Skråblikk på markedet
Erik Kaland, produktsjef i Storebrand

Renter i urolige tider

Tre ganger har vi opplevd negative realrenter de siste 100 årene. Alle gangene har det vært krig.

An investment in knowledge pays the best interest.
Benjamin Franklin

Det er interessante tider. Samtidig som vi ser boliglånsrentene i Norge nærme seg ett-tallet, ser vi inflasjonen (spesielt på mat) krype oppover. Det er flere år siden kurvene for inflasjon og rente krysset hverandre og vi fikk negative realrenter, men nå ser gapet ut til å øke ytterligere.

EK_styringsrente-inflasjon
Figur 1: Forholdet mellom Norges Banks styringsrente og inflasjon de siste ti årene.

Norges bank har vært ganske gode på å holde inflasjonsmålet jevnt rundt 2 prosent (2,1 prosent i gjennomsnitt de siste 20 årene1). Disse prosentene har jevnt og trutt spist opp kjøpekraften din – faktisk har de siste 20 årene spist opp 36 prosent av verdien på pengene. Det er helt ok når bankrenten er komfortabelt over inflasjonen, men skal vi tro på renteprognosene så er den tiden forbi – og grafen under viser den reelle «avkastningen» du får på å ha pengene i banken over 20 år (forutsatt 0 prosent innskuddsrente).

EK_kjopekraft
Figur 2: Hvordan inflasjonen har påvirket kjøpekraften i perioden 2000-2020.

Selv med en innskuddsrente på 0,5 prosent (som må ansees som svært bra i disse tider) - taper du likevel nesten en tredjedel av innkjøpskraften over 20 år.

Samtidig står fremdeles banksparing for 77 prosent av den konkurranseutsatte sparingen i Norge2. Det er i så fall en feilallokering av historiske proporsjoner.

Et relevant spørsmål er selvfølgelig om dette er midlertidig, og om de neste årene vil bringe tilbake positive realrenter slik at banksparing igjen blir, om ikke lønnsomt, så i hvert fall et nullsumspill.

Bank of England har nylig gjort en omfattende analyse3 av det globale rentenivået gjennom de siste 800 årene. De finner en «suprasekulær» megatrend mot lavere rentenivåer som har pågått siden middelalderen. Det er et litt langt perspektiv (selv for den langsiktige investor), men ser vi på realrentene over det siste århundre ser vi et mønster som kan gi oss et hint om hva vi kan forvente fremover.

EK_realrente
Figur 3: Krig og realrenter.

Realrenten har vært negativ i tre perioder over de siste 100 årene. Dette sammenfaller i alle tilfellene med en krig. Fellesnevneren for disse periodene er massive underskudd på statsbudsjett for å finansiere krigsoperasjonen. Dette underskuddet finansieres i første omgang med statsobligasjoner, som i prinsippet burde få høyere rente for å sikre at tilbud og etterspørsel møtes. Men når utsteder av gjelden også har muligheten til å trykke penger blir logikken en helt annen. Massive låneopptak for å finansiere underskudd på statsbudsjett har en tendens til å løses gjennom devalueringer eller fremprovosering av negative realrenter ved pengetrykking (eller kvantitative lettelser på sentralbankspråket). Det er det sistnevnte som skjer nå.

Men hva har krig med dagens situasjon å gjøre? Hvis du falt i koma for ett år siden, våknet opp nå og kun fikk tilgang til økonomiske nøkkeldata, kunne du fort ha konkludert med at tredje verdenskrig hadde brutt ut. Gjennom andre verdenskrig hadde USA et gjennomsnittlig budsjettunderskudd på 13 prosent av GDP4. Vi har ikke sett noe lignende på de 80 årene som har gått siden – frem til nå. I 2020 ligger underskuddet i USA an til å bli over 14 prosent av GDP5.

Å tro at EU og USA skal vokse seg ut av et slik hull uten å holde realrentene negative er naivt. Samtidig gir lave renter investorer et insentiv til å flytte pengene til aktivaklasser med høyere avkastning – vanligvis aksjer. Det har aldri vært noen gullgruve å spare i bank, men de neste årene kan det fort bli et rent tapsprosjekt.

Heldigvis finnes det gode alternativer – og mange av dem. Det er vanskelig å navigere seg gjennom jungelen av spareprodukter, men med dagens renteklima er nok det viktigste du kan gjøre å få pengene ut av bankkontoen.

¹ Norges Bank
² Finansportalen, EarlyWarning
3 Staff Working Paper No. 845Eight centuries of global real interest rates, R-G, and the ‘suprasecular’ decline, 1311–2018
4 St. Louis Fed
5 Congressional Budget Office

Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastning kan bli negativ som følge av kursfall.