Om offentlig tjenestepensjon

Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i stadig endring, og fra 1.1.2020 ble det innført nye regler for opptjening til alderspensjon. Her finner du informasjon om hva dette betyr for deg.

Hovedtrekk nye regler

Nytt regelverk gir større fleksibilitet for ansatte og medfører endringer i hvordan alderspensjon opptjenes for ansatte født etter 1.1.1963. Med nytt regelverk ønsker myndighetene å oppnå at:

  • Alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.
  • AFP blir livsvarig ytelse og er ikke lenger en førtidspensjon.
  • Du kan kombinere jobb og uttak av pensjon.
  • Du kan ta fleksibelt pensjonsuttak fra 62 til 75 år (helt eller delvis). Du får bedre pensjon for hvert år du venter.
  • Legger bedre til rette for å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Alderspensjon for de født i 1963 eller senere

Fra 1. januar 2020 ble det etablert en ny opptjeningsmodell for alderspensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Denne ordningen gjelder for alle som er født etter 1.1.1963. Det er en påslagsordning hvor du tjener opp pensjon i en pensjonsbeholdning. Grunnlaget for opptjeningen til alderspensjon er den lønnen du til enhver tid har.

Pensjonsbeholdningen blir årlig tilført:

  • 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 G.
  • 18,1 prosent av lønnen for inntekt mellom 7,1–12 G

I tillegg til at pensjonsbeholdningen blir tilført nytt tilskudd årlig, blir den totale pensjonsbeholdningen regulert med økningen i folketrygdens grunnbeløp - G pr. 1. mai hvert år. 1 G er 118 620 kroner 

Du vil få opptjening til pensjonsbeholdningen hvert år fram til 75 år når du er ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning. Du kan tidligst starte utbetalingen fra din pensjonsbeholdning når du fyller 62 år. Pensjonen vil utbetales livsvarig. Du kan fortsette i stillingen din, og du vil tjene opp ytterligere pensjon. Pensjonen kan tas ut delvis, og kan økes/reduseres en gang pr år. Pensjonen vil senest bli utbetalt fra fylte 75 år.

Det er mange elementer som er av betydning ved beregning av pensjon. Det viktigste er størrelsen på pensjonsbeholdningen og tidspunktet for uttak. Pensjonsbeholdningen skal beregnes i forhold til delingstallet på uttakstidspunktet. Det medfører at jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonen din pr år.

Opptjent alderspensjon før 2020

Hvis du er født etter 1.1.1963 og har medlemskap pr 31.12.2019, beholder du retten til alderspensjon som er opptjent fram til 1. januar 2020, dvs. i den tidligere opptjeningsmodellen.

  • Pensjonsgrunnlaget vil være det du hadde pr 31. desember 2019, og blir senere regulert med lønnsveksten (G) fram til uttak av alderspensjonen.
  • Den opptjente alderspensjonen fram til 1. januar 2020 vil bli beregnet som en oppsatt pensjon.
  • Medlemstiden før 2020 skal beregnes etter en modell ut fra forholdet mellom faktisk medlemstid før 1. januar 2020, og den medlemstiden du ville ha oppnådd ved aldersgrensen, minst 30 år, men ikke mer enn 40 år.
  • Den opptjente alderspensjonen kan du ta ut fra 62 år og den kan også kombineres med inntekt.
  • Den opptjente alderspensjonen kan du bare ta ut som 100 prosent ytelse, ikke delvis. Den kan heller ikke stanses.
  • Den opptjente alderspensjonen skal fra uttakstidspunktet samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det utbetales barnetillegg for barn under 18 år. Tillegget utgjør 10 prosent av pensjonen for hvert barn. Alderspensjon med barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Særaldersgrenser

Det er ikke fastsatt hvordan pensjon for de med særaldersgrense skal beregnes i forhold til ny opptjening av alderspensjon. Derfor videreføres dagens regler inntil nye regler er vedtatt. Har du stilling særaldersgrense, og er født i 1963 eller senere, skal du få en tidligpensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, ev. avkortet i forhold til opptjeningstiden, fra du går av med pensjon og fram til 67 år. Dette er en midlertidig løsning, som i praksis betyr at du har samme rettigheter som i dag. En langsiktig løsning vil bli avklart senere.

Avtalefestet pensjon (AFP)  for de født i 1963 eller senere

Det blir innført ny AFP for deg som er født i 1963 og senere. Reglene er ikke endelig vedtatt, men forslaget er i hovedtrekk lik AFP i privat sektor.

Hovedtrekkene for ny AFP er:

  •  AFP for offentlig ansatte skal bli en livsvarig pensjon, og vil komme i tillegg til eventuell pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt.
  •  AFP-ytelsen tjenes opp ved at 4,21 prosent av all lønn inntil 7,1 G legges i en pensjonsbeholdning. Lønn fra både privat og offentlig sektor tas med fram til du fyller 62 år.
  • Kvalifikasjonskravene for ny AFP fases gradvis inn for ansatte født i 1963 -1966 med en tjenestetid på minst ti år ved uttakstidspunktet/62 år. For ansatte født i 1967 eller senere gjelder ordinære kvalifikasjonsregler, dvs. du må ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig tjenestepensjon 7 av de siste 9 årene ved 62 år.
  • AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Det vil si, jo lenger du venter med å ta ut AFP, jo høyere blir AFP-utbetalingen pr. år. AFP må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden, men det kan være en delvis ytelse.
  • AFP skal reguleres 1. mai hvert år på samme måte som alderspensjon i folketrygd

Betinget tjenestepensjon, hvis du ikke har rett til AFP

Dersom du ikke rett til å ta ut AFP, har du mulighet til å ta ut en betinget tjenestepensjon. Ytelsen kan tidligst tas ut fra 62 år. På samme måte som AFP vil ytelsen være omfattet av levealdersjustering, og ved senere uttak vil ytelsen øke pr. år.

Alderspensjon for de født før 1963

Du har som ansatt rett til å fratre med avtalefestet pensjon etter visse regler. Det gir deg mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år.

For å få pensjon ved 62 år må du:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år
  • ha hatt inntekt på minst 1 G de siste to år
  • ha minst ti år med poengopptjening i folketrygden etter fylte 50 år
  • ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine ti beste inntektsår

Det er NAV som beregner hva du vil få i AFP fra fylte 62 år. Pensjonen skal utgjøre det du ville fått i alderspensjon fra folketrygden etter gamle regler ved fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner. Pensjonen blir utbetalt fra Storebrand.
Det er også anledning til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år (se under alderspensjon). Men det er ikke anledning til å ta ut både AFP og alderspensjon i folketrygden samtidig. Her må du velge hvilken ytelse du ønsker.
Fra fylte 65 år er kravene for uttak at du må:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha ti års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år

AFP fra 65 år regnes som vanlig alderspensjon, altså 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I de tilfeller dette gir lavere pensjon enn det som var beregnet fra 62 år, beholder du den høyere pensjonen fram til 67 år.

Avtalefestet pensjon (AFP) for de født før 1963

Du har som ansatt rett til å fratre med avtalefestet pensjon etter visse regler. Det gir deg mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år.

For å få pensjon ved 62 år må du:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år
  • ha hatt inntekt på minst 1 G de siste to år
  • ha minst ti år med poengopptjening i folketrygden etter fylte 50 år
  • ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i dine ti beste inntektsår

Det er NAV som beregner hva du vil få i AFP fra fylte 62 år. Pensjonen skal utgjøre det du ville fått i alderspensjon fra folketrygden etter gamle regler ved fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på 20 400 kroner. Pensjonen blir utbetalt fra Storebrand.

Det er også anledning til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år (se under alderspensjon). Men det er ikke anledning til å ta ut både AFP og alderspensjon i folketrygden samtidig. Her må du velge hvilken ytelse du ønsker.

Fra fylte 65 år er kravene for uttak at du må:

  • være yrkesaktiv på pensjoneringstidspunktet
  • ha ti års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år.

AFP fra 65 år regnes som vanlig alderspensjon, altså 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. I de tilfeller dette gir lavere pensjon enn det som var beregnet fra 62 år, beholder du den høyere pensjonen fram til 67 år.

Tidligere pensjonsrettigheter - overføringsavtalen

Når pensjonen skal beregnes og utbetales, summeres den tiden og opptjeningen du har ved medlemskap i ulike offentlige/kommunale pensjonsordninger. Tjenestetid og opptjening hos tidligere offentlige/kommunale arbeidsgivere vil da summeres hos din siste offentlige/kommunale arbeidsgiver. Det er i dette forsikringsbeviset ikke tatt hensyn til dine eventuelt tidligere rettigheter fra offentlige pensjonsordninger. Dette vil imidlertid bli tatt hensyn til når du går av med pensjon.

Hva skjer når du slutter?

Dersom du slutter i stillingen før pensjonsalder, blir du automatisk meldt ut av pensjonsordningen. Du har i slike tilfeller opptjent en pensjonsrett som har betegnelsen oppsatt pensjon. For å få en rett til en oppsatt pensjonsrett fra den nye ordningen, må du ha vært medlem i ett år. Det omfatter samlet opptjeningstid hos forskjellige arbeidsgivere/ordninger med offentlig tjenestepensjon.

Kravet til ett års medlemstid gjelder derimot ikke for rett til oppsatt uførepensjon. Da kreves 3 års opptjening.

Medlemmer som er født i 1963 eller senere, med tjenestetid før 2020, får en oppsatt pensjonsrett for tiden før 2020 dersom samlet opptjeningstid, dvs. både tid før og etter 2020, er minst tre år.

Ved utmeldingen har du en pensjonsbeholdning som blir regulert med lønnsveksten, dvs. G. Du kan ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år.

Samordning

Pensjoner beregnet som bruttopensjoner, dvs. alderpensjoner og ektefellepensjoner beregnet etter særskilte regler, skal samordnes med folketrygdens ytelser. Derfor er det ikke mulig å forhåndsberegne pensjonene nøyaktig før pensjoneringstidspunktet.

Hva blir din samlede pensjon?

Når du blir pensjonist, vil din samlede pensjon som regel bli lavere enn lønnen du hadde som yrkesaktiv. Hva du får å leve av som pensjonist, er summen av pensjon fra folketrygden, hva du selv sparer til pensjonsalderen, og pensjon fra dine bedriftsbetalte pensjoner.

Du kan få opplysninger om din pensjon fra folketrygden hos ditt lokale NAV-kontor eller på nav.no .

Hvis du i tillegg har opparbeidet deg pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsgivere, vil du normalt motta informasjon om disse fra den pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap, pensjonskasse, stat eller kommune) hvor pensjonene er opptjent. Du kan finne mer informasjon om dine pensjonsrettigheter på norskpensjon.no