Så lite må du spare hver dag for å bli millionær

Nordmenn er svært glade i å spare i bank, men har du vurdert å spare i fond? Se hvorfor du bør starte tidlig, og hvor mange kroner du må ofre om dagen for å bli millionær.

Spare til noe i fremtiden?

Det er ingen hemmelighet at det lønner seg å starte tidlig med langsiktig sparing dersom du ønsker en solid økonomi og økonomisk frihet senere i livet. Enkelt sagt: Avkastning er hvordan pengene dine øker i verdi fra den dagen du starter å spare, til den dagen de skal brukes. Rentes rente-effekten bidrar jo til at pengene du sparer i fond, vokser til et mye større beløp enn hva du selv setter inn, forteller spareekspert i Storebrand, Knut Dyre Haug.

Jo tidligere du starter å spare, jo mindre må du sette av til deg selv fremover. Så små summer at du kanskje ikke merker det en gang? Starter du for eksempel å spare fra du er 25 år, trenger du bare å sette av 24 kroner dagen – eller i underkant av 9 000 kroner i året. Starter du når du er 45 år, er vi oppe i 77 kroner dagen for å nå millionen innen du er 67 år. 

Knut Dyre Haug2_540x

«Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større.»

Knut Dyre Haug
Spareekspert i Storebrand

Du skal leve av avkastningen

Visste du at over halvparten av det du får utbetalt når du er pensjonist kommer fra avkastning? Det er en av hovedgrunnene til at Storebrand anbefaler å starte tidlig med sparing i fond. Uansett om sparemålet ditt er pensjon eller noe annet – det handler om å forstå og utnytte rentes rente-effekten og avkastning.

– De pengene du har satt inn må være mer verdt når du tar de ut. Det er all langsiktig sparings første bud. Måten pengene blir spart på, har stor betydning for hvilken avkastning du kan forvente. Når sparingen er langsiktig, gir fondssparing en bedre avkastning enn om du setter pengene på en høyrentekonto i banken, fastslår pensjonsøkonom Dyre Haug.

Hva sparer andre på din alder?

Storebrands kunder i 20-årene sparer i snitt 600 kroner i måneden i fond, mens kunder i 30-årene setter av 1000 kroner i snitt. 

offset_650155
De kronene du bruker på småkjøp i dag, kan bli til store penger i fremtiden. Illustrasjonsfoto

Hvis du har fylt opp den årlige BSU-kvoten og fremdeles har penger til overs, for eksempel hvis du har arvet penger, kan det være lurt å begynne å tenke langsiktig allerede nå.

– Det er en kjempefordel å starte tidlig med langsiktig sparing. Selv beskjedne sparebeløp, for eksempel 200 kroner i måneden, gir deg et godt resultat i den andre enden. Du får nemlig stor glede av den såkalte rentes-rente-effekten underveis. Jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av – litt som en snøball som ruller og blir større og større, påpeker Haug.

Norske sparevaner skiller seg ut fra våre naboland

Nordmenn sparer mest i bank, mens svensker og dansker sparer langt mer enn oss i aksjer og fond. Mens hver svenske i snitt har 211 000 kroner og hver danske har 214 000 kroner investert i noterte verdipapirer, er den samme beholdningen kun 61 000 for nordmenn. Det viser statistikk fra SSB.

Våre naboer sparer med andre ord over tre ganger så mange kroner på børsen som oss nordmenn. Hvorfor er det slik?

– Jeg tror at vi har litt lav hverdagskompetanse på det å spare i aksjemarkedet. Der ligger nok våre naboer foran oss, sier Dyre Haug.

 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.


Fant du det du lette etter?