Kommuners anbud på tjenestepensjon

Enkelte større kommuner har egen pensjonskasse, men flertallet av kommunene kjøper tjenestepensjon fra et livsforsikringsselskap, som KLP eller Storebrand. Tjenestepensjon er et av kommunenes største innkjøp og omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser. Derfor er det korrekt og fornuftig å sjekke hva som er den beste avtalen for kommunen gjennom en anbudsprosess. Å gjennomføre anbud kan ha stor økonomisk betydning for kommunen.

Likevel diskuteres det om kommunene har en plikt etter regelverket om offentlige anskaffelser til å ta pensjonsordningen ut på anbud. I denne debatten fremmes det ulike vurderinger av regelverket, men også mer politiske synspunkter som for eksempel at anbud er uhensiktsmessig eller tungvint. 

Pensjonskontorets veileder* slår imidlertid fast at: 
«Når kommunen vurderer hvilket livsforsikringsforetak som skal forvalte pensjonsordningen, eller om den vurderer å legge ned sin pensjonskasse og flytte pensjonsordningen til et livsforsikringsforetak, må anskaffelsesregelverket følges.» 

Videre heter det: 
«At kjøp av pensjonstjenester er underlagt anskaffelsesregelverket følger både av praksis og av regelverket selv. Forutsatt at kommunen ønsker å kjøpe pensjonstjenester fra et annet rettssubjekt, vil valget av leverandør altså være underlagt regelverket om offentlige anskaffelser." (veilederen 2022 s. 55). 

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har i flere saker kommet frem til at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse for innkjøp av kommunal tjenestepensjon**. Hvor ofte en ordning bør tas på anbud er ikke spesifisert i regelverket. Ut fra saker som klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tatt stilling til er det vanlig å anta at det bør skje med om lag 8 til 10 års mellomrom. 

Vesentlige endringer gjør at avtalen må lyses ut på nytt

Kapittel 28 i forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) slår fast at det må gjennomføres nytt anbud ved "vesentlige endringer" i kontrakten. Storebrand har fått utført en juridisk vurdering av om eksisterende pensjonsavtaler må ut på anbud igjen fordi det har skjedd endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene. 

Denne vurderingen konkluderer med at endringene som ble gjort i offentlig tjenestepensjon fra 2020 er så store at kommunene plikter å sette eksisterende pensjonsordninger på anbud. Dette gjelder selv om avtalene opprinnelig ble inngått før 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft og EUs regler om offentlige anskaffelser ble gjort gjeldende i Norge. Plikten til anbudsutsetting forsterkes av andre endringer som har skjedd i ordningene etter 1994, blant annet endringer i forsikringslovgivningen for å legge til rette for konkurranse i 2004: 

• Ny offentlig tjenestepensjon og innføringen av en påslagsmodell fra 2020 medfører en fullstendig omlegging av pensjonsordningen slik at eksisterende kontrakters overordnede karakter endres. Ingen av endringshjemlene i FOA § 28-1 er anvendelige. Dermed innebærer innføringen av ny påslagsmodell en plikt for alle offentlige oppdragsgivere til å konkurranseutsette eksisterende pensjonsavtaler. 
• Konklusjonen er om mulig enda sikrere for pensjonsavtaler som er inngått før markedet ble ytterligere tilrettelagt for konkurranse i 2004. 
• Plikten til konkurranseutsetting gjelder både avtaler om offentlig tjenestepensjon inngått før EØS-avtalen (1. januar 1994) og avtaler som er inngått senere, ettersom endringene i 2004 og 2020 både hver for seg og til sammen innebærer vesentlige endringer i de opprinnelige avtalene. 
• Andre forhold kan også gi krav om å gjennomføre anbudskonkurranse. Det mest relevante eksempelet er kommunesammenslåinger, som medfører endringer av avtaleforholdene.

Anbud gir bedre innkjøp

Å gjennomføre en anbudskonkurranse er et virkemiddel for å oppnå besparelser og frigjøre ressurser som kan brukes til å bedre tjenestene til innbyggerne i kommunen. Et sitat fra KS-advokatenes vurdering av "Kommunesammenslåinger og anskaffelsesregelverket"*** illustrerer dette på en god måte: 

«Avslutningsvis vil vi også minne om at det ofte kan være fordeler ved å bryte opp eksisterende leverandørrelasjoner og utlyse nye konkurranser. Konkurranse om kontrakter vil i mange tilfeller kunne gi bedre og rimeligere leveranser.» 

For de aller fleste innkjøp vil anbud være selvsagt. Ingen kommuner vil kjøpe inn forsikringstjenester eller rådgivertjenester uten at det er gjennomført anbudsprosesser. Også kommunale pensjonskasser vil benytte anbud for å kjøpe inn systemtjenester eller kapitalforvaltning, selv om selve pensjonsleveransen er i egenregi. I Pensjonskontorets veileder**** sies det for eksempel svært tydelig at valg av rådgivertjenester ved anbud om pensjon skal settes ut på anbud. Dette er nettopp for å sikre de beste og rimeligste tjenestene. 

* Pensjonskontorets Pensjonsveileder ble første gang gitt ut i 2006. Den er en innkjøpsveileder for kommunal tjenestepensjon. I tillegg er det utarbeidet et konkurransegrunnlag til bruk ved innkjøp av kommunale tjenestepensjonsordninger innen KS’ tariffområde. Pensjonsveilederen har blitt oppdatert og fornyet hvert år med tidsaktuelle temaer.

** Konkurransetilsynet, rapport 2/2010. 

*** Kapittel i rapporten Digitale konsekvenser av kommunesammenslåing utarbeidet av PA Consulting 2016, oppdatert 5. april 2018 av KS advokatene ved Kristine Vigander, Beatrice Dankertsen Hennyng og Kristine Røed Brun. 

**** Siste versjon er pensjonsveilederen for 2023