Hvorfor har private bedrifter og virksomheter offentlig tjenestepensjon?

Forklaringen er sammensatt og kan litt forenklet knyttes til tre ulike historiske forhold

• En rekke privat virksomheter, svært ofte ideelle organisasjoner, har levert tjenester til staten, helseforetak, fylker og kommuner. Dette er virksomheter innenfor helse- og sosial, undervisning, museer m.m. Historisk var det vanlig at ansatte i disse organisasjonene ble innmeld i SPK og senere ble de flyttet over til å ha offentlig tjenestepensjon i KLP ettersom avtalemotparten ble fylker og kommuner. Hoveddelen av disse virksomhetene er i dag organisert i Arbeidsgiverforeningen Virke, men det finnes også slike private virksomheter med offentlig tjenestepensjon fore eksempel i ulike landsforeninger i NHO.
• En rekke kommunale aktiviteter har i løpet av de siste 10-årene blitt organisert som egne selskaper. Disse bedriftene finner man innenfor energisektoren, men også i renovasjon m.m. Disse bedriftene beholdt ved omdanningen, eller fristillingen som det ofte ble omtalt som, en offentlig tjenestepensjon for sine ansatte. Typisk var disse ordningene i KLP, men det er også en del offentlige pensjonskasser i disse virksomhetene. Disse kommunalt eide selskapene er i dag hovedsaklig organisert i Arbeidsgiverforeningen Samfunnsbedriftene eller i ulike landsforeninger i NHO.
• Også svært mange statlige aktiviteter har de senere årene blitt organisert som egne selskaper, men fortsatt med statlig eierskap. Dette er selskaper innen transport, Vy, BaneNor, Flytoget, Avinor og Posten, eller andre områder som Norsk Tipping eller NRK. På grunn av sitt statlige utgangspunkt hadde disse virksomhetene sine tjenestepensjonsordninger i SPK. Typisk er disse virksomhetene i dag organisert i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Et valg – lukke offentlig pensjon og etablere privat tjenestepensjon?

Felles for alle disse tre gruppene av bedrifter eller virksomheter er at de har et valg; de kan velge å fortsette med offentlig tjenestepensjon for sine ansatte. Det er ingen regler som sier at fristilling eller utskillelse i seg selv formelt hindrer en videreføring av offentlig tjenestepensjon. Også SPK utviklet tidlig systemer og tariffer for å betjene bedrifter. Det er heller ikke noe formelt hinder mot at private virksomheter har offentlig tjenestepensjon. Likevel, felles for alle disse gruppene er at de også kan velge å lukke sin offentlige tjenestepensjonsordning for de eldste ansatte og gå over på en privat tjenestepensjon for de resterende ansatte. Svært mange av disse virksomhetene har gjort det.  Noen kan også velge å avvikle den offentlige ordningen helt og ta alle ansatte over på en privat ordning.

Årsaken til at det etableres en ny privat tjenestepensjonsordning er først og fremst fordi kostnadene for en privat virksomhet ved offentlig pensjon er uforutsigbare og at man i fremtiden vil kunne få kostnader for tidligere ansattes opptjente rettigheter, såkalte historiske pensjonskostnader. Dette skaper en særskilt utfordring for virksomheter som risikerer å bli avviklet eller gå konkurs, og kan bli et problem for virksomheter som tidligere har hatt mange ansatte, men som nå er færre ansatte. Det vil typisk kunne gjelde virksomheter som har avtale om leveranse til de offentlige, men som mister en slik leveranse for eksempel i en ny anbudsrunde.

Staten har innført en egen kompensasjonsordning for virksomheter som har hatt avtaler om leveranse med staten. Det er viktig at man sjekker om man er omfatte av denne. Ordningen dekker imidlertid bare perioden fram til 1.1 2019. Det er derfor fortsatt viktig å lukke den offentlige tjenestepensjonsordningen for å få kontroll på de historiske kostnadene som påløper etter 2018.

Mange av disse bedriftene og virksomhetene vil etablere en privat tjenestepensjon der kostnadsnivået i større grad er forutsigbart og der den årlige kostnaden man belastes for pensjonsordningen er ferdig betalt. Det er m.a.o. ingen framtidige kostnader for tidligere rettigheter. Dette betyr ikke at den private ordningen må være dårlig for de ansatte. Det kan utformes like gode ordninger for de ansatte innenfor regelverket for privat tjenestepensjon som det man får i offentlig tjenestepensjon.

Sjekk tariffavtalen

For de aller fleste virksomheter vil det være den tariffavtalen man er dekket av som styrer både prosessen for overgang til ny tjenestepensjon og utformingen av denne. Sjekk derfor tariffavtalen virksomheten er omfattet av som utgangspunkt for en slik prosess.

Som eksempel kan nevnes at de innenfor HUK-området i Virke er en tariffestet mulighet til å lukke en offentlig ordning for å gå over til en privat hybrid ordning. Også innenfor KS Bedrift finnes det muligheter i Bedriftsavtalen til å etablere en alternativ ordning til offentlig tjenestepensjon i form av en privat hybrid ordning. Innenfor KS Bedrift vil de som omfattes av Energiavtalene også kunne velge en innskuddsbasert ordning som alternativ til den offentlige tjenestepensjonen.

En del foretak med offentlig tjenestepensjon, for eksempel innenfor energi-området, er også organisert i NHO. Her omfatter ikke avtalene særlige regler for pensjon og bedriften står da fritt til å velge alternativer til den offentlige ordningen.

Dette gjelder også for avtalene innenfor Spekter. Et viktig unntak er Helseforetakene som selv om de er organisert i Spekter skal ha offentlig tjenestepensjons for sine ansatte. I tillegg er den lovfestede ordninger for enkelte yrkesgrupper i helse, hvor den viktigste er sykepleierordningen, som sikrer alle disse en offentlig tjenestepensjonsordning. Helseforetakene står imidlertid fritt til å organisere leveransen i en egen pensjonskasse eller kjøpe denne fra KLP eller Storebrand.