Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) — pensjon, helt enkelt

OTP - obligatorisk tjenestepensjon er en pensjonsordning for dine ansatte. Du som arbeidsgiver plikter å betale et beløp tilsvarende minst to prosent av de ansatte sin lønn til pensjonssparing. De fleste arbeidsgivere i privat sektor må opprette en pensjonsordning for sine ansatte.

Med en obligatorisk tjenestepensjon (OTP) får bedriften og dine ansatte en innskuddsbasert pensjonsordning som er oversiktlig, kostnadseffektiv og enkel å administrere. Pensjonsordningen oppfyller følgende, pålagte minimumskrav:

• Bedriften betaler en fast andel av de ansattes lønn i pensjonsinnskudd.
• Det årlige innskuddet er på minimum 2 prosent av lønn inntil 12 G.
• Utbetaling starter tidligst ved 62 år, skal skje i minimum 10 år og minst til 77 år. Forutsetningen er at oppspart kapital er stor nok til å gi en årlig utbetaling på minst 0,2 G.
• Ordningen inkluderer innskuddsfritak ved uførhet. Fremtidige innbetalinger til pensjonsordningen frem til 67 år dekkes i henhold til uføregrad dersom en ansatt blir ufør.
• Bedriften dekker kostnaden ved pensjonsopptjeningen frem til pensjonsalder og så lenge den ansatte jobber i bedriften. Bedriften dekker frem til 67 år eller tidligere friskmelding for ansatt som er blitt ufør.
• Alle ansatte over 13 år skal være med i ordningen, uavhengig av stillingsprosent.
• Det kan avtales at opptak i pensjonsordningen først skal skje når den ansatte har mottatt samlet lønn som minst tilsvarer rapporteringspliktig lønn i A-meldingen.

Les mer om Lov om obligatorisk tjenestepensjon (Lovdata)

Alle bedrifter med minst én ansatt i tillegg til bedriftseieren, er pålagt å etablere en pensjonsordning. Dette gjelder også selskap som ikke er skattepliktige. Det finnes enkelte unntak for eier/innehavere i enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, er det ikke krav om etablering, men vi anbefaler alle å ha en avtale om innskuddspensjon.

Unntak for eier/innehavere i enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper

Eier/innehavere i enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper er ikke ansatte arbeidstakere i eget selskap. I disse bedriftene dukker det opp ulike problemstillinger om hvorvidt bedriften er pålagt obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller ikke, eller om det er mulighet for en bedre pensjonsordning enn det OTP (minimumsordning) gir. Dette gjelder også for små aksjeselskap.

• Enkeltpersonforetak med kun innehaver i bedriften:
  Innehaver er ikke arbeidstaker og trenger ikke etablere en pensjonsordning. Det kan etableres en innskuddsbasert pensjonsordning, men det kan ikke spares mer enn 7 prosent av beregnet pensjonsinntekt mellom 1 og 12 G (folketrygdens grunnbeløp).
• Enkeltpersonforetak med ektefeller/registrert partner:
  Ektefeller/registrerte partnere i enkeltpersonforetak (felles bedrift etter skattelovens paragraf 2-11) med deling av næringsinntekt er ikke å anse som ansatte arbeidstakere i egen bedrift. Reglene for enkeltpersonforetak med kun innehaver (se over) gjelder også slike.
• Enkeltpersonforetak med ansatte arbeidstakere:
  Bedriften er pålagt obligatorisk tjenestepensjon hvis minst én ansatt arbeidstaker har 75 prosent stilling og lønn, eller hvis sum årsverk for de ansatte som er fylt 20 år og har minst 20 prosent stilling eller mer, til sammen utfører 2 årsverk eller mer. Eier/innehaver kan velge hvorvidt han eller hun vil være medlem i pensjonsordningen, mens de ansatte MÅ tas opp i ordningen.
• Ansvarlige selskaper (ANS/DA):
  Reglene over er tilsvarende for ansvarlige selskap med to eller flere innehavere.
• Aksjeselskaper:
  Aksjeselskaper er pålagt pensjonsordning hvis bedriften har minst én ansatt arbeidstaker uten eierinteresse med minst 75 prosent stilling og lønn, eller har minst 2 ansatte arbeidstakere, med hver minst 75 prosent stilling og lønn uavhengig av eierinteresser. Aksjeselskapet er også pålagt pensjonsordning hvis summen av årsverk for de ansatte som er fylt 20 år og har minst 20 prosent stilling eller mer, til sammen utgjør minst 2 årsverk.

Dersom summen av utført arbeid av ansatte tilsvarer minst to årsverk, skal det opprettes en pensjonsordning. Grunnlaget for beregningen er ansatte som arbeider minst 20 prosent av full stilling.

Eksempler:

• 4 ansatte som hver jobber 50 prosent av full stilling vil omfattes av loven, fordi samlet utført arbeid er 2 årsverk.
• 5 ansatte som hver jobber 25 prosent av full stilling, vil til sammen utføre 1,25 årsverk. Her er det ikke krav om å opprette pensjonsordning.
• 3 ansatte som hver jobber 50 prosent, 2 ansatte som hver jobber 20 prosent og 2 ansatte som hver jobber 10 prosent av full stilling, vil heller ikke ha krav om å opprette pensjonsordning. Det skyldes at de 2 ansatte som jobber 10 prosent holdes utenfor beregningen.

Hvis bedriften er pålagt å etablere en pensjonsordning, så må den oppfylle disse minimumskravene:

• Bedriften betaler en fast andel av de ansattes lønn i pensjonsinnskudd, minimum 2 prosent av lønn inntil 12 G.
• Utbetaling starter tidligst ved 62 år. Skal skje i minimum 10 år og minst til 77 år, forutsatt at oppspart kapital er stor nok til å gi en årlig utbetaling på minst 0,2 G.
• Ordningen inkluderer innskuddsfritak ved uførhet. Dvs. at fremtidige innbetalinger til pensjonsordningen frem til 67 år dekkes i henhold til uføregrad dersom en ansatt blir ufør.
• Bedriften dekker kostnaden ved pensjonsopptjeningen frem til pensjonsalder og så lenge den ansatte jobber i bedriften. Bedriften dekker også frem til 67 år eller tidligere friskmelding for ansatt som er blitt ufør.
• Alle ansatte over 13 år skal være med i ordningen, uavhengig av stillingsprosent.
• Det kan likevel avtales at opptak i pensjonsordningen først skal skje når den ansatte har mottatt samlet lønn som minst tilsvarer rapporteringspliktig lønn i A-meldingen.

Les mer om Lov om obligatorisk tjenestepensjon (Lovdata)

Hvis det inngås en avtale om det mellom bedriften og de ansatte, kan også de ansatte betale innskudd til sin tjenestepensjonsordning. Dette må gjelde likt for alle ansatte i bedriften, og skal fastsettes i pensjonsordningens regelverk. Disse innskuddene kommer på toppen av minstekravet på 2 prosent. Eventuelle innskudd fra de ansatte kan altså ikke brukes til å oppnå minstekravene til pensjonsordningen.

Ansatte får med seg oppsparte pensjonspenger inkludert samlet avkastning videre. De vil da få et individuelt pensjonskapitalbevis. 

Når ansatte starter å ta ut pensjon, vil det bli utstedt et individuelt pensjonskapitalbevis. Dette består av all innbetalt sparing med akkumulert avkastning. Størrelsen på den månedlige pensjonsutbetalingen avhenger av pensjonskapitalbevisets størrelse og hvor lenge pensjonen skal utbetales (eksempelvis om den tidligere ansatte tar ut pensjon fra 62 år eller fra 67 år).

Oppspart sparing, inkludert samlet avkastning, går til etterlatte.

Innskuddsfritak ved uførhet er en obligatorisk del av pensjonsordningen. Det innebærer at bedriften kjøper en forsikring som sikrer at Storebrand fortsetter sparingen dersom den ansatte skulle bli arbeidsufør (sparing frem til vedkommende fyller 67 år). Innskuddsfritaket skal være i samsvar med uføregraden. Utbetales dersom arbeidsevnen har vært nedsatt med minst 20 prosent i 12 måneder.

I tillegg til selve pensjonssparingen må bedriften betale for innskuddsfritak, administrasjonskostnader og forvaltningskostnader av pensjonspengene. Bedriften betaler også arbeidsgiveravgift for alle pensjonsinnbetalinger. Etter at den ansatte har sluttet i bedriften eller har begynt å ta ut pensjon, er det den ansatte selv som betaler kostnadene.