Gode grunner til å investere i Norden

– Det nordiske markedet er som verden i miniatyr. Det er en av de attraktive sidene ved det. Norge har olje og sjømat, Sverige har industri og Danmark har helse og store selskaper innenfor fornybar energi.

Geir Magne Bøe forvalter det helt ferske fondet Storebrand Indeks – Norden. I tillegg til at risikospredningen i den nordiske indeksen er god, forteller han at avkastningen historisk også har vært svært sterk.

De siste fem årene har indeksen doblet seg i norske kroner, noe som tilsvarer en snittavkastning på rundt 14 prosent årlig. Forvaltningsgebyret er 0,2 prosent.

– Den norske børsen har gjort det best det siste året, men ser vi på resultatene over ti år, har det danske markedet vokst klart mest, mens Norge faktisk er svakest i Norden. Noe av forklaringen ligger i oljenedturen i 2014, sier forvalteren.

---

Ønsker du å bli kontaktet av en investeringsrådgiver?

Ja, ta kontakt

---

Den nordiske omstillingsevnen

Stabilitet er en annen attraktiv kvalitet med den nordiske indeksen. På tross av oljekrisen som rammet Norge hardt, har de nordiske økonomiene stort sett kommet seg godt ut av internasjonale nedturer, som finanskrisen, eurokrisen og handelskrig.

– Det kan nok forklares med at vi har en sterk underliggende økonomi, lite statsgjeld, en velfungerende velferdsstat, mindre forskjeller og sosiale gnisninger – og ikke minst en sterk omstillingsevne, forklarer Bøe.

Norden har også en konkurransefordel globalt med hensyn til ESG. Indeksen scorer nemlig høyere på bærekraft enn et globalt indeksfond. Det er det flere grunner til, forteller forvalteren.

– Vi har gode arbeiderrettigheter, tar likestilling på alvor og er typisk gode på åpenhet og corporate governance. Fondet investerer dessuten i en rekke selskaper som bidrar direkte til det grønne skiftet, som Vestas Wind, Ørsted, Nibe Industrier, Rockwool og NEL.

Sverige er storebror

Hvis du ikke allerede er godt kjent i det nordiske markedet, vil kanskje sammensetningen til fondet overraske deg. De norske selskapene utgjør mindre enn en tiendedel av indeksen. Slik ser fordelingen ut i skrivende stund (5. mai 2021):

• Sverige: ca. 50 prosent
• Danmark: ca. 28 prosent
• Finland: ca. 14 prosent
• Norge: ca. 8 prosent

– Flere av selskapene i fondet er større enn de vi er vant til fra Oslo Børs. Likevel finnes det også mindre selskaper her, som de norske selskapene Pexip og Atea, sier Bøe.

Equinor er det største selskapet på Oslo Børs, men havner helt nede på 21. plass på den nordiske indeksen. Den danske helsegiganten Novo-Nordisk troner på toppen og utgjør drøyt åtte prosent av indeksen. Blant de største selskapene finner vi også Ericsson, Volvo, Nordea og Nokia.

---

Interessert i indeksfond?

Få oversikt

---

Indeksfondene i Storebrand

Det nye nordiske fondet føyer seg inn i rekken av Storebrands indeksnære fond. Fra før tilbyr Storebrand indeksnære aksjefond som investerer i Norge, utviklete markeder, fremvoksende markeder og alle markeder.

Blant aktivt forvaltede fond har det lenge vært mange valgmuligheter. Bård Bringedal, leder for aksjeforvaltning i Storebrand, er fornøyd med at det nå er flere alternativer innenfor indeksfond også.

– Indeksfond er en god grunnpillar i en langsiktig investeringsportefølje. De gir deg en rimelig og stabil eksponering mot aksjemarkedet, sier Bringedal.

GODE RESULTATER: Storebrand har utelukket selskaper i over 15 år fra indeksforvaltningen sin. Likevel har resultatene vært like gode, forteller Bård Bringedal. Foto: CF-Wesenberg

Storebrands indeksnære fond forsøker å speile utviklingen til referanseindeksen, samtidig som de velger bort selskaper som bryter med Storebrands standard for bærekraftige investeringer. Storebrand investerer ikke i selskaper som er involvert i korrupsjon, bryter menneskerettigheter, er svært miljøskadelige eller produserer våpen.

– Vi skal etterligne avkastningen til indeks, ikke nødvendigvis sammensetningen, forklarer Bringedal.

Et håndverk

I det norske indeksfondet er ingen selskaper utelatt, men for globale og fremvoksende markeder kan en betydelig del av indeksen være ekskludert. Andelen ekskluderte selskaper har pleid å ligge et sted mellom fem og ti prosent, forteller Bringedal. Det krever ekstra av forvalterne.

– Indeksforvaltning er et håndverk. Selv om noen kanskje tror at det bare handler om å trykke på en knapp, krever det kompetanse og erfaring å gjøre dette på en kostnadseffektiv måte. Gode systemer og datamaskiner er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, sier han.

– Vi har jobbet etter vår indeksnære filosofi i over 15 år. Resultatene har vist at det ikke koster noe ekstra å tenke på bærekraft i forvaltningen, sier han.

Når noen selskaper lukes ut, erstattes disse med selskaper som «oppfører» seg på samme måte som de som er tatt ut. På den måten får du fordelene til et indeksfond, i tillegg til at du investerer i gode, bærekraftige selskaper.

– Det klassiske eksempelet er tobakk. Vi investerer heller i andre konsumselskaper, som tannbørste- og matvareprodusenter. Det gjør at avkastningen blir veldig lik referanseindeksen år etter år, sier Bringedal.