Storebrand har nettopp gjennomført en omfattende undersøkelse av unge voksnes forhold til penger som synliggjør noen av stressfaktorene det medfører. Mye tyder på at barn forlater redet med få voksenpoeng innenfor økonomi. To ting slo meg ved grafen under 1) De vanligste forbruksvarene (mat og dagligvarer) oppleves som det største sjokket når de finner ut hva det faktisk koster og 2) nesten en fjerdedel opplever store utfordringer med å holde oversikt over pengene sine.
Så hvorfor denne økonomiske analfabetismen? Med barn i barne- og ungdomsskolen selv blir jeg stadig imponert over nivået på kunnskapen de tar med seg hjem. I likhet med mange andre foreldre som ble tvangsrekruttering som lærere når coronapandemien traff i fjor måtte jeg stadig smug-google for å oppdatere meg på detaljene i fotosyntesen eller hva modalverb egentlig var. Bredden og dybden på pensumet har åpenbart beveget seg betydelig siden mine skoledager på 80 tallet. Men hva lærer de om økonomi? Nesten ingenting.
Skolen ligger på bunn som kunnskapsleverandør i økonomi – på delt sisteplass med TikTok'erne som driver nettverksmarkedsføring av kryptovalutaer og bli-rik-i-en-fei oppskrifter.
Har viljen, men savner verktøyene
Så personlig økonomi er i all hovedsak selvvært, med foreldre som viktige rollemodeller (gode eller dårlige). Samtidig uttrykker mange et ønske om mer kunnskap – og kanskje fra litt andre kilder enn det de typisk har i dag.
Resultatet av dette er at mange unge møter voksenlivet med drømmer og egen bolig, økonomisk trygghet (66 prosent uttrykker at det viktigste med penger er å skape en trygghet for at de kan betale regninger, mat og bolig) og kontroll over egen økonomi, men kanskje uten de verktøyene de trenger for å få det til.
Det er synd – ikke bare fordi kunnskap om personlig økonomi vil få store effekter på hvilke frihetsgrader du får senere i livet, men også fordi denne kunnskapen er mer verdt jo tidligere du får den. Sparing er et langsiktig prosjekt og jo tidligere du starter jo større effekt får det. Warren Buffet er i dag en av verdens rikeste investorer hovedsakelig fordi han startet tidlig (som 11 åring). Han er nå 90 og holder på enda. Hadde han stoppet å investere når han ble 60, satt pengene i banken og brukt pensjonisttilværelsen i Florida hadde han ifølge CNBC gått glipp av 99,9 prosent av formuen han har i dag - og du hadde du aldri hørt om han.
Vil du komme i gang med sparing?
La tiden jobbe for deg
Unge voksne (18-25 år) har to enorme fordeler som de litt eldre ikke har lenger 1) de har tid til å la rentes rente-effekten gjøre jobben over veldig lang tid og 2) de tåler risiko bedre fordi aksjemarkedet på lang sikt vokser jevnt. S&P 500 har hatt gjennomsnittlig avkastning på 10 prosent siden 1926, og svingningene på veien (som det har vært mange av) betyr lite så lenge du holder deg i markedet.
En positiv overraskelse er at de unge voksne er ikke så verst på sparing og vi ser at interessen for aksjer og fond har økt den siste tiden. Men mange sparer fremdeles mye med lav risiko i bank og samtidig ser vi at i den andre enden av risikoskalaen har kryptovalutaer dukket opp med så mye som 14 prosent som sparer i det.
Risikoen her er at hvis (når?) kryptomarkedet kollapser så tar de med seg "lærdommen" at de aldri skal investere igjen. Vi har et asymmetrisk forhold til tap og gevinst – det gjør mer vondt å tape enn det gir oss glede å tjene de samme pengene. Tapene gjør gjerne ekstra vondt hvis vi ikke forstår hvorfor de oppsto. Du har både tapt penger og føler deg dum som kastet deg inn i noe du egentlig ikke forsto. Heldigvis løser mer kunnskap om økonomi løser begge utfordringene.
Har du lyst til å snakke med en investeringsrådgiver?
Erik Kaland er produktsjef for sparing og pensjon i Storebrand. I denne bloggen deler han sine tanker om markedet. Teksten inneholder personlige meninger, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Storebrands offisielle markedssyn, som du finner her.
