Kommuners anbud på tjenestepensjon

Pensjonsavtalen omfattes av anskaffelsesreglene. Valget av pensjonsleverandør påvirker ikke de ansattes rett til pensjon etter tariffavtalen, men kan ha stor økonomisk betydning for kommunen.

Enkelte større kommuner har egen pensjonskasse. Flertallet av kommunene kjøper tjenestepensjon fra et livsforsikringsselskap, som KLP eller Storebrand. Tjenestepensjon er et av kommunenes største innkjøp og omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser på samme måte som andre innkjøp.

I flere kommuner diskuteres det om man har en plikt etter regelverket om offentlige anskaffelser til å ta pensjonsordningen ut på anbud. I denne debatten fremmes det ulike vurderinger av regelverket, men også mer politiske synspunkter som for eksempel at anbud er uhensiktsmessig eller tungvint.

Pensjonskontorets veileder slår klart fast*:

«Dersom kommunen vurderer å flytte sin tjenestepensjonsordning til et annet livsforsikringsforetak enn i dag, eller å legge ned sin pensjonskasse og flytte til et livsforsikringsforetak, må anskaffelsesregelverket følges.»

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har også i flere saker kommet frem til at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse for innkjøp av kommunal tjenestepensjon**. Hvor ofte en ordning bør tas på anbud er ikke spesifisert i regelverket. Det er imidlertid ut fra saker som klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tatt stilling til vanlig å anta at det bør skje med om lag 8 til 10 års mellomrom.

Vesentlige endringer gjør likevel at avtalen må lyses ut på nytt

Kapittel 28 i forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) slår fast at det må gjennomføres nytt anbud ved "vesentlige endringer" i kontrakten. Storebrand har fått utført en juridisk vurdering av om eksisterende pensjonsavtaler må ut på anbud igjen fordi det har skjedd endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Denne vurderingen konkluderer med at endringene som ble gjort i offentlig tjenestepensjon fra 2020 er så store at kommunene plikter å sette eksisterende pensjonsordninger på anbud. Dette gjelder selv om avtalene opprinnelig ble inngått før 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft og EUs regler om offentlige anskaffelser ble gjort gjeldende i Norge. Plikten til anbudsutsetting forsterkes av andre endringer som har skjedd i ordningene etter 1994, blant annet endringer i forsikringslovgivningen for å legge til rette for konkurranse i 2004:

  • Ny offentlig tjenestepensjon og innføringen av en påslagsmodell fra 2020 medfører en fullstendig omlegging av pensjonsordningen slik at eksisterende kontrakters overordnede karakter endres. Ingen av endringshjemlene i FOA § 28-1 er anvendelige. Dermed innebærer innføringen av ny påslagsmodell en plikt for alle offentlige oppdragsgivere til å konkurranseutsette eksisterende pensjonsavtaler.
  • Konklusjonen er om mulig enda sikrere for pensjonsavtaler som er inngått før markedet ble ytterligere tilrettelagt for konkurranse i 2004.
  • Plikten til konkurranseutsetting gjelder både avtaler om offentlig tjenestepensjon inngått før EØS-avtalen (1. januar 1994) og avtaler som er inngått senere, ettersom endringene i 2004 og 2020 både hver for seg og til sammen innebærer vesentlige endringer i de opprinnelige avtalene.

Anbud gir bedre innkjøp

Anbudsutsettelse handler ikke bare om å følge regelverket, men også om hvordan kommunen kan sikre best mulige leveranser. Å gjennomføre en anbudskonkurranse er et virkemiddel for å oppnå besparelser og frigjøre ressurser som kan brukes til å bedre tjenestene til innbyggerne i kommunen.
Et sitat fra KS-advokatenes vurdering av "Kommunesammenslåinger og anskaffelsesregelverket"*** illustrerer dette på en god måte:

«Avslutningsvis vil vi også minne om at det ofte kan være fordeler ved å bryte opp eksisterende leverandørrelasjoner og utlyse nye konkurranser. Konkurranse om kontrakter vil i mange tilfeller kunne gi bedre og rimeligere leveranser.»

For de aller fleste innkjøp vil anbud være selvsagt og ikke gjenstand for diskusjon. Ingen kommuner vil kjøpe inn f. eks. forsikringstjenester eller rådgivertjenester uten at det er gjennomført anbudsprosesser. Også kommunale pensjonskasser vil benytte anbud for å kjøpe inn systemtjenester eller kapitalforvaltning, selv om selve pensjonsleveransen er i egenregi. I Pensjonskontorets veileder**** sies det for eksempel svært tydelig at valg av rådgivertjenester ved anbud om pensjon skal settes ut på anbud. Dette er nettopp for å sikre de beste og rimeligste tjenestene:

«Tjenestekjøp/kjøp av rådgivningsoppdrag fra private aktører omfattes av anskaffelsesregelverket. Dette har den virkning at anskaffelsesregelverket må følges når kommunen har behov for å la seg bistå av konsulenter i forbindelse med etablering av pensjonsordninger.»

* Pensjonskontorets Pensjonsveileder ble første gang gitt ut i 2006. Den er en innkjøpsveileder for kommunal tjenestepensjon. I tillegg er det utarbeidet et konkurransegrunnlag til bruk ved innkjøp av kommunale tjenestepensjonsordninger innen KS’ tariffområde. Pensjonsveilederen har blitt oppdatert og fornyet hvert år med tidsaktuelle temaer. Se 2020-versjonen av pensjonsveilederen

** Konkurransetilsynet, rapport 2/2010.

*** Kapittel i rapporten Digitale konsekvenser av kommunesammenslåing utarbeidet av PA Consulting 2016, oppdatert 5. april 2018 av KS advokatene ved Kristine Vigander, Beatrice Dankertsen Hennyng og Kristine Røed Brun.

**** Siste versjon er pensjonsveilederen for 2020


  Fant du det du lette etter?