– Klimastreiken kan få stor effekt

Barn og unge streiker nå for klimaet, og ungdomsforsker Guro Ødegård er ikke i tvil: – Dette har potensiale til å påvirke både politikken, næringslivet og måten vi lever på.

Fredag 22. mars var Stortinget beleiret av fremtiden. Mer enn 35 000 unge over hele Norge gikk fra skolen i streik, for å vise landets maktinnehavere at fremtiden er viktigere enn fravær. Ungdommene vil ha klimahandling, og de vil ha det nå!

– Vi vil at de som har makten skal ta mer bærekraftige og bevisste valg fremover, og at de tenker mer på fremtidige generasjoner. 

Kravet kommer fra 17-åringene Fie Céline Schau-Liberg og Josephin Gunnarsson. Forrige fredag streiket de for klimaet foran Stortinget, men i dag er de tilstede på Kongshavn videregående skole i Oslo.

fieogjosephin_800p
KLIMABEVISSTE: Kongshavn-elevene Josephin Gunnarsson (til venstre) og Fie Céline Schau-Liberg var blant de 35 000 ungdommene som deltok på klimastreiken 22. mars. Foto: Jonas Lisether / NewsLab

De siste månedene har klimakrisen gått fra å være en fjern samfunnsdebatt til å bli en «snakkis» blant vennene deres. For dem startet det hele med den svenske 16-åringen Greta Thunberg, som var den første til å forlate skolebenken i streik for klimaet.

– Vi har jo alltid visst at klimakrisen er der, men det var først da vi ble mer engasjerte at vi så hvor stort problemet faktisk er. Tidligere har det kanskje vært litt ukult å engasjere seg i samfunnsdebatter, men i klimasaken handler det jo om vår fremtid, forteller Fie.

Les også: Ung, grønn og lovende. Derfor ble Marcus (26) bærekraftssjef hos oss

Bruker sin stemme for å gjøre andre mer bevisste

Det var da de skulle starte sin egen ungdomsbedrift at jentene ble ekstra involvert i klimakrisen. 

Gjennom ungdomsbedriften CO₂ntrol selger de armbånd som produseres på en etisk og bærekraftig måte. Inntektene fra salget går til å kjøpe opp klimakvoter. 

Fie kan også fortelle at samtlige ungdomsbedrifter på deres trinn har bærekraft som en del av forretningsidéen sin.

Ungdommen ser seg nødt til å ansvarliggjøre de voksne, og først og fremst politikerne, til å ta tøffere klimavalg.
- Guro Ødegård, ungdomsforsker

Selv kjøper Fie og Josephin gjerne brukte klær, de er bevisste på eget plastforbruk og bruker kollektivtransport så ofte de kan. Likevel er jentene smertelig klar over at deres private valg ikke alene kan snu den vonde utviklingen. 

– Alle må bidra så mye de kan, men det er de store bedriftene som er det virkelige problemet. I dag er det sånn at 100 bedrifter alene står bak 71 prosent av alle klimautslipp, sier Josephin. Dette er medregnet utslippene fra bedriftenes produkter. 

Her er de klare på at de ønsker en endring. Men hvor stor påvirkning kan man ha, når man er 17 år gammel og enda ikke har stemmerett? 

– Vi har kanskje ikke stemmerett, men vi har en stemme. Den er det viktig at vi bruker for å gjøre andre mer bevisste. For vi har makt, og vi streiker, poengterer Josephin.

Ikke et opprør, men et opprop

– Jeg har egentlig valgt å ikke kalle dette et opprør, sier Guro Ødegård.

Hun er forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning ved universitetet OsloMet, og er opptatt av hvordan politisk engasjement varierer mellom ulike generasjoner. 

Guro_Ødegård_Foto_NOVA
UNGE AKTIVISTER: Klimastreiken 22. mars mobiliserte klimaaktivister helt ned i 6-årsalderen. Engasjementet får trolig konsekvenser for hvordan de lever livet sitt videre, mener ungdomsforsker Guro Ødegård. Foto: NOVA

– Tradisjonelt sett snakker vi om generasjonsopprør når ungdomsgenerasjoner bryter med verdier og handlingsmønster til eldre generasjoner. Dette er i større grad et opprop, ettersom den voksne generasjonen ikke nødvendigvis er uenig i det ungdommen krever, sier Ødegård, og poengterer:

– Men ungdommen ser seg likevel nødt til å ansvarliggjøre de voksne, og først og fremst politikerne, til å ta tøffere klimavalg.

Les også: Dette bør du vite om banken din

En generasjon med større politisk bevissthet

Selv om Ødegård presiserer at det globale engasjementet for klimasaken er unikt, kommer det ikke som en overraskelse at det er nettopp denne generasjonen som hever stemmen. Det politiske engasjementet kan nemlig ses på som en del av denne generasjonens identitet. 

– Et godt eksempel på hvordan det dannes generasjonsspesifikke identiteter, er de unges reaksjon etter terrorangrepet 22. juli. Det ble forventet at deltakelsen ved lokalvalget syv uker senere ville være rekordhøyt og at svaret på terroren skulle være et styrket demokrati. De voksne lot seg imidlertid ikke mobilisere – men det gjorde førstegangsvelgerne. Hos disse økte valgdeltagelsen med 11 prosentpoeng sammenlignet med førstegangsvelgere ved lokalvalget i 2007. En så stor økning hadde man aldri sett før, sier Ødegård, og legger til: 

­– Dagens unge synes å være mer politisk bevisste og mobiliserbare enn generasjonen før dem.

Ungdomsforskeren tror ikke at klimaengasjementet som har utspilt seg i hele verden den siste tiden er en døgnflue. 

– På grunn av dens geografiske nedslagsfelt og omfang, har klimamobiliseringen potensialet til å definere en generasjonsidentitet som kan få konsekvenser for hvordan disse unge lever livene sine – også som voksne.

Dagens unge synes å være mer politisk bevisste og mobiliserbare enn generasjonen før dem.
- Guro Ødegård, forskningsleder OsloMet 

klimastreik2_800p
STORT ANSVAR: – Dagens ungdomsgenerasjon ser ut til å være den som må løse store globale samfunnsutfordringer som klima, terror og flyktningstrømmer, sier ungdomsforsker Guro Ødegård. Foto: Jonas Lisether/NewsLab

– De unge drar lasset

Ungdomsforskeren oppfordrer politikerne til å ta oppropet på alvor, og gå i ordentlige dialoger med ungdommen. Og selv om enkelte har stilt engasjementet under tvil, tror Ødegård at helhetsinntrykket er noe helt annet: 

– Faktisk tror jeg de fleste voksne borgere applauderer dette engasjementet. Jeg tror det er kjærkomment ­­– nesten som et lettelsens sukk – for voksne som også føler seg maktesløse i møte med klimaendringen.  

– Nå drar de unge lasset og setter en dagsorden som er helt betimelig å sette. Så politikerne bør si takk for hjelpen, for dette kan bidra til å gi dem legitimitet til å ta tøffere klimavalg. 

Ifølge Ødegård er det nok ikke bare være politikere og foreldre som må innrette seg de unges klimakrav. Flere sektorer bør spisse ørene. 

– Dette er fremtidens arbeidstakere, ledere og studenter. De vil bry seg om hvilken miljøprofil fremtidige arbeidsplasser og universiteter har, sier Ødegård, og fortsetter: 

– Sånn sett har de ikke bare politisk innflytelse, men også påvirkning inn i næringsliv og forskning.

Jeg får troa når jeg ser et slikt engasjement blant de unge.
- Odd Arild Grefsen, konsernsjef i Storebrand

Engasjementet gir fremtidstro

Blant de voksne som applauderer, står konsernsjef i Storebrand, Odd-Arild Grefstad. Det store oppmøtet utenfor Stortinget den 22. mars gir konsernsjefen fremtidstro. 

– Jeg får troa når jeg ser et slikt engasjement blant de unge, sier han og ser ut over folkehavet på Eidsvolls plass. 

– De stiller krav til at vi alle må gjøre det vi kan fra de posisjonene vi har, slik at vi kommer i gang med tiltak nå og ikke venter for lenge.

Les også: Klimaendringer er den største risikoen for fremtidige pensjoner

Konsernsjef Odd Arild Grefstad deler ut boller til engasjert ungdom under klimastreiken foran Stortinget 22.3. Til høyre for Grefstad står Marcus Bruns, bærekraftssjef i Storebrand. Begge i godt humør.
DELTE UT BOLLER OG KAKAO: Konsernsjef Odd-Arild Grefstad (t.v.) synes det er godt nytt at så mange ungdommer stiller krav til de voksne. Her sammen med bærekraftssjef i Storebrand, Marcus Bruns (26), under klimastreiken foran Stortinget 22.3.19. Foto: Lise Eide Risanger

Selv jobber Grefstad i en fremtidsbransje, som håndterer pensjonen til 1,1 millioner nordmenn. For at disse menneskene skal ha en god pensjon – og en god verden å være pensjonist i – må Storebrand ta det grønne skiftet på alvor. 

– Klimaendringer er en av de største risikoene for verdensøkonomien på sikt – og den største risikoen for fremtidige pensjoner. Vi i finansbransjen ønsker å være en pådriver for at verdensøkonomien omstiller seg til et lavutslippssamfunn, sier Grefstad.

Les også: «Gode penger» på 1-2-3

– Vi har håp for fremtiden!

Til tross for at ungdommen kjenner frykten og alvoret på kroppen, er de ikke i tvil om at de går en grønnere fremtid i møte. 

­­– Med en gang det blir kult med klima, vil flere og flere engasjere seg. Da må vi bli hørt, sier Fie. 

– Vi har definitivt håp for fremtiden! Spesielt når vi ser hvor mange ungdommer som engasjerer seg. Nå må bare de voksne henge seg på, avslutter Josephin.

i

DETTE ER GODE PENGER

  • Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er vi den største private kapitalforvalteren i Norge.
  • Vi investerer spare- og pensjonspengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.
  • Vi utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper vi investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.
  • Vi er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har vi jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.
  • Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Les mer om «Gode penger»