Klimadebatten er et hett tema (bokstavelig talt!), og over hele verden har vi det siste året sett hvordan ungdommen mobiliserer seg for en bærekraftig klode.
Med Greta Thunberg i spissen, har skoleelever streiket og demonstrert utenfor statlige institusjoner for å kreve at verdens ledere tar vare på fremtiden deres. Det er derfor naturlig å stille seg spørsmålet: Har vi voksne noe å lære av barna våre?
Bærekraft inn med morsmelken
Det er ikke bare hos ungdommene at klimadebatten er viktig. I barnehagene rundt om i Norges land er det også fullt fokus på å leve litt mer klimavennlig. Stine, mamma til Ludvik på fire år, forteller at den lille gutten er blitt veldig opptatt av bærekraft, og hjemme går det i miljø-praten rett som det er.
– Jeg merker at etterhvert som han blir eldre, blir han også mer bevisst på ting rundt seg. For eksempel når vi går til barnehagen om morgenen kan han stoppe opp og si «Mamma se en plastbit! Åh nei!». Han synes det er hårreisende at noen kan finne på å kaste søppel i naturen, sier hun.
Miljøbevisstheten er smittsom, og Stine innrømmer at Ludviks engasjement har spredt seg til resten av familien.
– For ham handler det jo ikke om å «være miljøbevisst», men om at søppel ikke hører hjemme i naturen. Når du er fire år, og vokser opp med å lære om sortering og miljøtiltak, er det jo ikke rart at det blir en naturlig del av deg, sier hun.
ET NATURLIG GJØREMÅL: Ludvik er opptatt av å kaste søppelet i søppelbøttene. Foto: Sara Magnusson/Filter Media
Den nye «blekkulf-generasjonen»
Ifølge en undersøkelse utført i 186 land for World Economic Forum i 2017, er klimaendringer den største bekymringen for unge mellom 18 og 35. Unge er altså mer redd for klimaendringer enn krig, som er nummer to på lista. Selv hadde Stine en miljøfase da hun vokste opp på 80-tallet, og mimrer tilbake.
– Vi var jo Blekkulf-generasjonen. Jeg husker vi gikk rundt på parkeringsplasser, banket på rutene til folk og sa «bruk hodet, vi har bare en klode». Nå er det en ny generasjon som vokser opp med mye større fokus rundt klima, som en naturlig del av livet og verden, sier hun.
Sammen har familien tatt flere grep for å leve litt mer klimavennlig. Stine forteller at hun for eksempel prøver å la barna arve klær, og Ludvik har til og med noen ting hun selv hadde som liten. I tillegg kildesorterer de, kjøper stort sett kortreist mat og kjører elbil.
Her er våre bærekraftige fond
Hvilke tiltak gjør nordmenn for miljøet?
Dette spørsmålet var bakgrunnen for at Norstat, på oppdrag fra Storebrand, gjennomførte en bærekraftsundersøkelse for å finne ut hva nordmenn gjør for å leve mer bærekraftig.
Av de 1014 nordmennene som var med i undersøkelsen, sorterer omtrent ni av ti avfall, drøyt en av tre nordmenn kjører mindre bil, spiser mindre kjøtt og kjøper brukt.
Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand, mener alle gode hverdagstiltak må til for å håndtere klimautfordringene.
– Folk tar i snitt tre grep i hverdagen for å leve mer bærekraftig. Det er jo kjempebra, sier han.
Mye av dette bunner ut i nordmenns sterke tro på deres egen kraft til å påvirke via forbruksmønster. Faktisk mener to tredjedeler av oss at vi som forbrukere har makt til å bremse klimaendringene. Videre viser undersøkelsen at én av tre har sluttet å bruke en tjeneste eller produkt fordi produsenten på en eller annen måte ikke opererte bærekraftig.
– Vi investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, sier konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad. Foto: Storebrand
– Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Dine bærekraftige forbrukervalg sender et tydelig signal til næringslivet om at folk ønsker seg miljøvennlige alternativer, forteller konsernsjefen.
Grefstad forteller at hvis sparepengene dine er plassert riktig, kan de bidra til at selskaper finner løsningen på de globale klimautfordringene.
Velger bærekraftig sparing for barna sine
Hjemme hos Stine og Ludvik er det ikke bare hverdagslige klimatiltak på agendaen. Hun forteller at det å leve bærekraftig først og fremst handler om å sikre en fremtid for barn og potensielle barnebarn. Og da gjelder det å legge et grunnlag som holder, uansett hvordan livet blir i fremtiden. Stine og mannen er derfor svært bevisste når det kommer til sparing til barna, og prioriterer bærekraftige investeringer.
– Vi sparer barnetrygden til barna våre nesten hver måned. Det har vi gjort siden de ble født, forteller hun.
PLUKKER SØPPEL: På vei til barnehagen stopper Ludvik og Stine ofte opp og kaster søppelet de finner på veien. Foto: Sara Magnusson/Filter Media
Konsernsjef Grefstad påpeker at det å være bevisst på hvor og hvordan du plasserer sparepengene dine er et viktig tiltak for å bidra til at vi får en bedre verden. Likevel viser Storebrands bærekraftsundersøkelse at kun syv prosent velger en bærekraftig bank eller finansleverandør som sitt hverdagstiltak.
– Det folk kanskje ikke vet, er at dette er et tiltak som virkelig kan monne. Spare- og pensjonspengene investeres verden over – og velger du feil leverandør, kan du risikere at avkastningen kommer fra investeringer i klimaverstinger som kullselskaper, sier han.
Stine forteller at dette er noe både hun og mannen er veldig bevisste rundt.
– Det er viktig for meg at pengene mine bidrar til noe positivt for verden, sier hun.
Her er våre bærekraftige fond
Selv kategoriserer hun seg selv som middels opptatt av fond, og innrømmer at det hadde vært lett å bare velge det første og beste.
– Vi er jo opptatte av at pengene skal vokse, så avkastning er selvfølgelig viktig når det kommer til hvilket fond vi vil velge for barna våre. Selv om vi prøver så godt vi kan, klarer vi jo heller ikke å være helt «grønne» i hverdagen. Vi kaster altfor mye søppel, og spiser kjøtt. Da er det fint å vite at vi likevel kan være med på å gjøre en positiv forskjell gjennom sparingen vi gjør for både oss selv, og barna våre, avslutter hun.
