Kommunal tjenestepensjon – historikk

De første kommunale pensjonsordningene

Allerede i 1901 etablerte kommuner pensjonsordninger for sine ansatte. De første årene ble det opprettet pensjonskasser både i Aker og Kristiania, og kommuner kunne etablere pensjonsforsikring i forsikringsselskapet Norske Folk (som senere gikk inn i Storebrand). De fikk sin første kommune, Asker, som kunde allerede i 1939, etterfulgt av Voss i 1942. 

Norske Folk var eid av livsforsikringsselskapene for å drive med tjenestepensjon. I 1946 vedtok KS (daværende Norges Herredsforbund) å opprette et gjensidig livsforsikringsselskap som leverte tjenestepensjon til kommunene, og i 1949 ble KLP etablert.

Omfanget øker

I årene som fulgte levde KLP side om side med kommuners egne pensjonskasser, Norske Folk og andre tilbydere av pensjonsforsikringer. For kommunene var tjenestepensjon frivillig, og det var relativt få kommuner som hadde tjenestepensjon. Først på 1970-tallet økte omfanget, da de første tariffavtalene om dette kom på plass.

KLP og Norske Folk deler pensjonsmarkedet

I 1980 ble KLP og Norske Folk enige om å dele markedet i to. KLP skulle tilby pensjon i kommunal sektor og Norske Folk i privat sektor (den såkalte akkvisisjonsavtalen). Med denne avtalen var det ingen konkurranse i markedet for kommunal pensjon. Selv om delingen av markedet varte bare i knapt et tiår, fikk avtalen stor betydning i og med at kommuner uten pensjonskasse nå alle var i KLP, og private bedrifter i Norske Folk.

Prinsippet om konkurranse

Ved inngangen til 1990-tallet endret situasjonen seg, da prinsippet om konkurranse også i livsforsikring ble etablert og det ble innført nye lovregler om bl.a. flytterett. Inntil midten av 1990-tallet fantes det 17 selvstendige pensjonskasser i kommunal sektor, og det var naturligvis få kommuner som hadde forsikret sin pensjonsordning i andre selskaper enn KLP. På midten av 90-tallet begynte Storebrand og andre selskaper å bli mer aktive i markedet, og enkelte kommuner flyttet fra KLP. 

Det nye pensjonsmarkedet

I 1998 stilte tariffavtalen et nytt krav om at forsikringspremiene i kommunal tjenestepensjon skulle være alders- og kjønnsnøytrale. Det var imidlertid uenighet om hvordan denne bestemmelsen skulle forstås. KLP hadde dispensasjon fra forsikringsvirksomhetsloven for å kunne tilby pensjonsforsikring med alders- og kjønnsnøytral premie. 

Flere leverandører

Fagbevegelsen mente de private selskapenes tilbud var i strid med tariffavtalen og fikk i oktober 2002 medhold i Arbeidsretten. Forsikringsvirksomhetsloven ga ikke de private selskapene adgang til å tilby et produkt med alders- og kjønnsnøytral premie. Etter dommen fikk selskapene dispensasjon fra loven slik at de kunne fortsette å tilby kommunene sine pensjonsprodukter, men da med endret premieberegning.

I desember 2003 ble det vedtatt endringer i forsikringsvirksomhetsloven, med et eget kapittel for kommunale pensjoner, slik at det ikke lenger var nødvendig med dispensasjon fra loven for å tilby pensjoner til kommunene. Dermed ble prinsippet om konkurranse og flere leverandører til kommunene igjen bekreftet av myndighetene.

Endringer i markedet – mellomspillet

Både konkurranseforholdene og andre begivenheter har bidratt til store endringer. I første rekke for KLP, men også for markedet som helhet. Tidligere utgjorde styret i KS generalforsamlingen i KLP, noe som ble endret i 1999. Konkurransen i det kommunale markedet førte til at flere medlemskommuner skiftet pensjonsleverandør. Det var derfor ikke lenger naturlig at KS skulle representerte eiersiden i KLP. 

Våren 2001 var det i tillegg tvil om KLP oppfylte lovens minstekrav til kapitaldekning. Dette hadde dels sammenheng med fallet i aksjekursene og dels den sterke lønnsveksten hos kundene. KLP sendte derfor senere samme år ut krav om tilleggspriser på 2,5 milliarder kroner for å sikre selskapets økonomiske stilling. Mange kunder valgte å forlate selskapet ved utgangen av året. Problemene i 2001 var trolig også en av faktorene bak forslaget om å omdanne KLP til et AS. 

Pensjonskasser i 120 år

På grunn av usikkerhet rundt fremtidig offentlig tjenestepensjonsordning, europeisk solvensregulering og få kommuner som valgte å gå på anbud, valgte Storebrand og DNB å ikke satse på kommunal tjenestepensjon etter 2012. Begge selskapene var i realiteten ute av markedet perioden mellom 2012 og 2019, og KLP ble da ikke disiplinert av konkurranse fra andre livsforsikringsselskaper. Helt uten konkurransepress har KLP likevel aldri stått, for egen pensjonskasse har alltid vært et alternativ. Det har vært aktive kommunale pensjonskasser i Norge i nesten 120 år. I tillegg har Oslo Pensjonsforsikring i alle årene levert offentlig tjenestepensjon til ansatte i Oslo kommune.

Egne pensjonskasser er ikke et reelt alternativ for alle kommuner, blant annet fordi man må stille med mye egenkapital. Mange kommuner har heller ikke tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å følge opp en egen pensjonskasse. Egne pensjonskasser er dermed hovedsakelig et alternativ for store kommuner og foretrekkes av mange av de største kommunene. Syv av landets åtte største kommuner har egne pensjonskasser i dag (og 16 av landets 30 største). I dag har om lag en tredel av de ansatte i kommunene tjenestepensjon i ordninger utenfor KLP.  Disse oppfyller også tariffavtalens krav til kjønns- og aldersnøytralitet selv om de står utenfor KLPs fellesordning.

Storebrand tilbake

I 2019 besluttet Storebrand å levere kommunal tjenestepensjon igjen. Selskapet har hele tiden hatt kunder med offentlig tjenestepensjon, men beslutningen medførte nye investeringer i produkter og løsninger for offentlig pensjon.

Bakgrunnen for Storebrands gjeninntreden var avklaringen av hva som skulle være fremtidens pensjonsordning for kommunalt ansatte, med virkning fra 2020. Dette skapte forutsigbarhet og den nye påslagsmodellen for de som er født etter 1962 ligner svært mye på en privat (hybrid) tjenestepensjonsordning. Storebrand kan dermed benytte erfaring, kompetanse og systemløsninger fra privat tjenestepensjon.

Samtidig besluttet man også å tilby dagens brutto-pensjon videre, for å kunne levere et helhetlig pensjonstilbud om tjenestepensjon til kommunene, som oppfyller hovedtariffavtalens krav både når det gjelder brutto-ordningen og den nye påslagsordningen. Storebrand har etablert en egen fellesordning for kommuner og virksomheter som dermed oppfyller tariffavtalens krav til kjønns- og aldersnøytralitet.


  Fant du det du lette etter?