Satser du på å vinne i Lotto?

Drømmer du om å smykke deg med tittelen «Lotto-millionær»? Det finnes en langt smartere vei til din første million og en bedre økonomisk fremtid.

I 2015 alene spilte nordmenn for 11,2 milliarder kroner. Vi bruker altså enorme summer på pengespill, i håp om å vinne millionvis av kroner til en evig ferie. 

– For de aller, aller fleste er dette det samme som å kaste pengene rett inn i et svart hull. Den eneste som takker deg, er kanskje den lokale fotballklubben – som har fått et fint bidrag til den nye kunstgressbanen (gjennom «Grasrotandelen», red. anm.), sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

Les også: Slik blir du millionær med skatte- og feriepengene

Vi spilte for 5 100 kroner hver

58 prosent av Norges befolknig mellom 16-74 år – altså 2,2 millioner nordmenn – deltok i pengespill i løpet av 2015, ifølge en befolkningsundersøkelse foretatt av Universitetet i Bergen på vegne av Lotteritilsynet.

Sammenstiller vi dette tallet med Norsk Tippings omsetningsanslag på 11,2 milliarder kroner for 2015, betyr det at alle i snitt brukte nesten 5 100 kroner hver. Altså, litt over 400 kroner i måneden per person, og kanskje opp mot 800–1 000 kroner per husholdning.

For de aller, aller fleste er dette det samme som å kaste pengene rett inn i et svart hull.
- Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand

I vårt regneeksempel under har vi satt to familier opp mot hverandre. Den ene sparer til sammen 1 000 kroner i måneden, mens den andre bruker samme sum på pengespill i stedet for.

Over 40 år, utgjør dette 480 000 kroner per familie. Familien Gullestad som sparte dette, sitter igjen med godt over én million kroner i oppsparte midler. Familien Gamblerud som spilte for samme sum, sitter potensielt igjen med lite, eller ingenting.

Sparing vs Lotto_infografikk@3x 2018
*FORUTSETNINGER: I eksempelet over forutsetter vi en årlig forventet avkastning etter kostnader på 2,8 % - 4,5 %. Sparepengene blir spart i Ekstrapensjon, i spareprofilen «Anbefalt pensjon», hvor aksjeandelen automatisk tilpasses alderen din, som igjen påvirker avkastningen du kan forvente. Infografikken viser resultatet av 1 000 kroner i månedlig sparing. Tar vi hensyn til at prisen på varer og tjenester forventes å stige med 2,0 % per år, tilsvarer sparesaldo ved 67 år en kjøpekraft i dag lik 510 000 kroner. Infografikk: Storebrand

– Disse tallene er helt vanvittige, spesielt når vi vet at nordmenn tilsammen har 190 milliarder kroner stående i fond. I stedet for å spare til sin egen fremtid, velger mange å satse store summer med uhyre marginale vinnersjanser, påpeker Dyre Haug.

For vinnersjansene er marginale: Spiller du én Lotto-rekke, er sannsynligheten for at du får sju rette 1 av nesten 5,4 millioner. Oddsen for å få seks rette i Viking Lotto er 1 til 12 millioner. Spiller du full kupong hver uke, tar det statistisk sett 9 700 år før du får vinnergevinsten, regnet NRK seg til i denne saken.  

Penger til økt levestandard

– Bare du setter av 500 kroner i måneden til sparing i stedet for, kommer du ganske langt med dette, sier Dyre Haug.

Han presiserer at dette er penger som kommer på toppen av oppspart pensjon fra folketrygden, samt det som måtte være betalt inn fra arbeidsgivere gjennom årenes løp. 

Les også: Ikke sats på boligen som eneste form for pensjonssparing

– For mange kommer disse sparepengene til å øke levestandarden – slik at den kan være tilnærmet lik den du hadde før pensjonsalder. Men viktigere enn dette, er at pengene gir deg en form for frihet, og ikke minst trygghet, fortsetter pensjonsøkonomen. 

Mange vet at de bør spare, men er redde for å gå glipp av «det store vinnerloddet» ved å velge feil fond eller spareform.
- Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug

Det er nemlig ikke slik at alle kan jobbe til de er langt over 67 år.

– Ting skjer i livet, og kanskje får du ikke mulighet til å jobbe så lenge som du hadde planlagt. Da blir disse pengene du har spart opp brått ufattelig mye verdt, og kan bli det som gjør at du får endene til å møtes uten å jobbe lenger enn nødvendig for å øke pensjonsutbetalingene.

Les også: Dagens 30-50-åringer kan vente seg pensjonssjokk

Knut Dyre Haug 72677-800-tiny
PENSJONSJACKPOT: For å sikre deg en bedre pensjon i fremtiden, kan det være lurt å tenke over hvordan månedens spillepenger kan prioriteres litt annerledes. Foto: Storebrand

Begynn i det små, men begynn nå

Dyre Haug har inntrykk av at mange ønsker å sette av penger, men kanskje ikke helt vet hvordan de skal komme i gang med sparingen.

– Når det kommer til sparing, er det mange som sliter med dørstokkmila – der det første steget er det lengste. Mange vet at de bør spare, men er redde for å gå glipp av «det store vinnerloddet» ved å velge feil fond eller spareform, sier han og forsetter:

– Men dette treger du egentlig ikke tenke på. Det som faktisk er viktig er å sette sparepengene dine i noe som slår lønns- og prisveksten, gjerne både en eller flere ganger hvert år! Vi benytter slike fond når vi sparer pensjonen for tusenvis av våre kunder, og de kan du gjøre også. Spar hver måned, og sett deg et mål. Ikke bruk for mye tid til å tenke over om du setter av nok. Det viktigste av alt er å komme i gang.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.