2025 ble et begivenhetsrikt år med store svingninger i aksjemarkedet.
- I februar meldte Kina seg på KI-kappløpet for alvor med modellen «deepseek».
- Senere kom handlesuro med Trumps tariffer og geopolitisk spenning.
- Samtidig kom det en tydelig erkjennelse av at Europa må stå mer på egne ben, noe som har bidratt til god avkastning for europeiske aksjer.
– MSCI-World (verdensindeksen) falt på et tidspunkt nesten 20 prosent, før det hentet seg kraftig inn igjen, drevet av god selskapsinntjening, sier Joar Hagatun, leder for investering i Kron fra Storebrand.
Hva anbefaler robotrådgiveren i Kron akkurat deg?
Og dramatikken fortsatte på nyåret da amerikanske spesialsoldater tok Venezuelas president til fange og fraktet han til en rettsal i New York.
– Venezuela har enorme oljereserver, og militæraksjonen har skapt usikkerhet i oljemarkedet, men bevegelsene har foreløpig vært små, forklarer Hagatun.
Gode grunner til at veksten vil fortsette
Så hva har dette å si for børsåret 2026? Etter to uvanlig sterke år, endte 2025 mer normalt med 7 prosent avkastning globalt. Spørsmålet mange nå stiller seg, er om ting kommer til å snu i løpet av året.
– Sjansen for en korreksjon er alltid til stede, påpeker Hagatun.
FORTSATT GRUNN TIL Å SMILE: Det er flere grunner til at oppgangen kan fortsette, mener Joar Hagatun i Kron fra Storebrand. Foto: NewsLab
Man må med andre ord forberede seg på svingninger, også i 2026, blant annet fordi markedet er rekordhøyt priset.
– Dersom de allerede høye forventningene til videre vekst ikke møtes, spesielt innen kunstig intelligens, så kan den påfølgende nedturen også bli dyp, sier han.
Samtidig er det flere gode grunner til at veksten vil fortsette:
- Investeringene i kunstig intelligens kan begynne å gi utslag i det brede næringslivet.
- Den nye valutaen «stablecoins» kan bidra til lavere rente gjennom økt etterspørsel etter statsobligasjoner.
- Trumps ønske om å vinne mellomvalget kan sette fart på økonomien.
Et skjebneår for kunstig intelligens
De siste årene har kunstig intelligens utløst enorme investeringer. Ikke bare direkte i teknologien, men også i selve infrastrukturen, som datasentre, brikker og energitilgang.
– Enkelte mener at utviklingen rundt KI alene sto for halvparten av BNP-veksten i USA i første halvår 2025.
Hagatun peker på at 2026 blir et avgjørende år for kunstig intelligens, der KI må begynne å lønne seg.
– De store effektene på produktivitet har vi ennå ikke sett. Teknologien er i liten grad fullt integrert i verdikjedene, sier Hagatun.
Det kan føre til en rotasjon, fra at det er de store KI-selskapene som driver veksten, til at gevinstene sprer seg bredere i økonomien – i flere selskaper og bransjer.
– I så fall er det ikke lenger bare teknologigigantene som drar lasset, men også vinnerne innen etablerte og tunge selskaper innen industri, finans og forbruk – såkalte «blue chips» – gitt at de klarer å implementere KI og bli mer effektive.
Vil du ha en uforpliktende samtale med rådgiver?
«Stablecoins» kan gi lavere rente
Arbeidsledigheten i USA har steget noe, men uten å løpe løpsk. Det har gitt rom for rentekutt, noe Trump-administrasjonen er tydelig opptatt av.
En helt konkret faktor som sannsynligvis vil ha en stor innvirkning på renten, er «stablecoins».
Dette er en ny type kryptovaluta som er tett knyttet opp til den «ordinære» økonomien – ved at den har fast verdi i dollar (én enhet tilsvarer én dollar).
MER OPPGANG I VENTE? Pilene på børsen har pekt opp i lang tid, forteller Joar Hagatun. Foto: NewsLab
– Trump-administrasjonen har lagt opp til at utestederne av «stablecoins» må stille sikkerhet i form av amerikanske statspapirer, sier Hagatun.
– Høyere etterspørsel etter statsobligasjoner presser renten ned, noe som historisk sett har vært positivt for aksjemarkedet.
I 2026 får USA også en ny sentralbanksjef. Det er sentralbanken som setter styringsrenten, og Trump har presset på for å få den ned. Sentralbanken skal være uavhengig, men det blir likevel interessant å se hvorvidt skiftet påvirker økonomien.