OVERBEVIST: Endelig har han forstått verdien av bærekraftig pensjon, etter en diskusjon over kjøkkenbordet med samboeren.

Scener fra et kjøkkenbord

Mann (45) overbeviser seg selv om å starte bærekraftig pensjonssparing. Kjenner du deg igjen i refleksjonene?

I Erlend Loes roman «Tatt av kvinnen» lider hovedpersonen av en sterk vegring mot å gå på jobben. Nesten hver dag lar han være å møte opp på arbeidsplassen uten at han gir beskjed, og en dag blir han oppringt av sjefen. Sjefen forklarer ham litt om hvordan samfunnet er bygd opp og om at den verdiskapingen man representerer som arbeidstaker, er viktig også fordi den kommer fellesskapet til gode. Hovedpersonen blir så begeistret av sjefens tale at han avslutter telefonsamtalen med å si: «Kanskje kommer jeg på jobb allerede i morgen».

Du må skaffe deg pensjonssparing. Dessuten må du tenke mer bærekraftig, og nå er det faktisk mulig å kombinere disse to tingene.
- Samboer til mann (45)

Omtrent det samme forholdet har jeg til pensjon, jeg skal innrømme det. Det var derfor med mye motvilje jeg lyttet til min samboer da hun for gudene vet hvilken gang sa:

– Du må skaffe deg pensjonssparing. Dessuten må du tenke mer bærekraftig, og nå er det faktisk mulig å kombinere disse to tingene.

Mas om bærekraftig pensjonssparing?

Pensjonssparing hadde hun mast om siden første gang vi traff hverandre, så det var ingen overraskelse. I den senere tid hadde hun også inkludert «bærekraftig» i det vokabularet hun benyttet når hun ville gjøre meg til et bedre og mer bevisst menneske. At hun skulle kombinere disse to kravene, var jeg imidlertid ikke forberedt på.

Jeg spurte hva hun mente med «bærekraftig» i denne sammenheng. – Du får søke det opp på internett, så finner du kanskje et svar, sa min samboer. Til dette visste jeg ikke hva jeg skulle svare, så jeg strakte meg isteden over kjøkkenbordet og trakk den store bunken med aviser fra hennes side av bordet og over mot min.

Det var lørdag formiddag. Høstsolen skinte gjennom vinduer som for lengst burde vært vasket. Ungene var på besøk hos venner og katten sov i stolen sin. Den levde på sitt vis svært bærekraftig, og den bekymret seg ikke for pensjonen. Det var bare meg og min samboer som var hjemme, i seg selv en sjeldenhet og et første tegn på at vi beveget oss over i en ny livsfase.

Les også: Hva er sammenhengen mellom pensjon og bærekraft?

13_Harvest_w800px.JPG
SER DU LYST PÅ FREMTIDEN? : Velg å spare bærekraftig for å gjøre den enda lysere. Foto: Harvest

Avisene skrev om Leonard Cohen, den canadiske sangeren, som nettopp var død. De skrev om Therese Johaugs leppepomade og om frykten for at Paris-avtalen ville havarere nå som Donald Trump ble president i USA. De skrev om forhandlingene om neste års statsbudsjett, der uenigheten syntes å handle om hvorvidt regjeringen leverte på sine klimaløfter eller ikke. Alt handlet på en eller annen måte om bærekraft, med et mulig unntak av Cohen og Johaug.

Invester pengene dine riktig

Min samboer reiste seg og sa at hun måtte dra. Hun skulle på loppemarked, sa hun, og hun skulle sykle dit. Miljøvennlig samferdsel og gjenbruk av varer. – Nå får du dagen for deg selv, så bruk den til å finne ut av hvordan du kan skaffe deg en bærekraftig pensjonssparing, sa min samboer blidt.

– Husk at hvor pengene dine investeres har en direkte innvirkning på samfunnsutviklingen, fortsatte hun.
– Dersom du lar en pensjonsforvalter plassere pengene i flyselskaper eller kullgruveselskaper, hjelper det lite at du spiser kortreist rosenkål og økologisk lynghonning.

Pensjonssparing ikke er noe man begynner med den dagen man blir pensjonist, men mange år tidligere, så mange som mulig, faktisk.
- Samboer til mann (45)

Dette var noe jeg ikke hadde tenkt på før, men jeg feide det vekk og sa at jeg hadde så mye annet nå, umiddelbart forestående utfordringer i livet, ting jeg måtte ta tak i og ordne forløpende ettersom de oppsto, elektriker måtte tilkalles for å reparere lyset i kjelleren, kiropraktor måtte oppsøkes for å lindre min verkende rygg, det kom rare lyder fra under bilens panser og jeg burde oppsøke lege fordi jeg en gang for alle måtte få rede på om jeg hadde forstørret prostata eller ikke. Dette sa jeg høyt. Jeg visste imidlertid hvordan en slik undersøkelse foregikk, og jeg var derfor innstilt på å la prostataen seile sin egen sjø, og det samme ville jeg gjøre med pensjonen. Men det fortalte jeg ikke til min samboer, som nå sto og kledde på seg i gangen.

– Jeg tar tak i pensjonssparingsproblematikken når den blir aktuell, sa jeg.

Min samboer kikket på meg med et oppgitt, men vennlig uttrykk i ansiktet. Hun er ikke bare et økonomisk ansvarlig menneske. Hun har også sin utdanning fra prestisjetunge London School of Economics, noe hun sjelden unnlater å trekke frem når vi diskuterer slike ting. Hun minnet meg om at pensjonssparing ikke er noe man begynner med den dagen man blir pensjonist, men mange år tidligere, så mange som mulig, faktisk.

Les også: Vi må snakke sammen ... om pengene dine

Du er allerede for sent ute

– Pensjonssparing er ikke en hobby du skal drive med når du blir gammel, det er ikke en spareordning for pensjonister, forklarte hun.

– Hele poenget er at resultatet av sparingen skal komme deg til gode når du blir pensjonist, og da sier det seg selv at du må begynne sparingen tidligere. For deg som er frilanser og ikke fast ansatt er det dessuten ekstra viktig. Du må finne ut av dette nå. Du må sørge for at du sparer i et fond som er bærekraftig. Og du ... ? fortsatte min samboer. – Ja ... ? svarte jeg. – Du er allerede altfor sent ute.

Hun forsvant smilende ut døra, på vei til et bærekraftig loppemarked som ganske sikkert vrimlet av unge voksne som henne selv; mennesker som for lengst hadde innsett at deres kanskje aller viktigste oppgave i livet var å leve på en måte som sikret at også kommende generasjoner hadde et godt livsgrunnlag .

Jeg ble sittende ved kjøkkenbordet og gruble. Jeg måtte skaffe meg en pensjonssparing. Javel, det hadde jeg vært forberedt på en god stund. Men at den også skulle være bærekraftig? Kanskje var det slettes ikke så dumt, dette forslaget. Kanskje kunne det faktum at jeg her slo to fluer i en smekk, også bidra til å doble motivasjonen min for å sette i gang? Jeg ville jo ha en god alderdom. Og jeg ønsket tross alt å bidra med noe bra til fellesskapet i dette livet.

Les mer om hvor enkelt det er å starte bærekraftig pensjonssparing på storebrand.no

Ta ansvar for deg selv – og neste generasjon

Jeg var 45 år gammel og kunne for første gang i livet se det punktet hvor pensjonstilværelsen ble en realitet. Jeg satt ved kjøkkenbordet og tenkte at dersom livet er et fjell med en topp og en dalbunn på hver side, da starter du i den ene dalen når du blir født.

Den første delen av livet klatrer du oppover fjellsiden, du vil hele tiden videre, oppover, stadig oppover, og du er lykkelig uvitende om hva som befinner seg på den andre siden av fjellet. Men på et tidspunkt, la oss si når du fyller 40, er du på toppen. Du er midtveis i livet, du tillater deg å stoppe for en rast der oppe, du kikker rundt deg og innser at du for første gang i livet kan se hva som befinner seg bak fjellet, på den andre siden. Du ser fjellsiden som skråner nedover, 50-årene, 60-årene, 70-årene, 80-årene, og langt der nede i dalen finnes døden. Sånn var det for alle mennesker, også for meg selv. Dersom jeg overlevde veien ned fjellsiden, vel og merke, noe jeg tross alt håpet at jeg gjorde.

12_Harvest_w800px.jpg
LIVET ER SOM ET FJELL: Med en topp og en dalbunn som du skal overvinne. Foto: Harvest

Jeg ble sittende og bla i helgens aviser. Overalt dukket ordet bærekraftig opp. Jeg bestemte meg for å undersøke saken nærmere, og som det moderne menneske jeg tross alt er, gikk jeg til internett. «Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine», sto det på Wikipedia.

Det hadde altså med solidaritet å gjøre, respekt for begrensede og ikke-fornybare ressurser og ansvarlighet overfor kommende generasjoner. Jeg søkte på Google. Ordet «bærekraftig» ga 1 290 000 treff. Og på engelsk. «Sustainable»: 243 000 000 treff. «Sustainable development»: 48 200 000 treff. Der og da bestemte jeg meg for å tegne en bærekraftig pensjonsforsikring. Jeg tenkte: «243 millioner Google-treff kan ikke ta feil», og for første gang i livet likte jeg tanken på at jeg skulle legge en plan for resten av det, både for hvordan jeg selv skulle ha det, og for hvordan min person skulle innvirke på hvordan barna mine og hele kloden skulle ha det i årene som lå foran oss.

For første gang i livet likte jeg tanken på at jeg skulle legge en plan for resten av det.
- Mann (45)

Jeg skulle fortsette å spise kortreist rosenkål og økologisk lynghonning, men jeg skulle gjøre det vel vitende om at jeg samtidig sparte til en trygg alderdom – og at de pengene jeg stadig akkumulerte bidro med noe godt mens de ventet på at jeg skulle bruke dem.

Jeg ble sittende ved kjøkkenbordet denne lørdags formiddagen. Katten sov videre i stolen sin. Jeg var lysere til sinns enn på lenge. Jeg leste om bærekraftig pensjonssparing mens jeg hørte på Leonard Cohens siste plate, utgitt bare noen uker før han døde. Cohen levde ikke alltid like bærekraftig, han var jo en verdensberømt poet og musiker og det var mye surr og rør, særlig på 1970-tallet. Men forberedt på døden, det var han, i hvert fall hvis man skal dømme etter tekstene på den siste plata. Cohen hadde så til de grader vært på toppen av fjellet, men nå var han i bunnen av dalen på den andre siden, og han visste det. Han synger:

 I don't need a pardon,

There's no one left to blame

I'm leaving the table

I'm out of the game