Regine H. Mikkelsen, advokat i Arntzen de Besche, ved Nidelva i Trondheim.
Foto: Eir-Jørgen Bue/Arntzen de Besche

Generasjonsskifte i bedriften? Unngå disse fallgruvene

Manøvrer deg forbi misforståelser og familiekrangler, og sørg for en smertefri overgang til neste generasjon.

Av  Torgeir Mortensen/NewsLab
ARTIKKEL · PUBLISERT 08.04.2024

– Den avtroppende generasjonen har et særlig ansvar når selskapet overdras fra én generasjon til den neste. De må ta vare på både bedriften, de ansatte og familien, sier Regine Hoseth Mikkelsen.

UNNGÅ FALLGRUVENE: Ifølge advokat Regine Hoseth Mikkelsen er det enkelte ting du bør unngå for å få til et smidig generasjonsskifte i familiebedriften. Foto: Eir-Jørgen Bue/Arntzen de Besche

Hun er advokat i Arntzen de Besche, spesialist i selskaps- og skatterett, og jobber blant annet med generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

I mange av disse bedriftene kommer det en tid for å gi stafettpinnen videre til neste generasjon. Skiftet kan være fylt av såre følelser og sterke meninger, og er en potensiell kilde til familiefeider.

Men gjort riktig, kan du sikre et generasjonsskifte der både familien og bedriften er ivaretatt på en god måte.

Eier du en familiebedrift? Her er fire fallgruver du bør unngå hvis du ønsker å gi selskapet videre til neste generasjon:

1) Du forhaster deg

Har du bestemt deg for å gi stafettpinnen videre, er det fort gjort å forhaste seg i prosessen. Men når aksjene først er overdratt til barna dine, er det for sent å ombestemme seg. 

Sørg derfor for at generasjonsskiftet er gjennomtenkt, og at du har utforsket de ulike alternativene. Har du lyst til å fortsette å bestemme etter overføringen, er det et alternativ å fordele eierandelene i ulike aksjeklasser. Dette gir aksjonærene ulike rettigheter.

– Du kan for eksempel bestemme hvilke aksjeklasser som gir stemmerett i generalforsamlingen og hvilke som gir rett på utbytte, sier Mikkelsen.

Advokaten anbefaler samtidig at dere vurderer behovet for å inngå en aksjonæravtale, som setter føringer for både dine og barnas forpliktelser og rettigheter ved eierskapet. Den kan blant annet sørge for at eierskapet ikke går ut av familien ved dødsfall og samlivsbrudd. Dessuten er det en rekke ting du bør tenke gjennom, som for eksempel:

  • Hvilke ønsker har du for selskapet i fremtiden?
  • Hvilke følger får generasjonsskiftet for de ansatte?
  • Hvem skal sitte i styret, og hvem skal ha ansvar for daglig drift? Er det selskapets eller familiens interesser som skal veie tyngst i avveiingen mellom disse?


Ønsker du å sette sammen en attraktiv pensjons- og forsikringspakke?


2) Du venter for lenge

Et klassisk problem i generasjonsskifter er at det ikke tas grep tidlig nok, mener Mikkelsen.

– Mange venter for lenge. Noen ganger for å unngå konflikt. Da overlater du problemet til neste generasjon, noe som kan føre til at problemene blir større, sier hun og understreker at du i levende live i utgangspunktet står fritt til å bestemme hva som skjer med selskapet.

Det er viktig å ha i bakhodet at slike prosesser tar tid.

– Dette er ofte en modningsprosess. Det er ikke problemfritt å gi fra seg kontrollen, men starter du tidlig har du hånden på rattet selv, og får mer tid til strukturell tilrettelegging av selskapet, regulering av aksjonærforhold og eventuell opplæring av generasjonen som overtar.

I tillegg er det verdt å være klar over at regulatoriske forhold fort kan endre seg. Mikkelsen trekker frem diskusjonene som har gått rundt gjeninnføring av arveavgiften. 

– Det blir ikke billigere å gjennomføre et generasjonsskifte enn det er i dag.


Ønsker du hjelp til å forvalte formuen din?


3) Du undervurderer kompleksiteten

I tillegg til det følelsesmessige aspektet, innebærer et generasjonsskifte en rekke praktiske og juridiske problemstillinger. Det kan involvere omorganisering, som å etablere nye selskaper, en holdingstruktur, gjøre kapitalendringer, eller splitte eller sammenslå aksjer.

– Dere kan stå overfor en omfattende juridisk prosess, som toucher innom områder som skatt, arv og selskapsrett, sier advokaten.

Et annet spørsmål er om dette er forskudd på arv.

– Hvis verdien av aksjene senere skal gå til avkortning i arv, må dette presiseres allerede på givertidspunktet. Derfor er det lurt å formalisere gaven eller arveforskuddet i et gavebrev.

– Her er det lurt å ha med seg en rådgiver og sparringspartner på veien, og koble på denne ekspertisen tidlig.

 

4) Du kommuniserer ikke tydelig nok

Et vellykket generasjonsskifte handler for det meste om god kommunikasjon, mener Mikkelsen. Prat med familien, beskriv ønskene dine og forklar hvorfor.

Og lytt. Barna kan ha andre ønsker og planer enn du har tenkt.

– Det kan være uenigheter om visjonen eller planene for utvikling av selskapet, utbyttepolitikk, investeringer eller hvorvidt dere skal etablere dere i nye markeder. Det er heller ikke sikkert at barna ønsker å overta driften av selskapet, slik mange foreldre tror.

Mikkelsen forteller at de fleste har som utgangspunkt at barna skal arve likt.

– Men å fordele aksjene likt, er ikke alltid en rettferdig fordeling. Vi ser at det kan være store forskjeller i hvor involvert barna er i virksomheten. Du må kanskje ta hensyn til barnas interesse for driften, kompetansen deres, men også geografiske forhold. I noen selskaper har enkelte av barna vært involvert i driften lenge, hatt styreverv eller annet ansvar, mens andre barn ikke har engasjert seg for selskapet overhodet.


Ønsker du å hjelp til å sette sammen en attraktiv pensjons- og forsikringspakke?


– I slike situasjoner er det kanskje bedre at et barn tar over eierskapet til bedriften, mens et annet mottar arv på annen måte, sier hun.

I noen tilfeller må du også stille deg selv spørsmålet:

– Kanskje skal ikke bedriften gå i arv? Kanskje bør den heller selges?

Uavhengig av svaret på disse spørsmålene, er det viktig å ta vare på de ansatte i prosessen.


Fant du det du lette etter?