2019 ble en solid opptur på børsen. Hvorfor gikk det så bra?

Hva har vært driverne på børsen, og hva har overrasket porteføljeforvalter Olav Chen i 2019? Chen oppsummerer børsåret og forteller at han nå kjøper seg opp i aksjer.

Inngangen til børsåret 2019 var spesiell. Etter et ellers godt år fikk børsmarkedene en kraftig korreksjon i siste kvartal 2018. Oslo Børs nådde toppen omkring starten av oktober. Veksten på om lag 16 prosent ble deretter spist opp de siste tre månedene. 

Samtidig slet industrien, og vekstutsiktene ble nedjustert. Mange ble skremt og flyttet penger ut av aksjemarkedene.

Skulle vi få ytterligere børsfall i 2019?

Nå – ett år senere – holder vi fasiten i hånden. Oslo Børs steg med 16,5 prosent i 2019, mens globale børser har økt med omtrent det dobbelte i lokal valuta. Vi har med andre ord lagt bak oss et svært godt børsår. 

Graf_børsen totalt 2019_2
Grafen viser utviklingen på Oslo Børs i 2019. Totalt steg hovedindeksen med 16,5 prosent.

– Det har overrasket mange av oss at det har gått så bra, spesielt i siste halvår, sier Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand.

Hva er det som har skjedd? Hvorfor har egentlig aksjemarkedet gått såpass bra?

Vi har vært moderat undervektet mot aksjemarkedet siden i sommer, men nå har vi begynt å vekte oss noe opp igjen
- Olav Chen, porteføljeforvalter i Storebrand

Korreksjon, rentekutt og pengetrykking

Det er det flere grunner til, ifølge Chen, som ramser opp tre forklaringer.

1. Korreksjonen forrige høst

Økningen i år henger sammen med den kraftige nedgangen som kom høsten 2018.

– Sammenligner du markedet med sommeren i fjor, har det egentlig ikke gått så mye opp. Bakgrunnen til mye av økningen i år er korreksjonen vi fikk på slutten av fjoråret og spesielt i desember, forteller forvalteren.

2. Sentralbankenes helomvending

En annen viktig driver bak oppturen er sentralbankenes helomvending. Etter å ha hevet styringsrenten flere ganger i 2018 helt fram til desember, snudde plutselig den amerikanske sentralbanken og kuttet renten tre ganger i år. EUs sentralbank og flere andre sentralbanker i verden fulgte også opp med egne rentekutt.

– De fleste sentralbankene ga etter og fulgte i USAs fotspor, utenom i Norge og Sverige, sier Chen.

Tendensen med lavere renter har vært så tydelig at sentralbankene i Norge og Sverige, som har gått motstrøms og hevet sine renter, har vakt internasjonal oppsikt. De ble blant annet kalt «haukene i nord» i et notat av storbanken HSBC.

Les også: Tre nyttige påminnelser når markedene svinger

I tillegg til å kutte i rentene, startet sentralbankene seddelpressene igjen. Enorme summer er blitt dyttet inn i markedet. I høst har EUs sentralbank «trykket» 20 milliarder euro hver måned gjennom kjøp av verdipapirer. Det har presset opp priser, gjort det lettere å få lån og skapt insentiver til å sette pengene sine i mer risikable investeringer som aksjer.

Pengepolitikken er en av tingene som har overrasket Chen mest.

– Vi undervurderte nok styrken og omfanget av politikken til sentralbankene. Den amerikanske arbeidsledigheten er den laveste siden månelandingen, likevel ble renten kuttet fra allerede lave nivåer. Det er egentlig litt galskap at sentralbankene kaster så mye bensin på bålet, når det tross alt går så bra samlet sett, sier han.

Selv om pilene på børsen har pekt oppover, har vekstutsiktene til industrien stadig blitt nedjustert gjennom året.

– Når disse tallene faller, har det historisk sett betydd en sårbar periode for finansmarkedene. Det er sjelden vi har sett et så stort sprik mellom makrotallene og finansmarkedene som vi har gjort i 2019, forteller han.

3. Avtagende frykt for geopolitikk

Den geopolitiske frykten som hersket på tampen av 2018, har avtatt noe, forteller han. Handelskrigen mellom Kina og USA viste tegn til eskalering tidligere i år, men det kan virke som stormaktene er i ferd med å begrave stridsøksen. Kina bekreftet enighet om en ny handelsavtale i desember.

– Handelsforhandlingene mellom Kina og USA har gått i riktig retning, og nå virker det som om de er enige om en «fredsavtale». Noen av tollene er allerede fjernet, og flere skal kuttes gradvis.

Også brexitfrykten har avtatt noe etter valget i Storbritannia etter å ha levd med uforutsigbarhet lenge, understreker han.

Les også: Fire råd som hjelper deg å velge riktig spareform

Litt mer positiv til 2020 – dekker inn undervekten og kjøper seg opp

På tampen av året har det tikket inn flere gladmeldinger. Det gjør at Chen er blitt mer positiv til markedet.

Den globale industrien har vist tegn til å stabilisere seg. Chen har derfor begynt å kjøpe seg opp i aksjer.

– Vi har vært moderat undervektet mot aksjemarkedet siden i sommer, men nå har vi begynt å vekte oss noe opp igjen, sier han.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.