Slik fikk styret sving på dugnaden i sameiet

– Jeg har vært med på mange dugnader, men dette var noe helt annet.

På en usedvanlig varm maidag fikk Silje Andersen et lite øyeblikk til å beundre sitt eget verk. Pølser gled ned på høykant og barna fargela asfalten med kritt, samtidig som nyplantede blomster struttet fra bedene og pose etter pose fylte seg opp med søppel og nyklipte grener.

Som styremedlem i sameiet Ringgaten terrasse i Oslo hadde Silje bestemt seg for å gjøre noe ekstra ut av den årlige vårdugnaden – hun skulle arrangere en egen festival. Og det traff en nerve blant beboerne.

– Vi fikk ikke bare gjort mer, vi var også mye mer nøye i jobben vi gjorde, sier hun.

STOR SUKSESS: Etter dugnaden har Silje Andersen sett naboer som ble kjent under dugnadsfesten sitte og prate i bakgården. Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab

Ikke lov med bøter

Dugnad er et evig tilbakevendende spørsmål i de fleste boligselskaper. Hvor går grensene for hva du kan be beboere om? Kan styret bli ansvarlig for skader under dugnad? Og vel så viktig: Er det pisk eller gulrot som er best for å sørge for oppmøte?

– Det er noen boligselskaper som ilegger bøter til dem som lar være å møte opp, men det er ikke lov, sier advokat Annita Magnussen i Huseierne.

Hun har fått flere spørsmål om dugnader. Og da spesielt fra dem som alltid dukker opp, og muligens er litt lei av det de ser som gratispassasjerer.

Selv om bøter er ulovlig, finnes det måter å svinge pisken. Alle er nemlig ansvarlige for kostnadene med dugnaden.

DROPP BOTEN: Annita Magnussen råder styrer til å friste beboerne til å bidra på dugnad, heller enn å straffe de som holder seg unna. Foto: Huseierne

– Dere kan se på hva arbeidet ville kostet å få utført av andre, og så fordeler dere denne utgiften på den enkelte bolig etter den alminnelige fordelingsnøkkelen. Så opplyser dere beboerne om at «dugnaden vi skal ha nå på torsdag koster så og så mye», og at de som møter opp slipper å betale sin andel.

Om det er den lureste metoden for å øke oppmøtet, er likevel uvisst – Magnussen anbefaler like gjerne vaffelsteking og kaffe for å lage hyggestemning under dugnaden.

Slik sikret styret godt oppmøte

Gulrot (eller vaffel, om du vil) fremfor pisk er en taktikk som ligger Siljes hjerte nærmere.

– Folk var veldig fornøyd med at vi gjorde noe ekstra ut av det. Dugnaden ble mer lystbetont, og oppmøtet var høyere enn vanlig.

Dugnadsoppgavene var de samme som tidligere år, som å vaske 18 oppganger, støvsuge alle boder, luke og plante og rydde søppel. For å engasjere beboerne, skapte hun festivalen sammen med en medstudent som et ledd i en utdanning i prosjektledelse.

Resultatet var en smørbrødliste av lavkost-moro som trakk folk ut i bakgården for å delta. På listen stod det blant annet et bruktmarkedet, hvor folk kunne sette fra seg ting i stedet for å slenge dem i containeren.

SAMEIET: Stemningen er god i Ringgaten terrasse, en 250 meter lang blokk ved Carl Berner i Oslo. Foto: Jan Tore Eriksen/Newslab

Hun leide også inn ansiktsmaler for barna og fikk noen til å grille kvalitetspølser fra Strøm-Larsen. På bordene i bakgården lå hvite papirduker, og fargerike ballonger satte stemning mens beboere hastet frem og tilbake med søppelsekker og plantejord.

Særlig populært blant de yngste var gatekritt og to fotballmål. 

– Det holdt de fleste ungene opptatt, mens foreldrene bidro på dugnaden, sier Silje.

Vedlikehold er styrets ansvar

Selv om dugnadsfestivalen kostet litt, kan det til syvende og sist spare penger for fellesskapet. Vedlikehold er nemlig en av de viktigste oppgavene for de fleste borettslag og sameier. 

Magnussen i Huseierne påpeker at vedlikeholdsansvaret utenfor leilighetene er boligselskapets ansvar, og oppgaven med å sørge for at det blir gjort tilfaller styret. Dette ansvaret inkluderer vedlikehold som handler om sikkerhet.

– Styremedlemmer i boligselskaper får sjeldent et personlig erstatningsansvar om noe skjer, men det kan skje, sier Magnussen. 

Neglisjert brannvernarbeid er et eksempel. Et annet er om styret ser på at noen gjør fysiske inngrep i bebyggelsen som kan svekke byggets konstruksjon, uten å gjøre noe med det, slik at boligselskapet får store ekstrakostnader med utbedring. 

– Det skal altså litt til, men det gjør at en del velger å tegne en styreansvarsforsikring, sier advokaten.

Samtidig som det å ta ansvar i praksis ofte handler om å leie inn firmaer for å utføre vedlikehold, er en viktig del av styrets arbeid å etablere gode kontrollrutiner for ting som brannsikkerhet og HMS.

– Styret bør jevnlig ha en befaring av eiendommen, sier Magnussen.

– Dere bør sjekke alt fra at man ikke kan falle ut av vinduer i oppgangene, til at apparatene på lekeplassen er trygge. Og har dere minnet beboere om å sjekke røykvarslere og snu brannslukningsapparatet?

Tenk på sikkerheten

For noen av disse oppgavene kan det være fristende å spare penger ved å la beboere ta oppgaver du tradisjonelt ville leid inn firmaer for å gjøre. Der mener Magnussen det er viktig å være forsiktig.

– Dugnaden er først og fremst noe man bruker til småting som hvermannsen kan utføre, sier Magnussen.

– Med en gang noe blir komplisert, eller man må opp i høyden, er det lurt å overlate jobben til profesjonelle. Alle kan stå på bakken og male rekkverk, men om en eldre beboer skal opp i en vaklende stige og male under mønet kan man ende med et erstatningsansvar om han skulle falle ned, så det bør man ikke foreslå.

Hun understreker at om beboeren selv har klatret opp på eget initiativ uten å ha blitt bedt om det, er ikke dette styrets ansvar.

– Men om dere går forbi og ser ham stå der, så bør dere få ham ned.

Dugnadens ringvirkninger

Det var heldigvis lite knall og fall under Siljes dugnadsfestival. Og vedlikeholdsarbeidet fortsetter. De pusset nylig opp alle oppgangene, og fremover vurderer styret om taket må fornyes – og om de kanskje kan montere solceller i samme slengen.

MAT FOLKET: Silje Andersen anbefaler å legge en god ramme rundt dugnaden med mat og tilrettelegging for barn. Foto: Jan Tore Eriksen/Newslab

Med de store vedlikeholdsprosjektene under kontroll kan styret konsentrere seg om å planlegge årets dugnad. Det blir nok ikke innleid ansiktsmaler denne gangen, men pølser og ballonger skal nok en gang på plass etter de gode erfaringene fra forrige runde. Ikke minst fordi det gjorde noe med fellesskapsfølelsen i den 250 meter lange blokka.

– I etterkant har jeg sett naboer som ble kjent under dugnaden sitte og prate i bakgården. Folk har også blitt flinkere til å melde fra når de har fester og lignende.

I tillegg til mange positive tilbakemeldinger i etterkant, fikk dugnaden ringvirkninger i form av en nyopprettet grønt- og forskjønningskomité, bestående av folk som fant hverandre i bakgården.

– Det er noe vi har prøvd før uten å få nok engasjement, men nå er vi blitt flere, sier hun.