Kommentar
Harald M. Holm

Hvorfor selger vi oss ut av Dakota Access pipeline nå?

Storebrand har solgt alle aksjene vi hadde i selskapene bak den omstridte rørledningen Dakota Access Pipeline. Vår bærekraftsekspert Harald M. Holm forklarer hvorfor vi ventet.

Canada, 2008. TransCanada bygger en rørledning som meier over indianerland. USA, 2016: Den største indianerkonflikten på 100 år oppstår når Dakota Access pipelines trasé blir lagt ved et indianerreservat, og over hellig land. Er det egentlig en sammenheng? Og hva har det å gjøre med din pensjon?

Da Dakota Access-konflikten tok av i høst, så vi på ulike alternativer. Vi hadde investert kundenes pensjonspenger i tre selskaper som var involvert i prosjektet. To av dem hadde da en intensjon om å kjøpe seg inn i prosjektet, men hadde ikke formelt gjort det. Det siste selskapet var investert i prosjektet.

I slike situasjoner har vi alltid to valg. Vi kan selge oss ut, eller vi kan forbli investert og bruke vår makt til å påvirke. Dersom anklagene og kritikken mot prosjektet stemmer, har vi som en ansvarlig investor et ønske om å få til en faktisk endring. Hva er så best fremgangsmåte? Det enkleste ville være å selge seg ut, og kritikerne mot påvirknings-sporet er mange. «En dårlig unnskyldning for ikke å gjøre noe». «Svindlere som tjener på andres ulykke». Kommentarene på Facebook-siden vår er mange, og krasse.

Vi ser ingen annen utvei enn å selge alle aksjene vi hadde i de tre selskapene som var involvert i byggingen av rørledningen.
- Harald M. Holm, bærekraftsekspert i Storebrand

Vi forsøkte å påvirke – ikke stikke av

På pulten ved siden av sitter en kollega av meg; Tulia. Hun er menneskerettighetsjurist, jobbet tidligere for oljefondet, og før det som advokat i Texas, USA. Hun har nå jobbet som bærekraftsanalytiker i Storebrand i over 10 år. I 2013 var Tulia med på å skrive FNs retningslinjer for urfolks rettigheter. Hun sitter også i en investor-gruppe i FN-systemet som skal jobbe spesielt med urfolks rettigheter.

Les også: Vil gi kundene en god verden å gå av med pensjon i

Siden konflikten ble kjent, har hun og andre i Storebrand jobbet aktivt med saken. Med god kompetanse på huset, og godt internasjonalt nettverk, vurderte vi det dithen at det var bedre å forbli investert og bruke vår makt til å påvirke. Vi har både arbeidet med andre investorer gjennom gruppen i FN, og hatt direktekontakt med selskapene. Før jul var blant andre daværende president Obama ute og kritiserte prosessen, og oppfordret de ansvarlige til å revurdere. Da det ble besluttet at traseen skulle revurderes rett før jul, så vi det som et lovende signal.

Men for noen uker siden kom nyheten om at president Donald Trump hadde gitt grønt lys. Rørledningen skal bygges, og den skal gå i den konfliktfylte ruten. Som et siste forsøk på å påvirke var Storebrand en av tre initiativtakere bak et krast investorbrev. 170 investorer oppfordret bankene som låner penger direkte til prosjektet om å bruke sin makt til å påvirke. Heller ikke dette ser ut til å lykkes.

Derfor ser vi nå vi ingen annen utvei enn å selge alle aksjene vi hadde i de tre selskapene som var involvert i byggingen av rørledningen.

The Guardian omtaler saken, les «Private investor divests $34.8m from firms tied to Dakota Access pipeline» her

harald_Derfor tar vi bort palmeolje fra pensjonen din
FORKLARER SAKENS KJERNE: Bærekraftsekspert i Storebrand, Harald M. Holm, sier at Dakota Access Pipeline er en dårlig investering for pensjonspengene dine. Foto: CF Wesenberg

Hvorfor vente?

Noen kritiserer oss for at vi ikke solgte oss ut tidligere. Det hadde kanskje vært det enkleste å vaske hendene våre rene, og overlate problemet til den andre investoren som hadde kjøpt aksjene våre. Kanskje et annet pensjonsselskap, med vanlige pensjonssparere som deg og meg som kunder. Ett som kanskje ikke bryr seg så mye.

Tidligere erfaringer viser derimot at det er viktig å bli værende som investor for å påvirke. Vi har for eksempel jobbet mot Statoils oljesandprosjekt de siste sju årene. Oljesand er et dårlig produkt, det er kostbart, det er både skadelig for klimaet og nærmiljøet. Rett og slett en dårlig investering, både finansielt og for fremtiden. Det var ekstra gledelig at Statoil solgte seg helt ut av oljesand i fjor.

Les også: Hva er fossilfrie investeringer? 

Vi utelukker verstingene

La det ikke være tvil: Vi selger oss ut av selskaper vi har gitt opp. TransCanada, som står bak Keystone XL, er et sånt selskap. 15. desember 2009 utelukket vi dem for brudd på menneskerettigheter og urfolks rettigheter, på grunn av uregelmessigheter i et område i Canada. TransCanada hadde ikke god nok dialog med, og inkludering av, urbefolkningen. De gjorde ikke en god nok vurdering av påvirkningen på miljøet og lokale forhold. De la ikke frem en plan for å kompensere lokalbefolkningen for tapet på land og levegrunnlag. Og de var for dårlige til å sørge for at lokalbefolkningen dro nytte av utbyggingen, gjennom for eksempel ansettelser, utdannelse, eller andre initiativ.

For to år siden gjorde vi en ny vurdering av selskapet, men fant ut at de fremdeles sliter med disse tingene, og at det er høy risiko for at slike ting kan skje igjen.

Dette gjør vi for at du skal få en bedre pensjon, og en bedre verden å gå av med pensjon i.
- Harald M. Holm, bærekraftsekspert i Storebrand

Det er viktig å jobbe grundig med disse sakene, fordi vi forvalter pensjonen til 1,2 millioner nordmenn. Vi er Norges største private kapitalforvalter, og vi må sørge for likebehandling. Når nå USAs største rørledning (Keystone XL) også blir gitt grønt lys, har vi papirene i orden. TransCanada er eneste eier, og de er utelukket fra våre investeringer. Du eier ikke dette selskapet gjennom pensjonen din. Vi har også utelukket selskapene som har hovedvirksomheten sin innenfor oljesand, som er den oljen Keystone skal frakte. Dette gjør vi for at du skal få en bedre pensjon, og en bedre verden å gå av med pensjon i.