Dette betyr lønnsoppgjøret for pensjonen din

De siste ukenes store snakkis har vært lønnsoppgjøret mellom NHO og LO. Men hvorfor har pensjon vært en så stor del av det, og hva har de blitt enige om?

Det ble ingen konflikt og storstreik i forbindelse med det samordnede lønnsoppgjøret våren 2018. Meklingen mellom NHO, LO og YS skal likevel ha vært tøff, og det største slaget stod om pensjon.

– Det er snakk om mye penger, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. At slike diskusjoner nå fører til store meklinger viser viktigheten av pensjon, og at tiden virkelig er inne for å sjekke hvordan du selv ligger an med pensjonen din, mener pensjonsekspert i Storebrand, Carry Christine Solie.

Lyst til å sjekke allerede nå hva du kan forvente å få i pensjon? Logg deg inn på Storebrands pensjonskalkulator.

Den nye ordningen kan være med på å forhindre at du går glipp av store pensjonssummer.
- Carry Christine Solie, pensjonsekspert i Storebrand

Verdifull ordning

En av de mest krevende sakene i årets forhandlinger handlet om Avtalefestet pensjon (AFP), ifølge Solie. Partene ble ikke enige om en ny AFP-ordning, men de har satt mål og rammer for en ny ordning.

– Et av målene de er enig om, er at AFP fortsatt skal være en såkalt kvalifiseringsordning, men at de skal se nærmere på kvalifikasjonskravene for å sikre at færre faller utenfor ordningen. I tillegg skal det du får utbetalt henge tettere sammen med hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift. Det kan være med på å forhindre at du går glipp av store pensjonssummer, fortsetter Solie.

Les også: Slik finner du pensjonspenger du ikke visste du hadde

– Hvor mye er AFP-en verdt?

– Verdien av AFP er individuell i kroner og øre, og den beregnes basert på hvilken lønn du har og når du er født. Gjennomsnittlig AFP-utbetaling i 2016 var 67 400 kroner. For de fleste utgjør dette altså over 1 million kroner gjennom hele pensjonstilværelsen, forteller pensjonseksperten.

Det er snakk om mye penger, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Verdien av AFP er individuell, men for de fleste utgjør dette over 1 million kroner gjennom hele pensjonisttilværelsen.
- Carry Christine Solie, pensjonsekspert i Storebrand

Nytt tillegg for folk i tyngre yrker

En annen endring NHO og LO ble enige om, er å avvikle sluttvederlagsordningen. Midlene som ligger i denne, brukes til å finansiere et «slitertillegg» som innføres fra 1. januar 2019.

– Dette er for de som ikke har mulighet til å jobbe lenger, men likevel er friske. Kall det gjerne en ekstraytelse til AFP-pensjonen for dem i tyngre yrker, som slutter å jobbe og tar ut AFP fra 62, 63 eller 64 år. For eksempel: Om du fyller 62 år i 2019, slutter å jobbe og tar ut AFP, får du utbetalt 3 300 kroner ekstra i året fram til du er 80 år. Beløpet blir gradvis økt til den er fullt innfaset for dem som fyller 62 år i 2025, altså 1963-årskullet. De får da cirka 23 000 kroner i året fra de er 62 år til de fyller 80 år, forklarer Solie.

Les også: Lyst til å gå av med pensjon som 62-åring?

Lurer du på hvordan du kan få en bedre pensjon? Denne guiden viser deg minst tre ting du kan gjøre allerede i dag!

oyvind_bakgard_800x
PENSJON ER LØNN: Pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm, mener at folk må bli like opptatt av pensjonsordningen sin som lønnsøkninger. Foto: VG Partnerstudio

Nei til pensjon fra første krone

LO ønsket også endringer i obligatoriske tjenestepensjon (OTP) i årets lønnsoppgjør. De mente at den bør gi opptjening av pensjon fra første krone, men dette ble de ikke møtt på.

– Det er regler for hvor høye sparesatser en bedrift kan ha (maksimalsparing) for sine ansatte, og for hvilken høy lønn det kan spares for. Tilsvarende er det regler for hvilket sparenivå som er obligatorisk (minimumssparing). Bedriftene kan velge å ha sparing fra første krone, og en del bedrifter har det. Men det er ikke obligatorisk. Det er derfor viktig at alle sjekker hvilken sparesats bedriften har, og om de sparer til deg fra første krone, forteller Solie.

Les også: Dette må du tenke på når du skal bytte jobb

Grunnen til at du bør sjekke, er at pensjon må ses på som en del av lønnen din. De tusenlappene vi gjerne får i lønnstillegg hvert år, kan ikke måle seg hvor mye du kan vinne på sikt ved å ha en god pensjonsordning.

Kollega og pensjonsrådgiver i Storebrand, Øyvind Bendz Strøm, ordlegger seg slik:

– Folk er villige til å gå i krigen for høyere lønn, men mange glemmer å tenke på pensjon på samme måte. Blir du sittende med en dårlig pensjonsordning, kan du tape flere hundre tusen de første ti årene, sier han.

Les også: – Det er ingen skam å dø med gjeld

i

LØNNSOPPGJØRET VÅREN 2018

  • Det generelle lønnstillegget blir på 1 krone i timen fra 1. april fra 2019: Det utgjør 1 950 kroner i året. I tillegg ble det gitt et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen, som tilsvarer 4 875 kroner i året. Rammen for årets oppgjør anslås til 2,8 prosent årslønnsvekst.
  • Partene er enige om mål og rammer for en ny, fremtidig avtalefestet pensjon (AFP). Den nye ordningen er fortsatt en kvalifiseringsordning, men AFP-pensjonen den enkelte får, henger tettere sammen med hvor mange år de har jobbet i en AFP-bedrift. På den måten vil flere, også yngre arbeidstakere, nyte godt av ordningen, og langt færre faller ut.
  • Detaljene rundt den nye AFP-ordningen skal utredes sammen med myndighetene, og tas inn i et senere tariffoppgjør.
  • LO-medlemmene skal få ta stilling til den nye AFP-ordningen i en uravstemning 26. april.
  • Kravet om opptjening fra første krone i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen (OTP) fikk ikke gjennomslag.

Kilde: LO/NHO

PSSST: Opptatt av skatten om dagen? Vit at nå kan du også få inntil 9 200 kroner i skattefordel på sparing til pensjon i IPS – individuell pensjonssparing. Har du sparepenger til overs som du kunne tenke deg å sette av til pensjonisttilværelsen, kan du sjekke hvor mye du bør spare, og lese mer om IPS.