Problem palmeolje: Slik bidrar vi til å løse det

Hvorfor er palmeolje så ille? Hvilke produsenter kan Storebrand påvirke i riktig retning, og hvem utelukkes? Bærekraftanalytikerne Tulia og Sunniva dro til Indonesia for å studere de beste selskapene i klassen.

– I egne øyne er de helter. De skaper arbeidsplasser, hjelper bønder og bygger skoler. De skjønner ikke at vi stiller kritiske spørsmål. «Dette er jo det beste som noensinne har skjedd med landet vårt,» sier de. 

I høst var bærekraftanalytiker Tulia Machado-Helland i Indonesia og tittet de mest bærekraftige palmeoljeprodusentene i kortene.

Turen er en del av investeringsstrategien til Storebrand. Machado-Hellands jobb er å sørge for at den 721 milliarder kroner store investeringsporteføljen skal påvirke verden i riktig retning. 

– Det er vår plikt som investorer å påvirke selskapene vi investerer i til å bli mer bærekraftige, sier Machado-Helland.

Les også: Hva er «Gode penger»?

Bryter de sine egne retningslinjer? Ja, åpenbart.
- Tulia Machado-Helland, bærekraftanalytiker i Storebrand

Under den lange flyturen til verdens største palmeoljeland kvernet spørsmålene rundt i hodet hennes: Er disse selskapene bærekraftige nok til å investeres i? Og hvordan kan de dras i en enda grønnere retning?

Tulia_Sunniva_palmeolje_800p_tiny
INDONESIA: Tulia Machado-Helland (til venstre) og Sunniva Bratt Slette, bærekraftanalytikere i Storebrand, var i Indonesia i høst for å se palmeoljeselskaper i kortene.
​​​​​

Jobben er litt mer komplisert enn å bare spørre selskapene rett ut. Hun vet at selskapene hun besøker, kommer til å presentere et glansbilde av produksjonen sin. Hun og kollega Sunniva Bratt Slette må derfor gjøre sine egne undersøkelser. De skal besøke flere plantasjer, snakke med ideelle organisasjoner og urfolk som har mistet hjemmene sine som følge av produksjonen.

Drømmen som falt i grus

De fleste palmeoljeselskapene i verden er svartelistet av Storebrand. Det betyr at det ikke er aktuelt å investere i dem. Det er det gode grunner til. Produksjonen av palmeolje har de siste årene ført til en global klimakrise.

«Palmeolje skulle redde planeten. Isteden utløste det en katastrofe,» lyder tittelen i en artikkel i The New York Times fra november 2018.

I tiden etter tusenårsskiftet var forventningene skyhøye. Å bruke palmeolje som biodrivstoff skulle gi drastiske reduksjoner av klimagasser og bremse global oppvarming. Det som skjedde istedenfor, er til å grine av.

Det er ikke produktet i seg selv som er miljøfiendtlig, det er atferden til produsentene.
- Tulia Machado-Helland, bærekraftanalytiker i Storebrand

Etterspørselen etter palmeolje i vestlige land fikk uante konsekvenser for øyriket på den andre siden av kloden. Store deler av landets regnskog ble satt i brann for å møte den nye behovet, og opp av asken reiste det seg millioner av palmer. Avskogingen førte til en global krise, og bidro til den største årlige økningen i karbonutslipp på 2000 år, ifølge NASA. Plutselig var Indonesias utslipp på nivå med giganter som Kina og USA.

Ikke nok med det: Veksten i næringen førte til tvangsflytting av urfolk og store tap av leveområder for tigere, elefanter, neshorn og orangutanger.

Palmeoljen er bærekraftig

Men ifølge selskapene er produktet i seg selv klimavennlig, forteller analytiker Machado-Helland. Hele frukten brukes, og sammenlignet med annen vegetabilsk olje, produseres det mer palmeolje per kvadratmeter.

– Hvis man klarer å stoppe avskoging og dårlige arbeidsforhold, så er palmeolje i seg selv et bærekraftig produkt, påpeker bærekraftanalytikeren.

– Det er ikke produktet i seg selv som er miljøfiendtlig, det er atferden til produsentene.

Les også: Det største CO₂-utslippet er ikke det du tror

Storebrands metode

Tulia Machado-Helland er fra Spania. En sterk interesse for menneskerettigheter fikk henne til å flytte til Texas for å studere jus. Etter studiene ble hun værende for å jobbe for asylsøkere og innvandrere i delstaten. Etter noen år tok hun en ny universitetsgrad. Denne gang endte hun opp med å studere bærekraft i Aalborg. 

I Storebrand jobber hun med å påvirke de største selskapene i verden til å ta hensyn til både menneskerettigheter og miljøet. Hun er med på å sile ut de verste selskapene som bryter med internasjonale normer eller er involvert i annen uakseptabel virksomhet. For eksempel er alle verdens kullselskaper utelukket.

Les også: Derfor solgte vi oss ut av Dakota Access Pipeline

Det er et tegn på at aktivt eierskap hjelper.
- Tulia Machado-Helland, bærekraftanalytiker i Storebrand

Dessuten er analytikeren en del av teamet i Storebrand som jobber med aktivt eierskap. Som aksjonær bruker Storebrand eierandelen til å styre selskapene i ønsket retning. Metoden har høstet internasjonal anerkjennelse. Da World Economic Forum kåret de mest bærekraftige selskapene i verden i 2017, kom Storebrand på andreplass.

Bærekraft og lønnsomhet går hånd i hånd, forklarer Machado-Helland. Verden står overfor et stort grønt skifte, og det vil gi en kraftig medvind for de selskapene som driver bærekraftig.

– Vår jobb er å gi våre kunder en god pensjon. Dette gjør vi ved å plassere pengene i selskapene vi forventer skal gi god avkastning, og som samtidig oppfører seg ordentlig. Jeg mener at det å drive bærekraftig i dag definitivt skaper bedre og mer lønnsomme selskaper i morgen.

Les også: Løser du verdensproblemer, kan du vel også tjene penger?

i

DETTE ER GODE PENGER

  • Storebrand tar vare på spare- og pensjonspengene til 1,1 millioner nordmenn. Med over 700 milliarder til forvaltning, er vi den største private kapitalforvalteren i Norge.
  • Vi investerer spare- og pensjonspengene i selskapene vi tror kan gi deg både i pose og sekk: En bedre pensjon, og en god verden å gå av med pensjon i.
  • Vi utelukker selskaper som ikke drar verden i riktig retning, investerer i selskaper som posisjonerer seg for fremtiden og bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, og påvirker selskaper vi investerer i ved å være aktive eiere som stiller klare krav.
  • Vi er én av få kapitalforvaltere i Norden med en egen avdeling med bærekraftanalytikere. I over 20 år har vi jobbet med å utelukke, investere i og påvirke børsnoterte selskaper over hele verden.
  • Pensjonspenger utgjør halvparten av pengene på verdens børser, og sparepengene dine kan gjøre en forskjell. Hvis Gode penger er viktig for deg, start med å stille spørsmål om hvordan pengene dine investeres.

Les mer om «Gode penger»

– Mistet alt

På slutten av 80-tallet kom det en landreform i Indonesia. Myndighetene ga landområder til et stort antall bønder som ikke eide land. Dessverre tok de ikke hensyn til at det allerede bodde urfolk i disse områdene.

Inne i en av plantasjene Machado-Helland besøkte, bor det urfolk. De har i utallige generasjoner livnært seg av regnskogen, men nå er hjemmene deres ugjenkjennelige.

– De blir kastet rundt. De får ikke lov til å ha et fast bosted på plantasjen.

UrfolkTuliaSunniva_800p
URFOLK: Sunniva Bratt Slette og Tulia Machado-Helland snakket med urfolk som pleide å bo i regnskogen. Nå bor de inne på en palmeoljeplantasje. Foto: Privat

Urfolk bor i midlertidige leirer inne på plantasjene. Her har de ikke tilgang til dyrene og plantene som vokser i regnskogen, bare oljepalmer så langt øyet rekker. 

– De har mistet alt. Det de nå ønsker, er å få tildelt litt av landet, der de selv kan produsere palmeolje og sende barna sine på skole.

De beste i bransjen

12 palmeoljeselskaper er allerede utelukket eller svartelistet fra Storebrands investeringsunivers. I dag investerer Storebrand i kun to plantasjeeiere. Disse mener Machado-Helland og resten av bærekraftsteamet er de beste i bransjen, og i best posisjon til å dra de andre selskapene i bransjen i riktig retning.

– Vi ville ikke utelukke alle selskapene. Vi ville fremheve gode eksempler og signalisere at dersom flere selskaper gjorde som dem, er det aktuelt for oss å investere i dem også.

Likevel er det nok med problemer å tak i hos de beste selskapene også.

– De har svært gode interne retningslinjer, men utførelsen står ikke helt i stil, forteller Machado-Helland.

Les også: Exit-strategien: Veien til null kull

Skal avdekke avskoging

Plantasjene til de største selskapene driver ikke nødvendigvis med avskoging selv. Problemene oppstår blant leverandører, som har sine egne plantasjer. Selskapene som kjøper olje av disse ser ofte en annen vei og er lite interessert i å finne ut hvordan leverandørene driver.

Machado-Helland erkjenner at det ikke er gjort i en fei å endre en forretningskultur. Men det hjelper å ha vært på besøk. Siden i høst har det vært løpende kontakt mellom Storebrand og selskapene.

– Besøket øker kapasiteten vår til å påvirke selskapene. Nå spør de oss om hva vi mener. Det var direktøren av Wilmar i Indonesia som viste oss rundt i to dager. Vi hadde «real access to top boss», sier hun.

– Har de fortsatt problemer med driften? Ja. Vil de fortsette å ha det? Ja. Bryter de sine egne retningslinjer? Ja, åpenbart. Men nå har vi kommet lenger inn i «the circle of trust». 

Samtidig kan det virke som om ting går i riktig retning. I desember annonserte Wilmar at de skal bruke satellitter til å avdekke avskoging hos sine leverandører.

– Vi stilte en del spørsmål akkurat om dette da vi var der. Det er et tegn på at aktivt eierskap hjelper.