ekstra soverom. Vi flyttet inn bare noen uker før jeg gikk ut i permisjon, forteller Lena Lossius.

– Siden vi da fikk høyere boliglån, opprettet vi samtidig en utvidet forsikringsavtale for å sikre fremtiden dersom noe skulle skje med en av oss.

Selv om Lena og samboeren, som begge er økonomer, var oppmerksomme på det de anså som et litt overdrevet kjøpepress da de skulle bli foreldre for første gang våren 2019, er det ikke til å legge skjul på at det følger en del kostnader knyttet til det å få barn.

Det er mye som skal forberedes, planlegges og kjøpes inn når du står overfor en helt ny hverdag.

– Vi valgte å vente med å kjøpe inn en del ting til behovet faktisk oppsto. Men det vi gjorde med en gang – i tillegg til å kjøpe leilighet og utvide forsikringer – var å begynne å spare. Og det er vi veldig glad for nå!

Sparing ga mer tid med Selma

Det er en nydelig og etterlengtet solfylt vinterdag i februar på den koselige kafeen Lille Tøyen Kolonial. Datteren Selma på snart 1 år har hendene fulle av leker.

Lena Lossius
FORBEREDTE SEG GODT ØKONOMISK: Lena Lossius og samboeren kom tidlig i gang med sparing til ulønnet permisjon da Lena ble gravid. Det hadde alt å si for samboerparet. Foto: Erik Røseid/NewsLab

Mamma Lena har bare uker igjen av permisjonstiden. Da har hun vært hjemme i ett år – noe det i utgangspunktet ikke var gitt at hun kunne være. For noe av det første Lena og samboeren undersøkte da de ble gravide, var hvordan kabalen med permisjonstid og barnehageplass skulle gå opp. Med et vårbarn i vente ville ikke datteren være garantert barnehageplass før i august året etter.

– Vi fant fort ut at kabalen ikke gikk opp, ettersom jeg ønsket en sammenhengende permisjon. Dermed måtte jeg ta de tre siste månedene ulønnet, før faren tok sin del. Vi innså fort at vi måtte spare opp en del penger for å kunne finansiere disse månedene, forteller Lena.

Samboerparet opprettet umiddelbart en spareavtale knyttet til egen sparekonto i banken. De satte av et fast beløp gjennom hele svangerskapet og i permisjonstiden frem til de tre aktuelle månedene sto for døren.

– At vi kom i gang så tidlig med å spare opp penger hadde alt å si for oss. Jeg tror ikke situasjonen med ulønnet permisjon er noe du tenker på før du er godt ut i permisjonstiden. Da står du der plutselig uten inntekt – med mindre du er veldig heldig og får barnehageplass før tiden.

Les også: Dette ene grepet kan gi deg bedre økonomi i 2020

Rådførte seg med andre og skrev ønskelister

Utstyrslista til det første barnet er ofte lang, og inkluderer gjerne alt fra vogn og seng til klær og leker – og alt derimellom. Lena og samboeren tok tidlig en prat med venner og familie som hadde barn for å høre hva de virkelig trengte og hva de fint kunne droppe.

– Siden vi skulle få barn i april, passet det ypperlig å ønske oss en hel del til jul året før. Vi fikk både Tripp Trapp-stol, babygym og krypematte i julegave. Det er lurt å tenke over hva dere trenger av praktiske ting på forhånd, så har dere svaret om folk spør hva dere har på ønskelista.

Hvis du dropper å kjøpe siste nytt i butikkhyllene, kan utgiftene knyttet til det å få barn bli mye, mye lavere.
– Lena Lossius, mor til Selma (1)

Paret kjøpte barnevogn under Black Friday i november året før. De kjøpte også ny barneseng, men skjønte raskt at de ikke trengte å bruke 5000 kroner, og gikk heller for en til 500.

Og det er først nå, et år senere, at de har innredet barnerommet med møbler og interiør.

– Derfor ønsket vi oss ting som teppe og annet interiør til jul i fjor. Og når det gjelder leker kjøper nok mange inn altfor mye. Her har vi vært heldige og arvet en del, men det er faktisk dørslag og annet kjøkkenutstyr som er mest populært hjemme hos oss, sier Lena.

Les også: 10 enkle sparetips fra en supersparer

Lena Lossius er glade for at hun og samboeren sparte penger til ulønnet permisjon.
Å SPARE TIL BARN: Lena og samboeren planla nøye og godt den nye hverdagen med barn, inkludert det å sette av nok penger til tre måneder ulønnet permisjon. – Det er vi veldig glade for nå, forteller Lena. Foto: Erik Røseid/NewsLab

Brukt er bra nok

Når det gjelder klær vokser nyfødte fort, og det er ikke så mye du trenger, skal vi tro Lena. I tillegg kommer du langt med å kjøpe brukt eller å arve fra andre.

– Vi har to eldre barn i nær familie og var kjempeheldige som fikk arve både klær og utstyr fra dem, forteller Lena.

– Det er særlig mye penger å spare på å arve eller kjøpe brukte utedresser, luer, votter, ullplagg og den slags. Sånt blir jo ikke slitt når barna er så små. Vi har også kjøpt en del utstyr på Finn, og i borettslaggruppen vår var vi så heldig å arve en bæremeis.

30-åringen anbefaler alle å vente med å kjøpe inn utstyr og annet til behovet faktisk dukker opp.

– Vi har for eksempel et babynest som Selma aldri har brukt. Det viste seg at hun trivdes mye bedre i bæresele, forteller Lena.

i

Dette mener Lena du kan du droppe å kjøpe

  • Vi så ikke behovet for bleiebøtte og kjøpte en helt vanlig bøtte med lokk. Det fungerer kjempebra! Med bleiebøtte er du avhengig av spesielle poser, som da blir et lite pengesluk i seg selv.
  • Det er koselig med bittesmå merkeklær, fine kjoler og drakter, men det blir så lite brukt at det ikke er nødvendig. I begynnelsen er det enklest å bare kle dem i en enkel body og bukse.
  • Jeg har ikke hatt behov for en maskin som lager morsmelkerstatning, da datteren min ikke ville ha erstatningen. Jeg vet at mange har glede av dette, men avvent i alle fall til å se om det er noe du trenger.
  • Du trenger heller ikke å kjøpe sko til barna dine før de kan å gå – selv om det er veldig søtt med et par sko i babystørrelse.

Referansebudsjett sammenlignet med realiteten

SIFO sitt referansebudsjett sier at du bør regne med å handle inn ting for ca. 3900 kroner i måneden i seks måneder før ventet fødsel. Her inngår utstyr som et barn trenger fra det er født, som seng, sengetøy, vogn, bærebag, tåteflasker og klær for de første månedene.

Nå barnet er født bør du ifølge referansebudsjettet regne med ca. 810 kroner i spedbarnsutgifter i måneden i hele det første leveåret. Dette skal dekke utgiftene knyttet til supplering av utstyr i barnets første leveår, som trille, bilsete, barnestol, barnebestikk og annet.

Selv om Lena ikke har regnet på totalen, kan hun se for seg at det stemmer. Bare en barnevogn med alt tilleggsutstyr kan koste opp mot 13 000 kroner.

Og selv om det er noen ting som er best å kjøpe nytt, er Lena sikker i sin sak:

– Det er så mye som er perfekt å arve fra andre – om du er heldig og har noen å arve av, så klart. Og det finnes så mye klær og utstyr på Finn. Et godt råd er å håpe at søsken eller venner får barn før dere, smiler Lena.

– Hvis du dropper å kjøpe siste nytt i butikkhyllene, kan utgiftene knyttet til det å få barn bli mye, mye lavere.

Lena Lossius anbefaler andre foreldre å planlegge innkjøpene til barn godt, og ønske seg ting i gave, kjøpe på tilbud eller arve.
VÆR NØYE MED INNKJØPENE: Barnevogn er en av de få tingene på utstyrslista Lena og samboeren kjøpte nytt, og den kjøpte de på tilbud under Black Friday. Ellers har de fått ting i gave eller vært heldige og arvet. Foto: Erik Røseid/NewsLab

– Et skoleeksempel på hvordan planlegge forventede hendelser

Øyvind Bendz Strøm, spareekspert i Storebrand, roser måten Lena og samboeren har forberedt seg til den nye hverdagen med barn på. Å planlegge i god tid også økonomisk er en sikker vinner for en stabil økonomi.

– Det er med på å gjøre en stressende situasjon, som med et barn på vei, en hel del enklere. Det Lena og samboeren har gjort for å forberede seg mot en trangere økonomisk situasjon, er et skoleeksempel på hvordan det går an å planlegge slike forventede hendelser. De har snakket med andre i tilsvarende situasjoner og hele veien tatt gjennomtenkte valg, sier han.

Øyvind Bendz Strøm, spareekspert i Storebrand
ØYVIND BENDZ STRØM: Spareekspert i Storebrand. Foto: Storebrand

Impulskjøp lønner seg som kjent svært sjeldent, og Strøm vil heller råde de som venter barn til å sette opp konkrete lister over hva de faktisk trenger.

– Da er det mye lettere å gjøre gode innkjøp, og ikke minst komme med fornuftige ønsker til jul, bursdager og eventuelle Black Friday-innkjøp. Dette gjelder ikke bare nybakte foreldre, men er et generelt råd i hverdagsøkonomien, råder spareeksperten.

Les også: På tide å slå opp med forsikringsselskapet ditt?

Med et nytt tilskudd i familien vil også spørsmålet om forsikring dukke opp. Det å være riktig forsikret vil til enhver tid være et svært godt økonomisk råd. Derfor mener Strøm det både er godt å høre og helt riktig at Lena og samboeren undersøkte dette og gjorde endringer i forsikringsavtaler når livet deres endret seg drastisk.

– Det er alltid lurt å stille seg selv spørsmålet «hva skjer hvis ...». Finn ut hvordan den økonomiske situasjonen vil se ut om noe skulle skje, og hva dere er forsikret gjennom jobb for og hva dere har privat.

– I slike tilfeller er det ganske vanlig å ta en uforpliktende prat med en forsikringsrådgiver, og bruke den som en sparringspartner for å faktisk finne ut hvordan situasjonen ligger an i dag og hvordan den nye situasjonen vil være, tipser Strøm.

i

Lenas fem beste sparetips til blivende foreldre

  • Undersøk tidlig dette med barnehage. Da finner du ut om du må ta ulønnet permisjon eller ordne det på annet vis i påvente av barnehageplass.
  • Vurder om dere bør forsikre dere ekstra – plutselig er det ikke bare dere to lenger.
  • Avvent mye av innkjøpene før dere vet om det er et reelt behov. Unngå også å kjøpe en hel haug med leker – barn finner underholdning i mye annet også.
  • Tenk gjenbruk! Undersøk om dere har mulighet arve klær og utstyr fra kjente, og gi selv det dere ikke har bruk for lenger videre.
  • Når barnet begynner å spise vanlig mat er det genialt å lage i store kvantum og fryse ned i isterninger.