Fra matsvinn til miljøgevinst

Til tross for at Norge er et land der majoriteten av innbyggerne har til salt i grøten og vel så det: Rikdommen kommer ikke alle til del, og fortsatt er det faktisk mange som ikke har råd til å kjøpe all maten de trenger.

Sett opp mot dette, blir vår sløsing med verdifull og fullt spiselig mat nærmest grotesk.

Heldigvis har denne problemstillingen blitt løftet frem på dagsordenen de siste årene. I front av bevegelsen finner vi Matsentralen Norge, som redder overskuddsmat fra matvarebransjen og gir den videre til organisasjoner som deler den ut til vanskeligstilte i samfunnet. Dermed bidrar de til et mer bærekraftig samfunn med mindre CO2-utslipp, reduksjon av matsvinn og færre sultne mager.

Matsentralen har så langt i år spart miljøet for anslagsvis 4 500 tonn CO2, og reddet 1 500 tonn mat fra å havne i søpla. Denne maten har blitt til rundt 3 millioner måltider.

6. november, på Aftenpostens klimakonferanse «Kloden vår», vant Matsentralen Storebrands bærekraftspris, «Årets håndtrykk». Prispengene er på 500 000 kroner, og Matsentralen opplyser de at dette vil bety at de kan omfordele ytterligere 250 000 måltider, med en miljøeffekt på 375 tonn CO2.

Se videoen som forklarer konseptet på 1 minutt: 

Vi ba daglig leder Cristiano Aubert fortelle mer om hvorfor Matsentralen fortjener din stemme!

Les også om de to andre finalistene i kåringen av «Årets håndtrykk 2018»:
Solceller som gir en lysere fremtid (Education 4 Sustainability)
Med cruisekontroll mot et renere hav (Scanship)

Hvorfor trenger verden dette prosjektet?

– Paradokset er at vi på verdensbasis produserer 1,5 ganger mer enn vi trenger for å brødfø verden. Samtidig kastes en tredjedel av denne maten, og mange går sultne. Hvis forurensningen fra globalt matsvinn hadde kommet fra ett land, ville det vært den mest forurensende nasjonen i verden etter Kina og USA. Så ved å omfordele mat som ellers hadde blitt kastet, kan vi med ett sverdslag angripe dette både miljømessige og sosiale problemet.

Hvordan påvirker dette prosjektet bærekraftsutfordringene verden står overfor?

– Punkt 12 i FNs bærekraftsmål handler om ansvarlig forbruk og produksjon – å sikre bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Her treffer vi klokkerent, mener jeg – ikke minst på punktet 12.3, som går ut på at andelen matsvinn i verden bør reduseres med 50 prosent innen 2030.

Hvorfor brenner dere for dette?

– Her er det nok flere årsaker, som varierer fra person til person. Selv om vi er et rikt land, er faktisk én av ti i Norge fattige, og halvparten av disse sliter med å få endene til å møtes. Så det å hjelpe medmennesker i nød er en sterk motivasjon. For andre vil kanskje det å spare miljøet for flere tusen tonn CO2 være drivkraften. Så lenge man har et hjerte som brenner for medmennesker eller miljø – eller kanskje helst en kombinasjon – er det lett å finne en mening med og et sterkt engasjement for det vi gjør.

Les også: Møt Matthew – en detektiv i Storebrand

Hva er resultatene så langt?

– Vi har holdt på i Oslo i fem år nå, og opplever en vanvittig vekst i interessen for og omfanget av det vi gjør. Andre byer har de siste par årene kommet til, og bare de neste månedene dukker det opp matsentraler i ytterligere tre nye byer. I år kommer vi til å omfordele mat tilsvarende fire millioner måltider, med en miljøeffekt på hele 6 000 tonn mindre CO2. Bare i Oslo omfordeler vi mat som tilsvarer 11 000 måltider hver dag, med en miljøfordel på over 15 tonn CO2. Neste år, med åtte matsentraler på kartet, vil vi nok nærme oss seks millioner måltider med en miljøeffekt på 9 000 tonn CO2.

Hvorfor bør dere vinne «Årets håndtrykk 2018»?

– Vår største utfordring er ikke å få tak i nok mat, men å få tak i nok midler til å finansiere driften. Vi er lette å like, men trenger enda flere som også liker oss med lommeboken. De fleste av de største leverandørene og dagligvarekjedene har støttet oss siden starten, men vi må likevel kjempe hvert år for å få dette til å gå rundt. Vi skulle gjerne brukt litt mer tid på å løpe etter mat, og litt mindre på å løpe etter penger. Effekten av prispengene er formidabel – de gjør at vi kan omfordele hele 250 000 måltider til mennesker i nød, med en miljøeffekt på 375 tonn CO2.