Var alt farligere før?

Barns lek har utviklet seg enormt i løpet av de siste 50 årene. Den har blitt tryggere, men har den blitt bedre? Vi tok en prat med ekspertene om den moderne barndommens fordeler og ulemper.

– Vi var jo ute og lekte. Det var ingen som passet på om vi falt og slo oss litt, eller noe sånt. 

På Storo Storsenter i Oslo varmer pensjonistene Turid og Leif Asbjørn Hoff seg med kaffe og vafler. Ekteparet tilhører generasjonen som har opplevd krigen, og de minnes sin egen barndoms lek som temmelig fjern fra hvordan norske barn typisk utfolder seg i 2018. 

– Vi har jo barnebarn, og de er veldig opptatt av å sitte og knote, sier Leif Asbjørn og gjør tastebevegelser med fingrene, før han ramser opp aktivitetene han husker best fra sin egen tilværelse som småtass: 

– Troll og fri. Og blikkboks, hvor det gjaldt å sparke en blikkboks uten å bli sett.  

Et speilbilde av samfunnet   

Margrete Skår, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har studert barns utelek over en treårsperiode. Hun mener nye økonomiske og sosiale realiteter har drevet utviklingen av hvordan norske barn leker.  

MargreteSkår_SV_800P
LEK I FOKUS: Margrete Skår, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har studert barns utelek, tror det er fullt mulig å gi barna både trygghet og frihet. Foto: Privat

– Barndommen er et speilbilde av normer, forventninger og karaktertrekk ved samfunnet ellers. På 50- og 60-tallet hadde barn mye mer plikter, mens det vi kaller «fritidssamfunnet» vokste fram med velstandsøkningen på 70- og 80-tallet. Man skulle tro at det ga barn mer tid til å leke, men i stedet har leken kommet i en utsatt posisjon. 

Med lek mener Skår her det som spontant oppstår i samspillet mellom barn, ikke når de små gjør det de blir bedt om av voksne. Barna hun har intervjuet fremhever nettopp det å få leke med andre unger ute som det beste ved å være i naturen.
 
– Fritiden er blitt mer organisert, det er flere konkurrerende inneaktiviteter, voksne er stort sett tilstede der barn er. Dette – «det klamme triangelet» – påvirker også hvordan barn leker. Da ligger det selvfølgelig en frihet i å komme seg ut eller få leke med andre barn.  

Trygt, men kjedelig? 

«Tryggere, men kanskje kjedeligere?» er tittelen på SSBs oppsummerende artikkel om barndom og lek fra 2008. Selv om den er ti år gammel, er det ingenting som tyder på at tendensene som rapporteres har avtatt i styrke – snarere tvert imot.  

På den udelt positive siden: Risikoen for at en gutt under ti år skal dø i en ulykke i dag er rundt en tidel av hva den var på 50- og 60-tallet. Disse tallene holder seg stabilt lave. 

Men tryggheten kommer med enkelte ugreie bieffekter. Mer skjermtid fører til en mer stillestående oppvekst, noe eksperter mener kan ha innvirkning på både den fysiske og psykiske helsen til barn og unge. 

Hvordan lekte man før i tiden? Og hva tenker de eldre om hvordan barn leker i dag? Vi ba tre pensjonister på Storesenteret om deres mening:

Barn savner ikke tid sammen med foreldrene, men heller tid med andre barn.
- Margrete Skår, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

– Det beste med barns lek før var at de lekte mer med andre barn, på tvers av kjønn, alder og sosial status. I motsetning til hva man av og til kan få inntrykk av i media, savner ikke barn tid sammen med foreldrene, men heller tid med andre barn. De mangler ikke fritid, men fri tid, sier Margrete Skår.  

– Det forklarer hvorfor for eksempel dataspill er så viktig for mange – det er en aktivitet der de slipper de voksnes tilstedeværelse og planer for dem, sier hun, før hun legger til at det moderne fritidssamfunnet også har mange positive sider.   

– Mange barn nyter godt av den økte velstanden, i form av feriereiser, et stort tilbud av fritidsaktiviteter, kule dataspill og sosiale medier. Selv om den moderne barndommen har enkelte skyggesider, som økt stress og psykiske lidelser, handler det jo også om å gjøre det beste ut av det.

Sikrere lekeplasser 

Det er ikke bare måtene barn leker på som har forandret seg fra 50-tallet, men også selve objektene de leker med. 

Et godt eksempel er apparatene på landets lekeplasser, som ble oppdatert i stor skala etter at forskriften for sikkerhet ved lekeplassutstyr ble vedtatt i 1996. Vips, så var en rekke klatrestativer, karuseller og vipper i tre og stål blitt museumsgjenstander på rekordtid.    

Risikovurderingen er blitt en mye viktigere del av det å eie og drive en lekeplass.
- Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør for forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Men hva er det egentlig som skiller de nye generasjonene lekeplasser fra de eldre? Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør for forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), forklarer. 

– Det går på en rekke sikkerhets-ting. Hvor store åpninger det kan være på klatre- og lekeapparater, avstand mellom trinn, gliper mellom apparater og sklier, underlag tilpasset fallhøyde. Disse tilpasningene er basert på hva som er naturlig for de som bruker lekeplassene. 

Les også: 9 trampolineregler alle bør kunne

Rygh Pedersen mener de nye apparatene først og fremst bærer preg av å være mer gjennomtenkte enn tidligere.  

– Det var noen hendelser tidlig på 90-tallet, blant annet med vinkler som var veldig feil sett opp mot hvordan barn er i stand til å bevege seg. Risikovurderingen er blitt en mye viktigere del av det å eie og drive en lekeplass: Er det noe her ungen kan klemme seg eller henge seg fast i?    

OK4A4417_800P
FRI LEK: Seniorforsker, Margrete Skår, anbefaler voksne å ta barna med ut i nærmiljøet og la dem få leke på sine premisser. Illustrasjonsfoto

Det beste fra før og nå

Tilbake til Storo Storsenter i et høstlig Oslo. Mary Amelia Sundgården, også hun pensjonist, er usikker på om all reguleringen og organiseringen av barns oppvekst er til det beste for dem.    

– Jeg synes barna blir overbeskyttet av foreldrene, sier hun. 

Margrete Skår ved NINA mener imidlertid at det er fullt mulig å kombinere det beste fra disse verdenene – trygghet og frihet – i 2018. 

tauball_storo_lek_800x
AKTIV SOM BARN: Pensjonist Mary Amelia Sundgården. Foto: Newslab

Seniorforskeren anbefaler oss voksne å ta med barna våre og deres jevnaldrende venner ut i nærmiljøet og -naturen, for så å trekke oss litt tilbake og la ungene leke på sine egne premisser. 

– Ta dem med i parker, ut i skogen, til sjøen eller bare ut i hagen, men vær bevisst på at de skal få frihet til å utforske det nære og trygge på egenhånd. Som to gutter sa om det å leke ute: «I skogen lager vi reglene selv». Det er godt sagt.  

Trygge barn leker best 

Det er med andre ord her den moderne barndommen utspiller seg – i nabolaget der risiko og trygghet møtes. 

Stian Høidahl, markedssjef i Storebrand forsikring, har forståelse for at foreldre i dag kjenner på et sterkt behov for å beskytte familiens smårollinger. 

– Alle foreldre ønsker færre bekymringer og trygge barn. Det viktigste i verden er å beskytte de små. Passe på at de har det bra, får i seg nok mat, trives på skolen og får trøst og plaster på kneet når de går på trynet.

Barneforsikringen vår gjelder til barnet fyller 26 år, og vil derfor kunne være en fin støtte gjennom flere ulike faser i starten av et ungt liv.
- Stian Høidahl, markedssjef i Storebrand forsikring

Les også: Seks gode grunner til hvorfor du bør forsikre barnet ditt

Han er imidlertid enig med pensjonistene på Storosenteret: Det kan bli for mye av en god ting.  

– Selv om trygghet er viktig, er det også viktig å la barn være barn: Å ikke overbeskytte dem, og la dem lære av egne erfaringer. Da kan barneforsikring fra Storebrand være et godt supplement til hjelm og knebeskyttere.

Stian Høidahl 800px Tiny
STIAN HØIDAHL: Markedsansvarlig for forsikring i Storebrand. Foto: Newslab

Skulle det skje noe uforutsett, vil en barneforsikring kunne bidra til økonomisk sikkerhet for å både barn og foreldre. Her er uførepensjonen i Storebrands barneforsikring svært viktig, ifølge Høidahl. 

– Jeg vil i tillegg løfte frem at en barneforsikring ikke bare skal handle om fysisk helse, men også om psykisk helse. Stadig flere unge sliter med bekymringer og stress, og her vil barneforsikringen vår gjøre både ungdom og foreldre bedre rustet til å takle press og psykiske plager. Barneforsikringen vår gjelder til barnet fyller 26 år, og vil derfor kunne være en fin støtte gjennom flere ulike faser i starten av et ungt liv.

Les også: – Det er utfordrende å være forelder når ungdommen sliter

i

Barneforsikring hos Storebrand

  • Kommer i tre varianter: Standard, Pluss og Topp.
  • Forsikringen hjelper barnet og familien ved ulykke, alvorlig sykdom og uførhet.
  • Uførepensjon, som er inkludert i Pluss og Topp, er spesielt viktig, for å sikre at barnet ikke må leve som minstepensjonist dersom sykdom eller ulykke i barndommen skulle føre til uførhet.
  • Forsikringen gjelder helt til barnet fyller 26 år.
  • Forsikringen kan kjøpes når barnet er mellom 3 måneder og 18 år.

Sjekk pris og kjøp barneforsikring her