Med disse enkle grepene sparer Torgeir 20 000 ekstra i året

– Det mest overraskende er at jeg overhodet ikke merker noe til de sparegrepene jeg har tatt. Det tok dessuten veldig lite tid å gjøre justeringer som sørget for at jeg over tid sparer veldig mange kroner, forteller Torgeir Mortensen (33).

Han hadde egentlig ikke tenkt så mye over utgiftene sine, før han for et drøyt år siden bestemte seg for å gå gjennom økonomien for å se om han kunne gjøre pengebruken sin mer effektiv. Og det viste seg raskt at svaret på det var ja.

Unødvendige abonnement

Da han gikk gjennom bankutskriftene sine fant han nemlig flere unødvendige utgiftsposter. Løpende abonnementer var en av dem.

– Jeg hadde blant annet abonnement både på Netflix og HBO – til tross for at jeg ikke brukte noen av tjenestene særlig ofte. Så jeg tenkte: Hva om jeg stopper de løpende abonnementene og isteden bare betaler for én måned nå og da, når det faktisk er noe jeg vil se på, sier Torgeir, og fortsetter:

– Da jeg hadde avsluttet abonnementene fant jeg dessuten ut at jeg hadde tilgang til HBO via GET, og Netflix har jeg ikke benyttet meg av siden. Så det var over 2 000 kroner i året spart.

Torgeir hadde også i en årrekke hatt et premium-abonnement på The New York Times, som inneholdt flere tjenester han ikke brukte.

– Jeg hadde tidligere sendt dem en e-post og bedt om å gå ned til et mindre omfattende abonnement, men da fikk jeg svar om at jeg måtte ringe dem for å fikse det. Det tok vel omtrent to år før jeg faktisk ringte! Da jeg omsider tok den telefonen, ble abonnementet nesten 200 kroner billigere i måneden – og over 2 000 kroner rimeligere i året.

Les hva Torgeir sparer til nederst i saken.

Lavere låneutgifter på en halvtime

Et annet betydelig grep Torgeir tok, var å kontakte banken sin for å høre om han kunne få bedre rentebetingelser.

– Jeg chattet med en kunderådgiver i nettbanken og sa at jeg var i ferd med å gjøre et markedssøk for å se hva andre banker kunne tilby. Kunne de tilby meg en bedre rente enn de gjorde i dag? Kunderådgiveren svarte med å sette ned renta med en kvart prosent, sier Torgeir.

Noen måneder senere gjorde han faktisk et markedssøk, og fant ut at det fortsatt var et par banker som kunne gi ham enda bedre betingelser. Og da Torgeir fortalte dette til banken sin, satt de ned renta med ytterligere en kvart prosent.

– Denne manøveren tok meg kanskje halvannen time til sammen. Jeg trengte ikke å fylle ut noen skjemaer eller møte opp i banken – bare ved å søke litt på nett og chatte litt med en kunderådgiver fikk jeg nedjustert renteutgiftene mine med 3 000 kroner i året.

Storebrand Bank har hatt blant landets beste lånerenter over lang tid. Mens andre banker opererer med individuelle priser, tilbyr vi like betingelser til like kunder. Sjekk våre betingelse her.

Mat for mindre

Mat spiser gjerne en stor del av budsjettet i de fleste husholdninger, og det gjorde det også for Torgeir og hans samboer. Og selv om 32-åringen nødig ville slutte å unne seg god mat hjemme og regelmessige turer på restauranter med vennegjengen, fant han ut at det også var penger å spare her.

– Da jeg gikk gjennom utgiftene ble det tydelig at vi brukte mye penger på take away. Det var ikke nødvendigvis fordi det er fantastisk indisk restaurant på hjørnet med retter som vi bare måtte ha, men heller fordi vi av og til ikke har lyst til å bruke tid på å lage mat. Så nå lager vi isteden ofte en stor middag på søndager og fryser ned tre-fire ekstra middager. Det har ført til at vi alltid har ferdiglaget chili con carne, tomatsaus og pastaretter i fryseren som vi bare kan varme opp de dagene vi ikke orker å kokkelere.

Imens han før kjøpte take away én til to ganger i uka, gjør han det nå kanskje én til to ganger i måneden – og Torgeir anslår at denne nedtrappingen gjør at han sparer rundt 6 000 kroner i året.

– Et annet mindre grep jeg tok, var å bli Kiwi Pluss-kunde. Det er egentlig ganske meningsløst at jeg ikke var medlem fra før når det er min nærmeste dagligvarebutikk. Jeg handler jo stort sett alltid der – og med de rabattene medlemskapet gir, sparer jeg og samboeren min rundt 1 200 kroner i året, forteller han.

– 1 200 kroner er jo ikke så mye i seg selv, men over mange år så blir det jo litt. Og det tok kanskje en halvtime å registrere oss. Timelønnen er med andre ord ganske god.

Tid er tingen

Det er nettopp ved å se det store bildet at Torgeir finner motivasjon til å spare og bruke pengene sine med omhu.

– Det gir meg mer å jobbe mot langsiktige mål enn å føye meg for impulser og det jeg opplever at jeg ønsker meg her og nå. Hvis jeg for eksempel er litt sliten etter jobb en dag og det frister å hoppe på bussen hjem, så tenker jeg at det er bedre å spare de kronene – og samtidig få frisk luft og litt mosjon i tillegg. Det er noe digg med det å ikke falle for spontane fristelser til enhver tid og heller kjenne på at jeg har litt selvdisiplin.

Istedenfor å sløse pengene sine på ting han egentlig ikke setter særlig stor pris på, har Torgeir nå begynt å spare et betydelig beløp i indeksfond hver måned.

– Det er deilig å føle at jeg har lagt til meg noen gode vaner tidlig. Det gjør at jeg kommer til å få mye mer nytte av dem enn om jeg hadde tatt grep senere i livet.

Torgeir sammenligner det med å skulle bli veldig god til noe – hvor det også er en stor fordel å starte tidlig.

– For en stund siden bestemte jeg meg for å lære meg å lage skikkelig god pizza. Og for å klare det, måtte jeg gjøre det ofte. Jeg bestemte meg derfor for å lage pizza én gang i uka, og tenkte at om jeg bare blir én prosent flinkere til å lage pizza for hver gang jeg gjør det, så har ikke det så mye å si etter et par måneder – men at jeg kommer til å bli en dritgod pizzabaker på sikt. Til slutt kan jeg kanskje åpne en nabolagsbistro på St. Hanshaugen, forteller 33-åringen engasjert.

– Det å begrense pengebruken og isteden spare i fond fungerer på samme måte: Det å slenge inn noen tusenlapper på en fondskonto hver måned har ikke så mye å si etter ett år, men med tanke på rentes rente-effekt vil effekten bli veldig kraftig over tid.

Slik holder du lommetyvene unna

Øyvind Bendz Strøm er spareekspert og foredragsholder i Storebrand. Han tror det er mange som ikke er klar over hvor høye summer småutgiftene i hverdagen faktisk vokser seg til å bli på sikt.

– Disse småutgiftene kan fort bli vesentlige lommetyver. Ved å bli mer klar over forbruksmønsteret vårt, kan vi kvitte oss med noen av uvanene. Selv har jeg i alle fall blitt mye mer bevisst på hva «mange bekker små» kan bli til hvis jeg isteden sparer pengene, sier Strøm.

Her er hans beste tips for å unngå lommetyvene:

• Gå gjennom AvtaleGiro-avtaler og andre løpende abonnement med automatisk fornyelse, og spør deg selv om du fortsatt har behov for alle tjenestene.
• Unngå impulskjøp ved å bruke noen sekunder hver morgen til å reflektere over hva du faktisk trenger å bruke penger på denne dagen. Bestem deg for hva som er ok før fristelsene kommer.
• Dra på storhandel én gang i uka – og gjør det når du er mett. Sørg for at du har skrevet en handleliste i forkant.
• Last ned spareappen Dreams. Den hjelper deg med å legge pengene på de tingene som faktisk betyr noe for deg.
• Benytt deg av tjenester i nettbanken som hjelper deg med å kartlegge hva pengene går til. I Storebrands nettbank kan du gjennom tjenesten «mitt forbruk» få en god oversikt.

Selvdisiplin og frihet

Totalt sparer Torgeir drøyt halvparten av lønnen sin. Akkurat hva han skal bruke sparepengene sine til, er han ikke helt sikker på. Og selv om tanken på økonomisk trygghet selvfølgelig er en motiverende faktor, er det å jobbe mot et langsiktig mål og kjenne på selvdisiplinen det som driver ham mest.

– Nå synes jeg det er gøy å spare for å spare, og nerden i meg synes det er veldig gøy å holde oversikt og følge utviklingen. Samtidig er jeg helt sikker på at det kommer til å dukke opp noe i fremtiden som jeg har lyst til å bruke noen av pengene til. For øyeblikket har jeg en drøm om å kunne guide turister rundt på Vår Frelsers gravlund. Som guide kan jeg fortelle godtroende tyskere og kinesere Norges historie gjennom alle de kjente og mindre kjente personene som ligger gravlagt her. Så smører jeg erkenorske matpakker med grovbrød og svett jarlsbergost, som vi spiser sittende på graven til Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg tviler på at det er særlig innbringende, og da er det fint å ha spart unna litt.

– Og selv om kanskje ikke akkurat den drømmen vedvarer, tror jeg det kunne vært gøy å ta seg tid til å gjøre noe helt annet en stund.

Torgeir nevner en inspirerende designer han har hørt om fra New York, som hvert syvende år stenger kontoret sitt og tar seg et sabbatsår, før han returnerer til jobben fylt av ny giv og inspirasjon.

– Jeg liker ideen om å kunne gjøre noe sånt, enten det er å reise, jobbe frivillig, bo i en hytte i skogen eller å dyrke egne prosjekter. Og når man har spart seg opp litt penger, da har man plutselig en helt annen frihet.