Brannsikkerhet i borettslag og sameie – dette er styrets ansvar

– Mange styrer er ikke klar over hvilket ansvar de har når det kommer til brannsikkerhet.

Det sier advokat Annita Magnussen i Huseierne. Hun har jobbet med sikkerhet i borettslag og sameier i over 20 år og opplever at mange styremedlemmer får en aha-opplevelse når hun informerer om styrets ansvar og plikter.

– De blir ofte veldig overrasket. Og det er jo ikke så rart. Har man akkurat blitt valgt inn i styret, tar det tid å sette seg inn i ting.

ANNITA MAGNUSSEN: Advokat i Huseierne. Foto: Huseierne

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at om lag 30 prosent av boligbrannene i Norge oppstår i en boligblokk. Dette understrekker viktigheten av at borettslag og sameier tar arbeidet med å forebygge brann på alvor.

Brannvern inngår som en del av styrets lovpålagte HMS-arbeid. Men hva betyr egentlig dette? Hva er det styret har ansvar for?

Dette er styrets ansvar

En viktig del av styrets ansvar er, kanskje ikke så overraskende, brannsikkerheten i fellesarealene og for bygningsmassen generelt. Dette innebærer blant annet å sikre at brannvarslingsanlegg, slukkeutstyr og røykvarslere fungerer og at rømningsveier holdes frie for hindringer. Styret må også gjennomføre vedlikehold og regelmessige kontroller og er i tillegg pålagt å dokumentere dette arbeidet.

Magnussen anbefaler at styret gjør seg godt kjent med eiendommen.

– Gå en runde, gjør dere kjent med bygget og se på hvor risikoer og potensielle farer finnes, sier Magnussen. Kan det oppstå brann noe sted på grunn av manglende vedlikehold? Er det frie rømningsveier og ryddige fellesarealer slik at ingen snubler i mørket på vei ut?

Magnussen forteller at styret bør sette opp en plan for hvordan brannvernarbeidet skal gjennomføres i praksis. Her kan man for eksempel få god hjelp av arbeidsheftet til Brannvernforeningen som inneholder nyttige sjekklister for HMS-arbeid i boligselskap.

Vanlige brannfeller i borettslag og sameier

Sondre Zakariassen, branningeniør og tidligere brannkonstabel, stiller seg bak Magnussens betraktninger og råd. I dag jobber han som risikoingeniør i Storebrand og har sett mange brannfeller på befaring i borettslag og sameier. 

– Åpne branndører og manglende tetting av hull i brannvegger er gjengangere, forteller Zakariassen.

– Hvis dørene står åpne og ikke lukker seg automatisk ved brann, vil røyk og flammer spre seg svært raskt. Det samme gjelder ved hull i brannvegger, som for eksempel kabel- og rørgjennomføringer som ikke er branntettet etter utført arbeid.

En annen gjenganger Zakariassen trekker frem er lagring av gjenstander i trappeoppgang og andre fellesarealer.

– Det kan være alt fra barnevogner og sykler til møbler og annet inventar som på ulike måter blokkerer rømningsveiene. 

Zakariassen mener styret bør være spesielt oppmerksom på oppbevaring og lading av elsykler og elsparkesykler i fellesarealene.

– En elsparkesykkel som står til lading i trappeoppgangen blokkerer ikke bare rømningsveiene, den kan også være gjenstand for batteribrann og utgjøre en brannfare i seg selv.

GJENGANGERE: Det er spesielt noen brannfeller som går igjen når risikoingeniør Sondre Zakariassen på befaring i borettslag og sameier. Foto: Storebrand

Husk å informere beboerne

Styrets ansvar gjelder imidlertid ikke bare fellesarealene, og på ett punkt strekker det seg også inn i den enkelte boenhet. Selv om den enkelte beboer har ansvar for røykvarslere og brannslukningsutstyr inne i sin egen bolig, har nemlig styret en informasjonsplikt og er pålagt å minne beboerne på hva de må huske for å ivareta brannsikkerheten. 

INFORMER BEBOERNE: Pulverapparater bør for eksempel snus opp ned minst ett par ganger i året. Foto: Johnér

Ifølge Annita Magnussen i Huseierne bør slike påminnelser sendes ut jevnlig og være en del av styrets brannvernrutiner. 

– Dersom det ofte flytter inn nye beboere, kan det være mange som ikke kjenner til informasjonen som ble gitt for fem år siden, sier Magnussen.

Husk branninstruks og brannøvelser

I tillegg til å minne beboerne om forebyggende tiltak, er det også viktig at styret forbereder beboerne på hva de skal gjøre dersom det oppstår brann.

Her er det særlig to ting styret bør tenke på: Ha på plass en branninstruks og gjennomfør regelmessige brannøvelser.

Mangler sameiet eller borettslaget en branninstruks i dag? Lag deres egen eller last ned mal fra Norsk Brannvernforening her.

Gjør en brannteknisk tilstandssjekk

Planlegger dere å gjennomføre vedlikehold eller ombygging? Også her har styret et ansvar. I en byggeprosess er selve brannsikringen entreprenørens ansvar, men styret har ansvar for at sikkerhetsarbeidet følges opp og må for eksempel passe på at brannceller ikke brytes.

Er du usikker på hvordan det står til med brannsikkerheten i dag, anbefaler Magnussen å bestille en brannteknisk tilstandssjekk.

– Da får du en rapport som du kan bruke til å avdekke nye sjekkpunkter og planlegge fremtidig vedlikehold, sier hun og legger til:

– Slik kan man også sette opp et system spesielt tilpasset sameiet eller borettslaget.

Husk dokumentasjon

Styret er som nevnt tidligere pålagt å dokumentere brannvernarbeidet, men dokumentasjon er også viktig med tanke på utskiftinger i styret.

Brannvern er et kontinuerlig arbeid, og det er ikke tilstrekkelig å lykkes kun her og nå. Magnussen anbefaler derfor å dokumentere arbeidet på en måte som gjør det enkelt for nye styremedlemmer å ta over.

– En ting er å overlevere en perm med masse god informasjon, men det er viktig å sørge for at kunnskapen overlever også.

IKKE GLEM DOKUMENTASJON: Informasjon om brannvernarbeidet kan gjerne lagres digitalt. Foto: Johnér.

For styremedlemmer som vil ha en god start på arbeidet anbefaler Magnussen et HMS-kurs, noe både Huseierne og flere andre aktører tilbyr. Hun minner samtidig om at dette arbeidet ikke utelukkende handler om brannvern.

– Det gjelder alt som angår helse, miljø og sikkert, om det så er et vindu som ofte står åpent og som man lett kan falle ut av. Ta en runde på eiendommen og se. Er det en fare for at ulykker kan skje?