– Dette skulle jeg visst da jeg jobbet deltid

Nå har Anne Marit Stakkestad (30) tatt grep om pensjonen sin.

Hva får helt vanlige folk til å starte å spare til pensjon på privaten? Spiller det noen rolle for dem hvor og hvordan sparepengene vokser? Og har de en plan for hvordan de skal nyte livet den dagen de slutter å jobbe? Først ut i serien «Derfor sparer vi til pensjon», er 30 år gamle Anne Marit Stakkestad fra Haugesund.

– Jeg ikke lyst til å pensjonere meg før jeg virkelig må – jeg er veldig glad i å jobbe. Men jeg leser jo om minstepensjonister, og blir trist, sier Stakkestad.

Jeg forsto at det var på tide å tenke på fremtiden. Jeg er jo nesten halvveis til pensjonsalderen!
- Anne Marit Stakkestad, selvstendig næringsdrivende

– Når man blir gammel, har man jo lyst til å kose seg, og ikke være nødt til å kutte ned på alt fordi pengene kommer til kort.

I tillegg til å jobbe som barista, er Anne Marit også utdannet som hundepsykolog, hundemassør og hundeinstruktør. Den ene av de to hundene hennes, Beauty og Karma, er også utdannet terapihund, til glede for alt fra stressa studenter, til demente eldre.

– Når arbeidslivet først er over, fortjener man å få litt ekstra – og trenger det raskt også, om helsa skulle bli skral, sier hun.

– Ingen som sparer for meg

Det at hun får jobbe med sin største interesse – hundene sine – medfører også at hun i stor grad må drive som selvstendig næringsdrivende.

– Da er det ingen som sparer for meg på jobben. Siden 30-årene nærmet seg, begynte tankene å spinne – og jeg forsto at det var på tide å tenke på fremtiden. Jeg er jo nesten halvveis til pensjonsalderen!

Les også: – Flere kvinner burde spare til seg selv

beauty_terapi_800x.jpg
SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE MED HUND: Eldretrimmen blir mye morsommere når en terapihund er med. Pensjon er kanskje ikke like morsomt, men nå har Anne Marit tatt det første hoppet. Foto: Johanne Bjørseth

Selv om Anne Marit forteller at hun «alltid» har jobbet, innrømmer hun at hun ikke har vært så bevisst på det med pensjon som hun skulle ønske:

– Spesielt i de mange deltidsjobbene jeg har hatt, regner jeg med at jeg ikke har fått noe pensjon. Noen ting skulle jeg ønske jeg visste litt tidligere, avslører hun:

– For eksempel var det først for et par år siden jeg forsto at det er hva som står i kontrakten – og ikke hvor mye du faktisk jobber – som avgjør hvor mye arbeidsgiveren sparer til deg. Jeg fikk raskt oppjustert kontrakten fra fem timer til de 30 timene jeg faktisk jobbet.

Det viktigste for meg er at jeg har kommet i gang.
- Anne Marit Stakkestad, selvstendig næringsdrivende

Les også: Nå som jeg ikke sparer i BSU lengre, ble pensjonssparing neste steg

Starter i det små – øker etter hvert 

Foreløpig sparer Anne Marit rundt 200 kroner i måneden.

– Men planen er å spare mer når jeg får litt mer til overs. Det viktigste for meg er vel egentlig bare at jeg har kommet i gang.

– Hvor viktig er det for deg at pengene spares på bærekraftig vis?

– Det er selvfølgelig positivt. Selv om jeg prøver å spise mindre kjøtt og ikke kjøre hver eneste meter, har jeg ikke selv et overdrevent fokus på bærekraft, sier hun.

– Men jeg har stadig flere venner som er veldig opptatt av bærekraft, og merker at det er blitt mye mer snakk om det i det siste.

Les også: Pensjonssparing med god samvittighet