Verdens dyreste vits

Den samlede verdien av Bitcoin er nå høyere enn Walt Disney, Exxon Mobil, Coca Cola og Toyota til sammen. Ser vi starten på et paradigmeskifte, hvor de tradisjonelle valutaene erstattes av kryptovalutaer?

Av Erik Kaland, produktsjef i Storebrand
KOMMENTAR ·

«
Dogecoin is a cryptocurrency that was created as a joke — its name is a reference to a popular Internet meme.

Coinbase
Handelsplattform for kryptovaluta

Dogecoin var kanskje opprinnelig ment som en vits, men denne vitsen har nå en samlet verdi på omtrent 20 ganger markedsverdien til selskapet jeg jobber i (Storebrand). Det hjelper lite at selskapet leverer 3-4 milliarder på bunnlinjen i året – markedet vil heller ha én dogecoin enn 20 aksjer i Storebrand.

Samtidig har Dogecoins mer seriøse storebror – Bitcoin – nådd en markedsverdi på over tre ganger den totale pengemengden i Norge. Med andre ord: Har du alt av penger i sirkulasjon i Norge har du fremdeles verdier for under en tredjedel av Bitcoins markedsverdi. Sammenligner man verdien av Bitcoin med noen av verdens største selskaper får man også et visst inntrykk av hvor ekstremt det har blitt. Du kunne kjøpt hele Walt Disney, Exxon Mobil, Coca Cola og Toyota for den totale beholdningen av Bitcoin og fremdeles hatt penger til overs. Lurer på om Laszlo Hanyecz (utvikleren som ble kjent for å være den første som handlet med Bitcoin) tenker på dette ofte – han kjøpte to pizzaer for 10.000 Bitcoin i 2010. Med dagens verdi betalte han omtrent 4,8 milliarder norske kroner for pizzaene. De var sikkert gode, men det var likevel dyrt.

Graf-Bitcoin-produktblogg
TUNGVEKTER: Grafen viser samlet markedsverdi på Bitcoin og utvalgte selskaper.


Skal du investere et større beløp eller vil du ha mer ut av formuen din?


Så kan disse finansielle innovasjonene forsvare verdiene markedet setter? De produserer ingenting, de har ingen rente og ikke noe utbytte. Avkastningen du eventuelt får ved å handle kryptovaluta kommer ved å selge dyrere enn du kjøpte for. Så hvem er det som driver opp kursene? Hvis vi ser bort fra rene spekulanter (som det er mange av nå) som tiltrekkes av selve prisoppgangen, er det en interessant blanding av entusiaster.

Du har fintech-folket som ser neste generasjons betalingsteknologi med potensial til å effektivisere verdikjedene til bank og finans, du har anarkokapitalistene som ser starten på et desentralisert betalingsnettverk som kan overta nasjonalstatenes monopol på pengepolitikk, og du har teknoentusiastene som ser på kryptovaluta som en overlegen teknologi som er på vei til å erstatte et arkaisk system med papirpenger og plastkort. Det er en diversifisert fanklubb, men det alle har til felles er at de håper nettverkseffektene skal bidra til et paradigmeskifte hvor kryptoene fortrenger de nasjonale valutaene og blir akseptert som felles globalt betalingsmiddel – altså en valuta. Så er spørsmålet – kommer det til å skje?

Ser man på egenskapene en valuta må ha, er det gode argumenter for at krypto er overlegne de klassiske pengene på mange områder. En valuta bør ha følgende egenskaper:

  • Bevarer verdi – verdien av valutaen må ikke forringes for mye i verdi over tid
  • Uniform og varig – enhetene må være like og ha samme kvalitet
  • Portabel – den må flyttes mellom kjøper og selger med lave transaksjonskostnader
  • Gjenkjennelig – autensiteten må enkelt kunne verifiseres
  • Stabil – den kan ikke hoppe opp og ned i verdi slik at det er vanskelig å vite hva den er verdt

Bortsett fra det siste punktet vil mange argumentere med at kryptovalutaer er overlegen dagens penger, og spesielt på det første punktet med at det bevarer verdien. Mange kryptovalutaer (inkludert Bitcoin) har algoritmer som setter et tak på hvor mange nye coins som kan produseres. Dette tar bort muligheten for inflasjon som over tid spiser opp kjøpekraften i valutaen. Dette argumentet resonerer spesielt godt i disse tider hvor verdens sentralbanker har satt seddelpressene i høygir for å dekke underskuddene koronapandemien har forårsaket. Så står vi foran et nytt paradigme innenfor finansielle transaksjoner hvor kryptovalutaer fortrenger og erstatter dagens valutaer?

Jeg tror ikke det, av tre hovedgrunner:

1. Dagens betalingssystem fungerer ganske godt

Dagens betalingsinfrastruktur har mellomledd (banker og kortselskap) som bruker litt tid på å flytte penger (oppgjørsdager). Det er også noen transaksjonskostnader, og sikkerheten er ikke vanntett. Det siste påpeker mange krypovalutatilhengere som en styrke for Bitcoin og andre blockchain-baserte valutaer. 

Men det meste går likevel sømløst for seg med dagens system. Med elektroniske betalinger blir ikke forskjellen så stor – i hvert fall ikke fra et brukerperspektiv. Det er ikke veldig krevende for en sluttbruker å tæppe kortet på en betalingsterminal eller vippse penger til poden når han står ved iskremkiosken og er tom for penger. Blir kontoen din hacket eller du får kortet ditt stjålet, så dekkes det av forsikringen. Når kostnadene også er ubetydelige for sluttkunden – hvilket insentiv har kundene for å skifte? De store paradigmeskiftene kommer ikke gjennom en ny teknologi alene – da hadde vi alle brukt satellittelefoner nå – men en teknologi som forbedrer kundeopplevelsen eller senker kostnadene.

2. Penger som øker i verdi vil dempe forbruk og investeringer

Et enda større problem (som i stor grad oversees av kryptotilhengerne) er at en valuta med en hard grense på endelig antall enheter vil (hvis det blir akseptert som en reell valuta) fortsette å øke i verdi fordi summen av varer og tjenester som produseres øker, mens pengemengden ikke gjør det. Ville du kjøpt den pizzaen hvis du hadde visst at neste dag var pengene dine sannsynligvis mer verdt?

Denne dynamikken er grunnen til at sentralbanksjefer frykter deflasjon mer enn noe annet. Bitcoin er rigget for deflasjon og inneholder dermed kimen til sin egen ødeleggelse som akseptert valuta.


Skal du investere et større beløp eller vil du ha mer ut av formuen din?


3. Myndigheter vil aldri tillate det

En full adopsjon av desentraliserte kryptovalutaer vil gjøre at nasjonale myndigheter mister helt eller delvis kontroll på hvitvaskingsregelverk, skatteinnkreving og – det mest sentrale – de mister muligheten til å trykke penger for å finansiere underskudd på statsbudsjett. Mange vil kanskje si at det ville vært en bra ting, men det er nok lite sannsynlig at det skjer.

Det betyr ikke at det ikke er nisjer en desentralisert kryptovaluta kan fylle. Kostbare utenlandsbetalinger er en god kandidat. Økonomier med svake valutaer som risikerer hyperinflasjon er en annen. Det er ikke tilfeldig at Bitcoin har blitt særlig populært i Tyrkia den siste tiden. Det er heller ikke tilfeldig at myndighetene der nylig la ned forbud mot betalinger med kryptovaluta. Dette er nok en trend vi vil ser mer av, blir det for populært vil nasjonalstatene forby kryptovalutaene. Eventuelt lage sine egne uten den desentraliserte strukturen hvor de har kontroll på pengepolitikken og betalingsinfrastrukturen.

Men med en markedsverdi på langt over 1000 milliarder dollar er det mer enn en nisje som må fylles av kryptovalutaene. Verdsettelsen priser inn noe langt mer omfattende som neppe blir realisert selv om den grunnleggende ideen er god – som Benjamin Graham sa:

"You can get in way more trouble with a good idea than a bad idea, because you forget that the good idea has limits."

Å kjøpe kryptovaluta nå er som å ta imot en håndgranat med splinten trukket ut – det kan hende du klarer å kaste den videre til nestemann, men risikoen blir høyere og høyere for at den eksploderer i hendene dine.


Har du lyst til å snakke med en investeringsrådgiver?


Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.


Fant du det du lette etter?