Kommentar
Harald Bjugstad-Holm

FNs bærekraftsmål – gratulerer med toårsdagen!

Hva er status for bærekraftsmålene, egentlig? Bærekraftsekspert i Storebrand, Harald Bjugstad-Holm, kommenterer.

For nøyaktig to år siden tegnet ledere fra 193 land opp 17 nydelige bilder. De var på nivå med brudeferden i Hardanger alle sammen. 17 bilder på hvordan ulike deler av verden skal se ut i år 2030. Hvordan det ser ut når hele verden har tilgang til vann, når alle bruker ren energi, når vi lever i bærekraftige byer, når havene våre er rene og fortsatt full av fisk, når klimaet vårt er i balanse, og så videre.

Det er interessant hvordan ulike deler av verdenssamfunnet har fått ballen til å rulle.
– Harald Bjugstad-Holm, bærekraftsekspert i Storebrand

For to år siden skjedde nemlig noe svært usannsynlig. 193 land ble enige om hvordan verden bør se ut i 2030. De kalte det FNs bærekraftsmål. Norge var med og tegnet et bilde av hvordan suksess ser ut. Oppnår vi disse 17 målene, så lever vi i en bærekraftig og velfungerende verden om 13 år.

barekraftsmal_800x
FNS BÆREKRAFTSMÅL: FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Foto: FN.no

Da målene ble lansert var det nok av kritikere der ute. Altfor mange mål! Målene er for vage! Urealistiske! Sjansene for å få aksept var små. Sjansen for å få til handling enda mindre. Det manglet nemlig en bindende resolusjon og et tydelig veikart. Kort sagt var målene dømt til å feile.

Spol to år frem. 29. juli i år. Rundt 2000 fotballag samles på Ekebergsletta i verdens største fotballturnering. Og selve fotballen? Dekket av FNs 17 bærekraftsmål. Det var ikke et barn på Ekebergsletta som ikke fikk med seg hva dette dreier seg om. Foreldrene måtte hjem og lese seg opp.

Les også: Green is good

Og målene har ikke bare nådd Ekebergsletta. Det er interessant hvordan ulike deler av verdenssamfunnet har fått ballen til å rulle. Hvordan bærekraftsmålene brukes som et felles rammeverk for handling. Målene har levert over all forventning.

De har ikke bare blitt tatt i bruk av FNs medlemsland, men de har også blitt omfavnet av næringslivet, og andre deler av samfunnet. På kort tid har politikere, næringsliv og organisasjoner fått et felles språk å snakke om bærekraft på. Vi har endelig fått et rammeverk for å prioritere ulike tiltak for en bærekraftig utvikling. Greenpeace kan snakke om dette med Shell, og Shell kan snakke med Uganda. Det er antakeligvis stor uenighet om fremgangsmåte, men målene er felles, forståelig, og tydelige.

Vi har 13 år igjen. Det haster.
- Harald Bjugstad-Holm

Alt er selvfølgelig ikke bare fryd og gammen. Vi har store utfordringer som gjenstår. Dersom vi skal begrense global oppvarming til under to grader, må verdens karbonutslipp må synke like raskt som de har steget de siste årene. Fremdeles er det sånn at 1 prosent av jordas befolkning eier 40 prosent av globale eiendeler, mens «den fattige halvparten» eier kun 1 prosent. Samtidig er korrupsjon i noen av verdens mest folkerike land ute av kontroll. Vi priser på fornybar energi som vi bare kunne drømme om for bare noen få år side. Kina, India og mange andre land gir tydelige signaler om at fremtidens transport er elektrisk. Planer om nye kullgruver blir lagt i skuffen.

Les også: Hvorfor selger vi oss ut av Dakota Access Pipeline nå?

Man trenger ikke skylde på barnebarna våre for å te grep i dag. Det er selvfølgelig et viktig argument at de generasjonene som kommer etter oss får det like bra som vi har det. Men, dette er relevant allerede i dag. Vi ser store ulikheter, i dag. Vi har tropiske kategori 5 orkaner, i dag. Vi har mangel på vann, i dag. Folk mangler et godt helsetilbud, i dag. Dette må vi gjøre både for de som kommer etter oss, men også for oss selv, i dag.

Vi har 13 år igjen. Det haster. Vi må brette opp ermene, og få jobben gjort. Det bør være rimelig enkelt, selv for den verste kritiker, å se at den eneste måten vi kan opprettholde dagens livsstil, er gjennom bærekraftig utvikling. Vi har 13 år igjen, og vi har ingen tid å miste.

Les også: Ditt største CO2-utslipp er ikke det du tror